Gå til sidens hovedinnhold

Norsk aktør måtte gi opp – nå produserer denne varianten strøm fra tidevann i Nordsjøen

– Løsningen i seg selv er mer eller mindre lik, sier NTNU-professor.

Utenfor Orknøyene, en øygruppe i Skottland som er drøye 400 kilometer fra Norge, har turbinen Orbital O2, som utelukkende genererer strøm fra tidevann, startet produksjonen i Nordsjøen.

Selskapet bak, Orbital Marine Power, hevder at turbinen er den kraftigste i verden av sitt slag.

Se video her:

Nyheten gir en bittersøt smak i munnen til NTNU-professor Ole Gunnar Dahlhaug, som påpeker at Orbital-turbinen egentlig er lik den teknologien som ble utviklet i Hammerfest på begynnelsen av 2000-tallet.

– Forskjellen er at den norske teknologien var bunnfast, mens denne varianten har en flyter som jeg ikke har sett før. Men løsningen i seg selv er mer eller mindre lik, sier Dahlhaug.

Han fulgte kappløpet om å få kommersialisert den første tidevannsturbinen tett for 18 år siden. To konsepter ble lansert omtrent samtidig i 2003, og britiske Marine Current Turbines' Seaflow-prototype kom omtrent to uker før den norske Hammerfest Strøm-turbinen.

I 2008 ga imidlertid den norske aktøren opp, etter å ha brukt ni år og minst to hundre millioner kroner til utvikling. Tidevannssatsingen ble flagget ut til Skottland, hvor testingen og utviklingen fortsatte.

– Jeg må innrømme at jeg ble litt lei meg da Hammerfest-satsingen ble solgt til Skottland, for jeg tror det hadde vært fullt mulig å selge den norske teknologien til store deler av verden, sier Dahlhaug.

Les også: Testet teknologien i Norge – nå har Google mistet troen på «dragen»

Kan forsyne 2.000 husstander med strøm

Tilbake til Orbital O2: Turbinen ble bygget i Dundee i løpet av 18 måneder, og ble flyttet til Orknøyene i mai. Nylig startet kraftproduksjonen fra den 650 tonn tunge turbinen, som har kapasitet til å forsyne 2.000 husstander med strøm de neste 15 årene.

Rotorene på turbinen fungerer som vindmøller under vann ved at den bruker bevegelsene i havvannet til å generere kraft. Strømmen transporteres via en dynamisk kraftkabel til havbunnen, hvor den ledes videre til det lokale strømnettet på land via en statisk kabel. Turbinen holdes stabil av et firepunkts fortøyningssystem.

- Vårt mål er at dette prosjektet utløser en global reaksjon der flere tar i bruk tidevannsressursene som et ledd i å bekjempe klimaendringene, samtidig som en kan skape en ny industri med lavt karbonutslipp, sier Orbitals toppsjef Andrew Scott til BBC.

NTNU-professor Dahlhaug sier han har sansen for Orbital O2, og mener utviklingen er svært interessant. Tidevann er tross alt en mer forutsigbar kilde til energi enn sol og vind, minner tidevannsturbin-eksperten om.

– Jeg husker at det vanskeligste under utviklingen i Norge i 2003, var å få turbinen så nær havoverflaten som mulig. Det er der det er mest bevegelse og påvirkning fra bølgene. Og det har de gjort her, selv om det er en skikkelig stor ingeniørfaglig utfordring. Jeg håper at Orbital får solgt teknologien videre og at dette blir noe enda større. Det hadde vært stas, sier Dahlhaug.

Les også: Norsk selskap skal bygge flytende solceller for styrtrik gresk familie: – Fjær i hatten for oss

Lite interesse i Norge

Med ujevne mellomrom blir tidevannskraft løftet frem som en spennende del av fremtidens grønne energimiks. Likevel er det ikke et hav av nasjoner og selskaper som satser på tidevann - heller ikke i Norge. Det er det flere grunner til, ifølge NTNU-professor Dahlhaug.

– I Norge har vi litt for lite tidevann til at aktørene er interessert. Og i 2003, da Hammerfest-turbinen var klar, var prisen så høy at det ikke var noe lønnsomhet i å drive videre med mindre man fikk tilskudd. Det var grunnen til at man flagget ut satsingen og flyttet den til Skottland, hvor de fikk offentlig tilskudd, sier professoren.

Han påpeker at det tekniske potensialet for tidevannsturbiner i Norge er mindre enn 1 TWh. Det vil si mindre enn én prosent av Norges behov for energi. På steder som Stavanger og Bergen er maksimal tidevannsforskjell på maksimalt 53 cm og 148 cm. I Tromsø og Vardø er forskjellen på flo og fjære på like over og under tre meter.

– Du kan ikke sette ut en turbin hvor som helst, for du må kunne ha en jevn hastighet i vannet som gjør at turbinen kan operere. Mange peker på hastigheten i Saltstraumen, men der er det så mye turbulens at det ville tatt livet av teknologien. Den ville ikke hatt sjans, sier Dahlhaugen.

Den eneste grunnen til at norske aktører skulle drevet med tidevannsteknologi, ville vært for å selge det til utlandet. Men på samme måte som annen umoden teknologi, er materialkostnadene foreløpig for høye.

– Private og offentlige aktører må dra i samme retning for å ta ned kostnadene i produksjonslinjen, slik at det kan bli billigere å utvikle på sikt. Men tidevannskraft har ikke det samme potensialet som vind og sol, fordi det er begrenset hvor i verden du kan bygge, sier Dahlhaugen.

Les også: Selskapet til Knut Roar (41) på europeisk prestisjeliste: – Overrasket