Gå til sidens hovedinnhold

Norges Bank skremmer låntakerne: Smellen blir mye mindre enn fryktet

For de fleste låntakerne betyr Norges Banks rentskremsler mye mindre enn de kunne frykte.

Norges Bank varslet på forrige rentemøte fire renteøkninger det nærmeste året og at en typisk boliglånsrente kunne ligge på 3 prosent i 2024. I dag er gjennomsnittsrenten på ca. 1,75 prosent. Betyr det at lånet ditt på 2 millioner blir 25.000 kroner dyrere om tre år (2 mill.*0,0125)?

Nei da, slapp av, i hvert fall ikke for de som har annuitetslån, og det har de aller fleste. I et annuitetslån er summen av renter og avdrag - terminbeløpet du betaler hver måned- konstant i hele perioden. Men det forutsetter at renten er den samme gjennom hele løpetiden, noe den aldri er.

- I formelen for å beregne annuitetslån ligger det at avdragsdelen skal øke i samme takt som nivået på renten i hele lånets løpetid. Det betyr at når renten økes, må avdragene starte på et litt lavere nivå. Dermed blir avdragsdelen lavere enn den var før renteøkningen, forklarer Rune Pedersen i Smarte Penger overfor Nettavisen.

Les også: Varsler smell for boligeiere

Lavere avdrag

Det fine i et annuitetslån er derfor at økte renter vil ha en effekt i form av en forskyvning mellom det du betaler i renter og avdrag. Som illustrasjonen under viser, er rentedelen i et annuitetslån klart størst til å begynne med.

- De aller fleste har annuitetslån som gir like terminer over hele lånets løpetid. Her betaler man større og større avdrag med tiden, mens rentene er størst i starten før de blir mindre med lånets løpetid, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Derfor slipper du unna med en god del mindre i belastning enn det renteøkningen tilsier. Utgangspunktet er et annuitetslån som skal nedbetales over 25 år. Rentesatsen er i dag 1,75 prosent. Hvor mye mer må du punge ut med i måneden hvis renten stiger til 3 prosent?

Les også: Sbanken-kundene flykter til Bulder Bank: – Eventyrlig

Halvparten

Ikke så mye som du kunne frykte. I tabellen under har vi satt opp de månedlige utgiftene (terminbeløpet) i dag for lån mellom 1 og 5 millioner, samt de økte innbetalingene per år, før og etter skatt. Skattefradraget tar noe av de økte rentekostnadene.

  • For et lån på eksempelvis 2 millioner kroner øker det månedlige terminbeløpet med ca. 1250 kroner og med snaue 12.400 kroner i året etter skatt.
  • For et annuitetslån på 5 millioner er månedsøkningen på drøyt 2200 kroner, 31.000 kroner i året etter skatt.


Den reelle økningen etter skatt er temmelig nøyaktig halvparten av det du kunne frykte.

- Grunnen til at de fleste velger annuitetslån, er fordi det gir en forutsigbar økonomi ved at du betaler det samme hver måned. Men, det mange ikke tenker over, er at prislappen du betaler er høyere enn om du hadde valgt serielån, sier Sandmæl.

Les også: Lånekassen skrur opp renten på fastrente - for tredje gang i år

Konstante avdrag

I et serielån er avdraget konstant i lånets løpetid. Du betaler renter ut fra det til enhver tid gjenstående lånebeløpet. Rentebelastningen faller derfor gradvis. Terminbeløpet til å begynne med er en god del høyere enn i et annuitetslån.

- Serielån egner seg mer for folk som tåler å betale mer på lånet i starten, gjerne godt voksne. Etter hvert som lånet blir mindre, blir også terminbeløpet mindre, det kan eksempelvis være kjekt mot pensjonsalder, sier Sandmæl

En klar ulempe ved annuitetslån er at du betaler mer i renter over lånets løpetid, og ulempen er selvfølgelig større desto høyere lånet er. For lån mellom 2 millioner og 5 millioner snakker vi om fra 93.000 kroner til 230.000 kroner i høyere renteinnbetalinger over 25 år enn ved et tilsvarende serielån.

Sandmæl sier at mange strekker også boliglånet sitt over maksimalt antall år, uten å tenke over at det blir dyrere.

Stresstesting

- Jeg råder alle til å stressteste økonomien sin. Ikke lån mer enn at du kan takle en renteoppgang, en inntektsreduksjon eller et samlivsbrudd. Ha alltid en buffer i tilfelle uforutsette utgifter, råder DNBs forbrukerøkonom-

Hun anbefaler også låntakere å sammenlikne renten i flere banker, men prøv først å forhandle ned renten der du er kunde.

- Vurdér hvilket lån du skal ta ut fra din økonomiske situasjon, om det er et serielån, annuitetslån eller et fastrentelån. Nå som renten skal klatre oppover, kan det også være lurt å lage sin egen fastrente ved å betale ned mer i dag. Slik venner du forbruket ditt til en høyere rente.

Gjenåpning

Nettavisen konfronterte under det seneste rentemøtet sentralbanksjef Øystein Olsen med hvorfor er det så viktig å få satt opp renten såpass hyppig fremover

- Det skjer en gjenåpning av samfunnet. Veksten har kommet tilbake og enda raskere enn det vi la til grunn i mars. Nå er det klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres.

- Arbeidsledigheten vil gå videre ned til under 3 prosent i inneværende år, og ifølge våre anslag i løpet av neste år komme ned mot nivåer før pandemien. Det er så klare tegn nå at vi har forsert og fremskyndet renteøkningen med større sannsynlighet enn det bildet vi tegnet i mars, svarte sentralbanksjefen.

- Hvor sikre er dere på at låntakerne tåler disse renteoppgangene?

- De tåler den på den måten at den høye gjelden er godt dokumentert i vårt materiale.

På tvers

- Men rentefølsomheten til låntakerne er mye høyere nå med den høye gjelden?

- Det er helt riktig, men vi hensyntar dette så langt som analysematerialet rekker. Det kan være enkeltpersoner som har lånt for mye, men da har de gått litt på tvers av de rådene og formaningene og praksisen som bankene skal følge.

- Da skal låntakerne teste på renteøkninger som er langt utover 1 prosentpoeng, svarte Olsen, med referanse til kravene i boliglånsforskriften.

Og noe særlig høyere renter enn de nye anslagene til Norges Bank tilsier, blir det ikke. På spørsmål om 3 prosent er en normal boliglånsrente i årene fremover, svarte sentralbanksjefen:

- La meg starte i en annen ende: Når styringsrenten er kommet opp i over 1,5 prosent mot slutten av prognoseperioden, er det nær det vi kan tallfeste som en normal styringsrente. Da følger egentlig svaret på ditt spørsmål, men det kan være andre forhold som påvirker forskjellen.