Gå til sidens hovedinnhold

Norges Bank slår alarm om nordmenns gjeld

Norges Bank er tirsdag ute med sin årlige analyse av den finansielle stabiliteten i Norge.

I disse rapportene analyserer sentralbanken sårbarheten og risikoen for norsk økonomi, som bankenes soliditet, utlånsvekst, husholdningenes gjeld og boligpriser. Det handler om risiko i det finansielle systemet.

Litt mer folkelig sagt: Hvor ligger faren for store ubalanser og skjevheter i norsk økonomi med fare for store banktap.

I fjorårets rapport slo Norges Bank alarm, den høye gjelden til husholdningene fikk rødt faresignal og utgjorde den største trusselen. Norge ligger på verdenstoppen i privat gjeld.

I årets rapport skriver Norges Bank at finanssystemet har klart seg godt under koronapandemien. Det skyldes støttetiltakene fra myndighetene.

Les også: Vi må regne med nullrente i lang tid fremover

Stor usikkerhet

Men det er er stor usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og dermed for følgene for økonomien og finansmarkedene. Utsiktene for finansiell stabilitet er derfor noe svekket. Det betyr at det er økt risiko for at bankene og finansselskapene kan gå på større tap.

Den høye gjelden i husholdningene og de høye eiendomsprisene utgjør fremdeles de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet, eller banksystemet om man vil.

En rekordhøy gjeld gjør husholdningene sårbare for både inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall. Norges Bank skriver i årets rapport at det er en fare for at mange husholdninger strammer inn på forbruket samtidig. Det vil ikke være bra for bankene, fordi bedriftene da tjener mindre penger.

Gjeldsveksten har riktig nok falt noe siden 2017, men veksten har nå flatet ut. Boligprisene er på et høyt nivå etter å ha vokst mer enn husholdningenes inntekter over lang tid. Dersom boligprisene fortsetter å vokse raskt, kan sårbarheten øke.

Rekordlavt

Norges Bank har satt ned styringsrenten til rekordlave 0 prosent. Det gjør det enklere å betjene gjeld for både husholdninger og foretak og reduserer faren for at husholdningene må kutte kraftig i forbruket.

Unngår de det, er det bra for bedriftenes inntjening, som igjen demper bankenes tapsrisiko. Men de rekordlave rentene kan over lang tid bidra til økt gjeldsoppbygging og sterk prisvekst for både eiendom og verdipapirer. Det er ikke bra for stabiliteten i økonomien.

Siden mai har det vært tegn til bedring i norsk økonomi. Aktivitetene har tatt seg opp, men nivået er fortsatt lavere enn det var før pandemien. Ekspertene venter at verdiskapningen i norsk økonomi kan falle med 3-3,5 prosent i år. Disse anslagene ble gitt før den delvise nedstengingen som gjelder de nærmeste ukene.

Les også: Høies tordentale: Redd disse skrekkscenene kommer til Norge

Økt smittespredning

Men det er stor usikkerhet om utviklingen fremover, både på kort og lang sikt. Smittespredningen har igjen økt, både ute og hjemme. Det er derfor innført flere nye smitteverntiltak, som gjelder fra i dag.

Oljeprisfallet gjorde at at bankene tok tore nedskrivinger på utlån i første halvår. DNB hadde rekordavsetninger.

Norges Bank advarer mot at fremover kan tapsavsetningene øke også i andre næringer. Det positive er at næringene som så langt er hardest rammet av koronapandemien, ikke er de med mest banklån.

Reklame

Har vært utsolgt i 14 år: Nå er den endelig på lager igjen

Kommentarer til denne saken