Gå til sidens hovedinnhold

Norges Bank smeller til: Fem til seks renteøkninger i vente

Norges Bank kliner til og fremskynder første renteheving til høsten 2021. Det ligger an til fem til seks renteøkninger de nærmeste årene.

Norges Bank holder styringsrenten uendret på 0 prosent, og det er helt i tråd med markedsforventningene. Men nå blir det en økning allerede i år.

– Utsiktene og risikobildet tilsier samlet sett en fortsatt ekspansiv pengepolitikk. Når det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, vil det igjen være riktig å heve styringsrenten gradvis fra dagens nivå, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i en pressemelding torsdag.

Slik komiteen i Norges Bank nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i løpet av andre halvår i år. Da går det mot den første økningen på 0,25 prosentpoeng.

Les også: Smell for fastrentelån: Nå har nordmenn dårlig tid

Nesten 3 prosent

Norges Bank ser for seg at styringsrenten kan ligge på mellom 1,25 prosent og 1,5 prosent i 2024. Det betyr fem-seks rentehevinger fremover. Sentralbanken skriver at markedet priser inn en styringsrente på 1,5 prosent ved utgangen av 2024. Det er litt høyere enn prognosen for styringsrenten i denne rapporten.

Dette er visualisert i grafen under, der den øverste kurven angir forventede boliglånsrenter de neste tre årene. Den nederste kurven skisserer styringsrenten, som stiger til opp mot 1,5 prosent. Det er så sammenliknet med anslagene i den forrige rapporten fra desember.

Øystein Olsen & Co ser for seg at den gjennomsnittlige boliglånsrenten vil holde seg nær dagens nivå en periode fremover. Deretter venter sentralbanken at boliglånsrenten øker, som følge av at styringsrenten blir satt opp.

I 2024 anslår Norges Bank at boliglånsrenten vil være 2,8 prosent, og det er en litt større oppgang enn i forrige rapport. I den forrige rapporten fra desember indikerte Norges Bank en gjennomsnittlig boliglånsrente i 2023 på 2,5 prosent. I dag er snittrenten 1,75 prosent.

En renteøkning på 1 prosentpoeng tilsier i utgangspunktet 20.000 kroner i økte renteutgifter før skatt for et boliglån på 2 millioner kroner. Etter skatt er økningen på 15.600 kroner, 1300 kroner i måneden.

Reklame: Slik forhandler du med banken din om fortsatt lav rente

Ikke presis

Ved rentemøtet i desember skrev Norges Bank at styringsrenten mest sannsynlig blir liggende på dagens nullnivå en god stund fremover. Prognosen i desember innebar en uendret rente i over ett år, sannsynligvis til første kvartal 2022.

Spenningen i markedet har vært om Norges Bank vil fremskynde renteøkningene fra første kvartal neste år til desember i år, og kanskje også til september. Så spesifikk er ikke Norges Bank i sine formuleringer, men det er de to månedene som peker seg ut, fordi da er det ordinære rentemøter.

Sannsynligheten for en heving i september er 50 prosent. Nordea Markets skriver i en kort kommentar at signalene tyder på desember, med en liten mulighet at den første økningen kommer allerede i september.

Les også: Harald Magnus Andreassen: – Slik blir Norge etter gjenåpningen

Tidlig ute

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener det er 40 prosent sannsynlighet for en økning i september. For desember er sannsynligheten i rentemarkedet nå hundre prosent.

- Det mest overraskende er at de var såpass tidlig ute. Kommer det flere positive nyheter, øker det sjansen for september, uttalte Aamdal på et webinar torsdag. Rentemarkedet er enda litt mer aggressive enn Norges Bank.

- Vi synes Norges Bank kunne ha tatt i litt mer. Uten skjønn hadde Norges Bank måtte sette opp renten allerede i juni, sa Tina Norden i Sparebank 1 Markets på et webinar de har torsdag.

Betydelig gjeninnhenting

Norges Bank skriver at det er stor usikkerhet om den videre gjeninnhentingen i økonomien. Men, det er utsikter til at aktiviteten vil nærme seg et normalt nivå tidligere enn anslått i forrige pengepolitiske rapport. Vi kan få en betydelig gjeninnhenting i økonomien over sommeren.

Sentralbanken påpeker at siden den forrige pengepolitiske rapporten i desember, har økt smittespredning og strengere smittevern bidratt til å dempe de økonomiske aktiviteten. Men, det er utsikter til en noe raskere oppgang gjennom året enn tidligere antatt.

Prognosen for styringsrenten innebærer altså at renten øker gradvis fra andre halvår i år. Sjeføkonomen i de store bankene var alle sikre på at rentehevingene kommer raskere og blir sterkere enn antatt.

Les også: Snart nærmer rentesmellen seg - full fest for norske kroner

Sikre

DNB Markets trodde på rentehopp i desember. Deretter følger tre rentehevinger i 2022. Nordea Markets trår til med hele 0,5 prosentpoeng i år, med ytterligere kraftige økninger i årene fremover.

Det som har skapt noe usikkerhet, er de seneste dagenes avsløringene rundt AstraZeneca-vaksinen kan føre til at Norges Bank blir noe mer forsiktig enn det markedet ser for seg. Dette omtales ikke i pressemeldingen fra Norges Bank, og rapporten ble ferdig før usikkerheten ble kjent.

Men nylig varslet AstraZeneca om en ny svikt i leveransene til EU, og dermed Norge. Det er avdekket tilfeller av blodpropp hos helsearbeidere etter å ha tatt vaksinen. TV2 hadde onsdag kveld et oppslag om at hele 40 prosent av nordmenn i en fersk undersøkelse sier nei til denne vaksinen.

Forskere har nå konkludert med at det er en sammenheng mellom koronavaksinen fra AstraZeneca og blodpropp.

- Jeg synes de snakker veldig lite om det, kommenterte Aamdal på webinaret om AstraZeneca-nyhetene. Den kommentaren kom før den seneste nyheten ble kjent.

Les også: Jan Ludvig Andreassen tror korona bare er starten: – Vi kommer til å være mye mer usikre

Kronestyrking

Kronen har ikke hatt de store utslagene når markedet har fått summet seg litt. Ved 8.30-tiden torsdag morgen kostet for øvrig 1 euro 10,08 kroner, mens 1 dollar koster 8,43 kroner.

Kronen styrket seg umiddelbart (fallende kurve) da rentebeslutningen var kjent, men har så svekket seg litt igjen og noteres ved 10.30-tiden til ca. 10.06 mot euro (se grafen under).

Reklame: Sjekk kredittscoren din gratis

Sterk vekst

Norges Bank tror ellers at veksten i fastlandsøkonomien i år blir på pene 3,8 prosent, som faller til 3,4 prosent neste år. Lønnsveksten i 2021 anslås til 2,4 prosent og til 2,6 prosent i 2022.

Med en anslått prisstigning i år på 2,8 prosent, ligger det derfor an til reallønnsnedgang. Det positive er at inflasjonen bare spås å stige med 1,1 prosent neste år, som i så fall betyr en god reallønnsvekst neste år.

Men boligprisene kan stige med hele 10 prosent i 2021. Deretter faller prisveksten rakst, og i 2023 spår Norges Bank at veksten er helt nede på 1,3 prosent. Boligprisveksten har vært høyere enn det Norges Bank anslo i forrige rapport.

De neste årene er det utsikter til lav boligprisvekst. Det skyldes blant annet høyere renter, normalisering av husholdningenes forbruksmønster og økt boligbygging.

Les også: Frykter gjeldssmell uten sidestykke: – Det sier seg selv at dette er katastrofe

Feil medisin

Norges Eiendomsmeglerforbund - NEF - advarer imidlertid mot en for tidlig og for sterk renteheving. NEF mener overraskende rentehevinger er feil medisin for husholdningene og næringslivet i en tid de mener er preget av svært usikre utsikter for norsk økonomi.

- Selv om det er en åpenbar sammenheng mellom lave renter og høye boligpriser, forventer vi at balansen mellom tilbud og etterspørsel bedres i løpet av våren og at den prisdrivende renteeffekten avtar når det snart har gått ett år siden styringsrenten ble satt ned til 0 prosent.

- I denne situasjonen er forutsigbarhet viktig, og det vil være kortsiktig og risikabelt å bruke styringsrenten i et forsøk på å styre utviklingen i boligmarkedet sier adm. direktør Carl O. Geving i NEF i en kommentar.

Reklame

Endelig på lager igjen: Verdens smarteste ladekabel til mobil er norsk