Nasjonslregnskapstall offentliggjort fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag viser at fastlandsøkonomien stupte med hele 6,3 prosent i andre kvartal. SSB skriver i en melding at det er den dypeste nedgangen de har målt noensinne for et kvartal og verre enn under finanskrisen for drøye ti år siden.
I 4. kvartal 2008 gikk bruttonasjonalprodukt ned 2,3 prosent. Det tredje største fallet var 1. kvartal i 2020.
– Etter den dramatiske nedgangen i aktiviteten i mars og april var fastlandsøkonomien i juni under halvveis tilbake fra bunnpunktet. Dermed ble 2. kvartal nesten tre ganger så ille som det verste kvartalet under finanskrisen, sier seksjonssjef Pål Sletten for Nasjonalregnskapet i SSB i meldingen.
Les også: Skuffende lav vekst i norsk økonomi
Lik nedgang
Han påpeker også at utviklingen i Norge har vært forholdsvis lik som i de andre skandinaviske landene.
– Det er noen forskjeller på om nedgangen kom i 1. eller 2. kvartal 2020. Men den samlede nedgangen siden 4. kvartal 2019 er av samme størrelsesorden i Norge, Sverige og Danmark.
DNB Markets ventet et fall i verdiskapningen her hjemme i foregående kvartal på 6,1 prosent.
Handelsbanken så for seg at Fastlands-BNP falt med 6,5 prosent fra første til andre kvartal, etter et fall på 2,1 prosent i første kvartal.
Banken skrev i en morgenrapport mandag at aktivitetene i norsk økonomi falt med 4,6 prosent i april, men økonomien hentet seg noe inn igjen i mai med en oppgang på 2,4 prosent. I juni var månedsoppgangen på 3,7 prosent.
Normalt på sykehusene
– Det største bidraget til juniveksten kom fra helse- og omsorgstjenester. Dette skyldes i hovedsak av at aktiviteten på sykehusene har kommet tilbake til normalt nivå, sier Sletten.
Det lå ifølge Handelsbanken i kortene at aktiviteten steg videre i juni, men ikke nok til å forhindre et markert fall i andre kvartal sett under ett.
Såkalt forretningsmessig tjenesteyting, overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur, underholdning og annen tjenesteyting, samt transport utenom utenriks sjøfart bidro også til veksten mot slutten av 2. kvartal.
Stupte
Husholdningenes forbruk økte med nærmere 9 prosent i juni. Men for hele andre kvartal var nedgangen i forbruket hele 10,3 prosent, til tross for en økning i varekonsumet.
Det hefter større usikkerhet enn normalt ved nasjonalregnskapstallene i denne perioden.
– Vi har vært nødt til å ta i bruk nye datakilder for å fange opp helt uvanlige omveltninger i norsk økonomi. Tallene kan bli revidert etter hvert som vi får bedre datagrunnlag, sier Sletten.
Les også: Viruset kutter din lønnsvekst i to
Bunnen er nådd
Det positive er at norsk økonomi har snudd etter at bunnen ble nådd i april. Dette mener banken vil komme til syne gjennom en tilsynelatende sterk kvartalsvekst for Fastlands-BNP i tredje kvartal.
Men, oppe i denne gleden er det noen tegn til at farten i norsk økonomi har dabbet litt av igjen i det siste. Det har skjedd i takt med at usikkerheten rundt koronasituasjonen har tatt seg noe opp.
Handelsbanken skrev i gårsdagens rapport at den videre gjenåpningen av økonomien er satt noe på vent. Det preges også av at enkelte områder har vært nødt til å stenge ned igjen for en periode.
Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er blant annet bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.