KVADRATUREN (Nettavisen Økonomi): Bransjeorganisasjonen Norsk Industri la torsdag frem sin årlige konjunkturrapport. Her ser organisasjonen på situasjonen i industrien det kommende året. I årets undersøkelse er det kommet inn svar fra 500 medlemsberdifter.

Og i årets rapport er det de høye strømprisene som bekymrer.

– Strømprisene er uforutsigbare og til en plage for ledelsen og styrerom, men på kort sikt rir man det av sa direktør Knut Sunde i Norsk Industri på en pressekonferanse. Det skyldes at mildvær og lavere gasspriser har senket de norske strømprisene.

Utsiktene til medlemsbedriftene spriker stort, der noen bedrifter opplever en sterk økning i prisene. Andre industribedrifter sliter derimot med høye priser som ikke kan veltes over på kundene.

Vedvarende problemer

– Våre bedrifter preges av strømsituasjonen i Norge og den europeiske energisituasjonen. Dessuten påvirker vedvarende verdikjedeproblemer og den uavklarte strømsituasjonen de aller fleste, Vi vil nok se at flere må nedbemanne utover året, og en del bedrifter lever farlig, advarer adm. direktør Stein-Lier Hansen i Norsk Industri i en pressemelding.

Han mener det haster å få på plass en energiordning for 20223 som gir industrien forhold de kan leve med på kort sikt. Regjeringen og EU må jobbe med de mer langsiktige løsningene for energimarkedet.

– Staten trekker ekstraordinært inn 73 milliarder til statskassa på grunn av de høye strømprisene. Noe av dette må bedriftene kunne få tilbake, sier Lier-Hansen. Han viser til at den tyske regjeringen har vist vei og laget det han mener er en god ordning for gass og strøm.

Tyskland har lansert en løsning for tysk industri fra 1. januar der 70 prosent av gassvolumet blir sikret på 75 øre per kWh i minst et år fremover. Norsk Industri mener fastprrisavtalene ikke gir en sikker og fast pris og er lite fleksible. Det er krav til kjøp av kraft på tider av døgnet også når det ikke er produksjon (flat profil).

– Den egentlige prisen er mye høyere enn den inngåtte prisen, sa Lier-Hansen.

Kraftunderskudd

– Det kortsiktige strømproblemet må løsrives for hvordan man designer den langsiktige energibalansen. For Norge blir det viktig å følge med på hva EU gjør, sa Lier-Hansen på pressekonferansen. Norge går mot et kraftunderskudd fra 2026. ifølge Statnett. Lier-Hansen mener det ikke bør forbause noen.

– Alle som har fulgt med i norsk klimadebatt vet at det er bare ett svar på klimaproblemene, og det er elektrifisering. Et hvert land som vil ha et velferdssamfunn. må ha full kontroll på egen energi. Det grunnleggende er tilgang til energi til en fornuftig pris, sa Lier-Hansen.

Norge er utsatt, fordi vår backup er vannene i våre magasiner. Vi har 50 prosent av Europas vannmagasiner. Alt annet er ifølge Lier-Hansen er usikkert.

Stoppet prosjekter for 35 milliarder

Det er ifølge Norsk Industri uvanlig mange alvorlige tilbakemeldinger i årets konjunkturrapport. Spesielt er det sterke reaksjoner mot strømkostnadene og politisk innstramming på norske eieres skatt de siste to årene. Retorikken som er brukt mot eierne og deres rolle i samfunnet oppfattes ifølge organisasjonen som høyst urimelig.

Norsk oppdrettsnæring er misfornøyd. Sunde sa på pressekonferansen at næringen har stoppet opp prosjekter for 35 milliarder kroner som følge av usikkerhet om skatten. Han er sikker på det blir konkurser fremover.

– Vi savner en regjering som staker ut kursen, sa Sunde. Han frykter at prosjektene blir liggende på is frem mot sommeren til den politiske avklaringen om lakseskatten er fastsatt. Norsk industri mener den nåværende innretningen gjør ekspansjon på land ulønnsom.

Norsk Industri mener behandlingen av private eiere som investerer i Norge må bedres. Eierskatten i prene 2021-2023 er nesten doblet. Økt formueskatt og økt utbytteskatt rammer norske private eiere hardt og svekker bedriftenes kapitalsituasjon og investeringsevne, mens norske bedrifter med utenlandske eiere slipper unna.

– Eierskap er et nærmest ikke-tema, eller så er det bare et riking-tema. Kapital er noe som bare kommer av seg selv, sa Sunde på konferansen.

Store priseffekter

Men 2022 var et godt år for norsk industri, som satte rekorder for både eksport og omsetning. Norsk Industri mener de gode tallene primært skyldes høye priser. De internasjonale problemene med leveringsproblemer er ikke over.

Norsk Industri mener den ferske konjunkturrapporten viser at problemene med både høy pris og en treg og usikker levering i høyeste grad gjelder ennå. Situasjonen er blitt bedre noen steder.

I fjorårets rapport var Norsk Industri opptatt av de uvanlig kraftige prisøkningene, som stort sett kunne forklares som konsekvenser av pandemien. Det forårsaket både store forsinkelser og en prisoppgang mange medlemsbedrifter var uforberedt på.