Norges Bank er ute med sin seneste rapport om den finansielle stabiliteten i Norge. I disse årlige rapportene analyserer sentralbanken hva som utgjør de største truslene mot norsk økonomi.
Det sentralbanken vurderer som mest alarmerende, er basert på historiske erfaringer av hva som har forårsaket tilbakeslag og finansiell uro.
Og i år som i fjor er det husholdningenes høye gjeld som får fargen rødt, det mest alvorlige farenivået.
Norges Bank advarer i 2019-rapporten mot at den høye gjelden til husholdningene er farlig ved brå og markerte endringer i rentene, i boligprisene eller i husholdningenes inntekter.
Les også: Husholdningene skylder 3555 milliarder - Gudskjelov at renten er lav
Systemrisiko
Det er en fare for at mange husholdninger strammer inn på forbruket samtidig, og det utgjør en risiko for hele det norske økonomiske systemet. Det var dette som skjedde under bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet.
Et lavere forbruk reduserte den gangen bedriftenes inntjening og evnen til å betjene gjeld. Det påførte i neste omgang bankene store tap på bedriftslån, som var den viktigste årsaken til bankkonkursene på begynnelsen av 90-tallet.
Et spesielt faretegn nå er at husholdningenes gjeld siden 1996 har vokst raskere enn inntektene. Veksttakten er imidlertid kommet ned på drøyt 5 prosent på årsbasis.
På verdenstoppen
Den høye gjeldsveksten har bidratt til stadig høyere gjeldsbelastning for husholdningene. Gjelden utgjør i gjennomsnitt om lag 240 prosent av det de sitter igjen med etter skatt. Norge er helt på verdenstoppen i gjeld blant husholdningene.
Veksten i husholdningenes inntekter har imidlertid økt. Norges Bank skriver at det økte rentenivået og en fortsatt moderat boligprisvekst vil dempe gjeldsveksten videre.
Rentebelastningen, det vil si andelen av inntekten som går til å betjene renter på lån, er dessuten historisk lav. Det skyldes lave utlånsrenter. Men Norges Bank har det seneste året hevet styringsrenten fire ganger med til sammen 1 prosentpoeng, slik at rentebelastningen fra høsten 2018 har økt noe.
Større utslag
Faren er at den høye gjeldsbelastningen gjør at renteøkningen slår hardere for husholdningene enn tidligere. Andelen av inntekten som går til å betjene renter og normale avdrag på lån, er allerede høy.
Denne såkalte gjeldsbetjeningsgraden er på samme nivå som før finanskrisen i 2008 og bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Norges Bank advarer mot at gjeldsbetjeningsgraden signaliserer en høy risiko i temperaturkartet, med andre ord rødt.
Norges Bank er ikke alene om å rope varsko for den høye norske husholdningsgjelden og også høye boligpriser. Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) advarte før sommeren finansminister Siv jensen (Frp) om det norske boligmarkedet.
Men takket være en lavere boligprisvekt det seneste året, er farenivået lavere enn i 2018-rapporten fra Norges Bank.
Farenivå: oransje
De to andre varselklokkene fra sentralbanken er høye boligpriser og høye priser på næringseiendom. Her er fargekoden oransje, det nest høyeste farenivået. Når farenivået vurderes som oransje eller rød, vil Norges Bank vurdere å gi råd om tiltak.
Næringseiendom utgjør den største utlånssektoren i norske banker på bedriftssiden.
Les også: EØS-avtalen, usikkerhet det siste vi trenger
Norges Bank skriver ellers i rapporten at sårbarheter kan forsterke finansiell uro og økonomiske tilbakeslag. En liten åpen økonomi som den norske vil ofte rammes av det som skjer i utlandet.
Økonomiske eksperter har i høst vært spesielt opptatt av handelskrigen mellom USA og Kina og britenes utmeldelse av EU - brexit. Dette er internasjonal uro som kan være negativt for norsk økonomi.