*Nettavisen* Økonomi.

Norsk banebrytende teknologi: Utvikler batterier av sagflis

SAGFLIS: Hovedingrediensen i battericellene til Beyonder er aktivt karbon – fra noe så lett tilgjengelig og bærekraftig som treflis. Spesielt gran og furu har vist seg å fungere bra, sier gründer Svein Kvernstuen og prosjektingeniør Kingsley Azuatalam.

SAGFLIS: Hovedingrediensen i battericellene til Beyonder er aktivt karbon – fra noe så lett tilgjengelig og bærekraftig som treflis. Spesielt gran og furu har vist seg å fungere bra, sier gründer Svein Kvernstuen og prosjektingeniør Kingsley Azuatalam. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Tunge investornavn åpner lommeboken for et nytt norsk eventyr.

FORUS (Nettavisen Økonomi:) I Stavanger Aftenblads gamle trykkeri har en ny, fremadstormende bedrift flyttet inn. Mange lesere har gradvis forlatt papiravisene gjennom de siste tiårene, og Aftenbladet fikk trykket sin siste avis på Forus i 2016.

Nå, nesten fire år senere, har fremtidens teknologi flyttet inn. Teknologiselskapet Beyonder vil erobre en av verdens mest hurtigvoksende industrier – batterier til grønn utvikling.

– Vi ønsker å eksportere teknologien vår til strømnett, flyplasser, havner, fabrikker og datasentre over hele verden, slår gründer og administrerende direktør Svein Kvernstuen fast til Nettavisen Økonomi.

Fakta

Dette er Beyonder-teknologien

Les mer: Norsk kjempeavtale i Asia: – Teknologieksporten fra Norge skjer nå

Batterier: Revolusjonerende og etisk tvilsomme

Men hvorfor er batteriproduksjon blitt et av de heteste markedene i verden?

Og hvordan skal en bedrift fra Norge, som slett ikke kan skryte på seg å ha blitt noen form for batterinasjon, hevde seg som en viktig batteri-eksportør?

Batterier har endret måten vi lever på mange ganger siden det første batteriet ble oppfunnet i 1799. Verden er helt avhengig av batterier for at blant annet mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og elbiler skal fungere.

Produksjonen av batterier har eksplodert de siste 10 til 15 årene, og forskerne forventer at det globale markedet for batterier vil vokse med 14,1 prosent hvert år de neste syv årene. I fjor ble batteri-markedet verdsatt til 975 milliarder kroner.

– Man sier at det har vært en batterirevolusjon. Men revolusjonen har bestått i økende etterspørsel og økning i produksjonskapasitet, noe som har resultert i voldsomt reduserte priser. Men batterirevolusjonen har ikke handlet så mye om egenskapene til batteriene, for disse har ikke utviklet seg mer enn 20 prosent i dette tidsrommet. Vi snakker heller om en markedsutvikling, sier Beyonder-gründer Kvernstuen.

Grunnen til at etterspørselen etter batterier har blitt høyere og høyere, er på grunn av populære ladbare elbiler, så vel som fjernsyn- og dataskjermer, smarttelefoner, nettbrett og smartklokker.

Batterivekstens skyggeside og svært omdiskuterte aspekt, er at mineralet kobolt er en kostbar, begrenset og helt nødvendig del av moderne batterier som brukes i for eksempel elbiler.

Les også: Spår prisutvikling som vil endre bilmarkedet for alltid: – Elbil-veksten vil ta helt av

Klikk på bildet for å forstørre. KONTROVERSIELT: I fjor ble selskaper som Apple og Tesla saksøkt av 14 familier i Kongo etter at barnearbeidere døde i koboltgruver. Rundt 60 prosent av all kobolt i verden hentes fra gruver i Kongo, og brukes til alt fra mobiltelefoner til elbiler. Bildet er fra Lubambashi i Kongo i 2016. Flere bilprodusenter har nå sagt at de vil gå vekk fra kobolt fra Kongo.

KONTROVERSIELT: I fjor ble selskaper som Apple og Tesla saksøkt av 14 familier i Kongo etter at barnearbeidere døde i koboltgruver. Rundt 60 prosent av all kobolt i verden hentes fra gruver i Kongo, og brukes til alt fra mobiltelefoner til elbiler. Bildet er fra Lubambashi i Kongo i 2016. Flere bilprodusenter har nå sagt at de vil gå vekk fra kobolt fra Kongo.  Foto: Junior Kannah (AFP)

Utvinningen av kobolt i Kongo, verdens desidert største eksportør av kobolt, har høyst tvilsomme helsemessige, sosiale og miljømessige sider ved seg, noe fredsprisvinner Denis Mukwege sørget for å påpeke da han vant Nobels fredspris i 2018.

For Beyonder er det imidlertid ikke afrikanske mineraler, men norsk sagflis som er blant hovedingrediensene når batteriene skal produseres. Treflis fra norsk gran og furu, restavfall fra treindustrien, er helt prima, ifølge administrerende direktør Kvernstuen.

– Det er fundamentalt i Beyonder-filosofien at vi skal minimere bruken utfordrende materialer. Dette var grunnen til at vi startet med å utvikle vår egen hovedingrediens, aktivt karbon. Det er ingen tvil om at så bærekraftige materialer gir oss et fortrinn, sier Kvernstuen, og peker på en økende vilje blant innkjøpere til å velge trygt, miljøvennlig og etiske produkter.

Klikk på bildet for å forstørre. SLUKER BATTERIER: Mange kritiserer Tesla og andre elbil-produsenter for å bruke batterier med mineralet kobolt. Det er ventet at Tesla snart vil lansere et nytt, billigere og muligens kobolt-fritt batteri.

SLUKER BATTERIER: Mange kritiserer Tesla og andre elbil-produsenter for å bruke batterier med mineralet kobolt. Det er ventet at Tesla snart vil lansere et nytt, billigere og muligens kobolt-fritt batteri. Foto: Aly Song (Reuters)

Les også: Så mye sparer en elbileier i året

Satser på industri – dropper datamaskiner og elbiler

Batterier er spådd å få en større og større rolle i verdens omstilling til fornybar energi. Kostnadene knyttet til solenergi og vindkraft har blitt kuttet kraftig de siste årene, men for å lage enda jevnere og mer forutsigbar energi av fornybare energikilder, kan store batterier være nøkkelen til suksess.

Derfor ser Beyonder og Kvernstuen større muligheter innen strømnett, industri og transport enn til mobiltelefoner, smartklokker og elbiler.

– Vi ser at markedet for batteriløsninger i industrien har et kjempepotensial, og dette markedet har færre konkurrenter. Litium-ion-batteriene fungerer godt, men det er ikke en «one size fits all»-løsning. Våre batterier er skreddersydd for industrien, og har egenskaper som rask lading, høy effekt, lang levetid og høy sikkerhet. Batteriene har også høy virkningsgrad, altså lite energitap, sier Kvernstuen.

Klikk på bildet for å forstørre. JOBBER UTRETTELIG: – Vi jobber i verdens hurtigst voksende industri, og vi har egentlig ikke tid til å sitte og vente. Risikoen med å vente er større enn å gjøre noe, og derfor har vi blitt flinke til å etablere a-,b- og c-planer, sier Svein Kvernstuen i hallen som snart skal fylles med store maskiner.

JOBBER UTRETTELIG: – Vi jobber i verdens hurtigst voksende industri, og vi har egentlig ikke tid til å sitte og vente. Risikoen med å vente er større enn å gjøre noe, og derfor har vi blitt flinke til å etablere a-,b- og c-planer, sier Svein Kvernstuen i hallen som snart skal fylles med store maskiner. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Gründeren viser til at strømnettet i Europa og store deler av verden i dag ikke er klar for at store industrimotorer, pumper, lastebiler og skip skal gå på strøm. Mange vil stenge dieselgeneratorene for å få ned klimagass-utslippene, og det er her batteriene til Beyonder kan hjelpe.

– Vi har en utfordring med at strømnettet ikke er dimensjonert for å håndtere de enorme energitoppene som vil komme. Vår løsning kan åpne for at strømnettet kan håndtere toppene, og vi kaller det effektlagring – å ta ut de høye effekttoppene, sier Kvernstuen.

Les mer: Slik sparer du penger på å lade bilen riktig

Flere rike rogalendinger spytter inn

Målet til Forus-bedriften er å produsere og eksportere batteriteknologien i full skala og kommersielt i 2023. Men allerede neste år skal Beyonder produsere og levere batterier til de første demonstrasjonsprosjektene i Norge og i utlandet.

Kvernstuen er i full sving med oppskalering av både maskinene og staben. I 2050 kan verdiskapningen knyttet til batterier i Norge være på 50 milliarder kroner, med en sysselsetting på rundt 15.000 arbeidsplasser, ifølge Sintef. I dag er det rundt 200 batterieksperter i Norge, ifølge Kvernstuen, som foreløpig må hente nøkkelpersoner til Beyonder fra de tyngste fagmiljøene i utlandet.

– Vi skal skape fremtidsrettede, langsiktige og spennende arbeidsplasser. Produksjonen og fabrikkene skal være i Norge, og vi snakker om mange arbeidsplasser som kan genereres direkte og indirekte fra våre aktiviteter, sier Beyonder-sjefen.

Klikk på bildet for å forstørre. FRA OLJE TIL BATTERIER: Beyonder-gründer Svein Kvernstuen jobbet flere år i oljeindustrien. Nå er han godt i gang med å bygge opp et teknologiselskap og vil tjene penger på banebrytende og miljøvennlige batterier.

FRA OLJE TIL BATTERIER: Beyonder-gründer Svein Kvernstuen jobbet flere år i oljeindustrien. Nå er han godt i gang med å bygge opp et teknologiselskap og vil tjene penger på banebrytende og miljøvennlige batterier. Foto: Magnus Ekeli Mullis

Det er en viss entusiasme å spore i regionen for prosjektet til Beyonder og Kvernstuen. Hver gang selskapet har trengt mer penger, har bemidlede investorer fra både lokalområdet og utlandet stilt opp.

Nå har teknologiselskapet bortimot 50 medeiere, inkludert milliardgründeren Jakob Hatteland, investoren Tore Gjedebo og Austigard-familien. Også de ansatte har blitt med på eiersiden.

– Det er spesielt gledelig når de ansatte åpner lommeboken og investerer i selskapet. Dette er blant annet flere av de fremste ekspertene i batteri-industrien, som har jobbet på noen av de største fabrikkene og de beste forskningsmiljøene i verden. At de har såpass tro på vår teknologi at det har flyttet til Norge og etter en tid også velger å satse egne penger på dette, gjør at vi har ekstra tro på det vi holder på med, sier Kvernstuen.

Les også: Eksperten har knust indeks i år. Nå peker han ut disse tre aksje-trendene

Les mer: Tidligere hadde vi fjesing og maneter - årets monster er elsparkesykkelen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.