Av Kjell Erik Eilertsen, økonom

Svar: Det som i fjor og hvert eneste år pleier å stå på nederste linje i tabellen - «Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner».

I fjor beløp dette seg til 8.504 milliarder kroner, litt mer enn markedsverdien av «Oljefondet» (Statens pensjonsfond utland), men noe mindre hvis man inkluderte «Folketrygdfondet» den gang.

I skrivende stund er markedsverdien av Oljefondet i underkant av 9.000 milliarder kroner.

Men pensjonsforpliktelsene har garantert økt med befolkningsøkningen.

Nåverdien av forpliktelsen øker med cirka 200 milliarder kroner per år. 2019 er intet unntak. Og, en vesentlig årsak til at Oljefondets kroneverdi er opp, skyldes svekkelse av den norske kronen mot dollar, euro og pund. Norske og svenske kroner har blitt et sykt tvillingpar. Hva skyldes det?

Men, hvorfor har regjeringen utelatt denne informasjonen fra årets tabell 3.3?

Når det gjelder ufonderte offentlige alderspensjonsforpliktelser, må vi også inkludere Statens Pensjonskasse (SPK). For to år siden, som journalist i Finansavisen, fikk jeg oppgitt dette tallet av SPK, til mer enn 700 milliarder kroner.

Ufonderte pensjonsforpliktelser er gjeld.

Legger vi sammen denne gjelden, er den på størrelse med verdien på Oljefondet. Ergo gjelder ikke begrepet «penger på bok» for den norske stat, all den tid begrepet slik det brukes og forstås, henspeiler på kapital man har i reserve etter at gjeld og forpliktelser er fratrukket.

Hvorfor vises ikke nåverdien av både pensjonsforpliktelsene i Folketrygden og Statens Pensjonskasse i dette dokumentet på 80 sider?

Innlegget ble først publisert på Eilertsens Facebook-side og gjengitt med tillatelse.