Norgesgruppen som står bak Kiwi, Meny, Joker og Spar etablerte i høst bærekraftfondet Handle.

Gjennom fondet lovet dagligvarekjempen 100 millioner i støtte til kreative gründere som ville bidra til bærekraftig produksjon av mat.

I løpet av første søknadsrunde har fondet mottatt 68 søknader. Åtte prosjekter har fått 14,5 millioner kroner i støtte til sammen.

Signe Bunkholt Sæter, bærekraftdirektør i Norgesgruppen, forteller til Nettavisen at søkerne både er potensielle og eksisterende samarbeidspartnere. Men også gründere, interesseorganisasjoner og kunnskapsinstitusjoner var med i søknadsrunden.

– Vi har fått inn prosjektsøknader på alt fra sirkulær ressursbruk og bedre dyrevelferd, til lavere klimautslipp i produksjon og produktutvikling, samt utvikling av plantebaserte produkter, sier Sæter.

I første søknadsrunde ble det blant annet gitt støtte til produksjon av klimatomater som lages ved hjelp av matavfall, og juice laget av grønnsaker som ingen vil ha.

Les også: Øremerker millioner: – Det blir en kickstart

Millionstøtte til klimavennlige tomater

Hos Reklima utenfor Tønsberg dyrkes tomatene gjennom en sirkulær energiløsning. Det betyr at alt avfall både utnyttes og gjenbrukes som energikilde.

Den klimavennlige dyrkingsmetoden får nå 4,6 millioner i støtte fra Norgesgruppens bærekraftfond.

– Målsettingen er å ta vare på ressursene i kretsløpet på naturens premisser. I dag produserer vi klimatomater og teknologi for dyrking av mat på en bærekraftig måte. I tillegg utvikler vi gjødsel- og jordbruksprodukter til både forbrukermarkedet, dyrking i veksthus og frilandsproduksjon, sier Ivar Hagemoen i Reklima.

Ved å dyrke tomatene gjennom en sirkulær løsning, som betyr at alt avfall gjenbrukes som energikilde, reduseres CO2-utslippene, påpeker Hagemoen.

– Hvordan foregår dette i praksis?

– Matavfall og husdyrgjødsel benyttes som ressurs inn i produksjon av biogass i biogassanlegget. I tillegg til drivstoff (metan) gir denne produksjonen også grønn CO2 og en rest-biomasse som kalles for biogjødsel. I praksis betyr det at matavfall brukes til å lage både drivstoff og nye grønnsaksavlinger, i dette eksemplet tomater, forklarer Hagemoen.

Målet er at de over tid skal bli en viktig bidragsyter til mer miljøvennlig norsk grønnsaksproduksjon.

Pengene fra fondet skal de bruke til å oppskalere den nyutviklede dyrkningsmetode til et lønnsomt nivå.

Når det miljøvennlige prosjektet er i full produksjon forventes det en årlig leveranse på 50-60 tonn.

Foreløpig kan norske forbrukere kjøpe tomatene i Norgesgruppens Meny- og Jacobs-butikker på Østlandet.

Les også: Kiwi-eier utlyste stilling for å «snoke»på Rema 1000 og Coop: – Vi har ikke gjort noe ulovlig

Lager juice av gulrøtter som matbutikken ikke vil ha

– For oss er det ingenting som heter avfall. For selv om mange gulrøtter blir sortert bort av forskjellige årsaker, er dette en verdifull ressurs, sier Jan-Eirik Gamlemsvik i familiebedriften Kysthagen AS, til Nettavisen.

Familiebedriften holder til på Veiholmen, et lite fiskevær ute i havet på øya Smøla i Møre og Romsdal. Her får de gulrøtter fra lokale bønder, og det er ikke utseendet som teller.

Ingen gulrot er for rar eller stygg for å kvalifisere for juicepressa.

Resultatet er tre smaker med gulrotjuice, og fem sorter limonader, to sorter appelsinlimonade og tre sorter sitronlimonade.

Produksjonen startet i begynnelsen av 2021, og Gamlemsvik forteller at koronautfordringer har gjort oppstarten tregere enn forventet.

Men med 780.000 ferske kroner fra Norgesgruppens bærekraftfond utvider de nå produksjonen. Pengene skal brukes til å utvikle nye produkter og øke produksjonen for å nå ut til et større marked.

– Hvordan kom dere på idéen?

– Gulrøttene vi dyrker er førsteklasses råvarer som ikke oppfyller kvalitetskravene i matbutikkene. Da tenkte vi at de burde bli utnyttet på annen måte, sier gründeren.

Drømmen er å komme inn hos de store dagligvarekjedene.

Så langt har det lokale markedet fått tilgang til gulrotjuice fra Ålesund i sør, til Smøla i nord. I tillegg selges juicen til utvalgte caféer, restauranter, og enkelte lokale butikker.