Gå til sidens hovedinnhold

Norsk vaksine-strategi var kontroversiell - nå kan vi bli bedre stilt enn Israel

- Dette er gode nyheter, sier vaksineforsker.

Det var svært kontroversielt da Storbritannia i januar valgte å utsette andre dose av covid-vaksinen. Fremfor å følge intervallet på 3-4 uker som vaksinene er godkjent for, ble målet å vaksinere så mange som mulig med første dose før man begynte å gi andre dose.

FHI var først tilbakeholden med å gjøre det samme i Norge, men da smitten økte utover vinteren, valgte de å utvide intervallet til 12 uker.

I bakgrunnen svirret det en teori: Det å øke tiden mellom første og andre dose kunne ha en betydelig fordel. Men som så mye annet, visste man ikke med sikkerhet.

- Som vaksineforsker har jeg flere ganger selv sett at et lengre vaksineintervall øker responsen sammenlignet med et kortere, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitet i Oslo til Nettavisen.

Veldig god - kunne bli enda bedre

I kappløpet om å utvikle vaksiner, ble det ikke prioritert å finne frem til det helt optimale intervallet mellom dosene. Et kort intervall ble valgt for å bli raskt ferdig med de kliniske studiene. Pfizer- og Moderna-vaksinene viste seg rundt 95 prosent effektive med 3-4 ukers intervall.

Spørsmålet var om det kunne bli enda bedre?

I mai kom det en studie som viste at effekten var enorm ved å utvide intervallet hos personer over 80 år.

Og i en stor, felles studie fra noen av Storbritannias største universiteter, bekreftes det nå at denne teorien også stemmer hos yngre personer: Studien blant helsearbeidere viste at det å ha et «langt» intervall (6-14 uker) økte mengden antistoffer 2,3 ganger, sammenlignet med kort intervall (3-4 uker).

I tillegg ble kroppens andrelinjeforsvar - T-cellene - stimulert på en litt annen måte, som vil være fordelaktig for langvarig immunitet.

Konklusjonen til forskerne - som fortsatt ikke er fagfellevurdert - er at det å utvide intervallet vil være en effektiv måte for å forbedre effekten.

- Dette er gode nyheter. Det studien fremhever er at enten du har kort eller langt intervall så får du beskyttelse, men vi har nå gode argumenter for at den strategien vi hadde med å raskt gi én dose til befolkningen og økte intervallet, det var en veldig riktig strategi, sier Grødeland.

Ikke bare fordeler

Ulempen med å utvide intervallet er at mengden antistoffer faller forholdsvis raskt etter første dose, og at vaksineeffekten mot Delta-varianten av viruset ikke er veldig god før etter andre dose. Utsettelse av andre dose gir med andre ord en utsettelse av full vaksinasjonseffekt.

En av forskerne bak rapporten, professor Susanna Dunachine ved Oxford, sier til BBC at hun mener 8 ukers intervall er det optimale i dagens situasjon i Storbritannia.

Vurderer å endre intervall i Norge

I Norge har intervallet blitt justert flere ganger i takt med tilgangen på vaksiner. FHI jobber nå med å justere det igjen:

- Det er flere data som tyder på at et forlenget intervall mellom dose 1 og 2 kan gi en bedre immunreaksjon etter dose 2. Samtidig vil et langt intervall utsette tidspunktet for når den enkelte og samfunnet får en bedre beskyttelse mot spredning av virus og beskyttelse mot sykdom. Disse forhold må veies opp mot hverandre. Vi vil komme tilbake med en anbefaling om hva vi vil anse er et optimalt intervall i dagens smittesituasjon, med de virusvariantene som nå dominerer og med dagens tilgang på vaksiner, sier Geir Bukholm, leder av vaksinasjonsprogrammet i FHI, til Nettavisen.

Kan gi Norge en stor fordel

Norge har benyttet vaksiner på en annen måte enn de fleste andre europeiske land. Vi har satt foten helt ned for to av fire EU-godkjente vaksiner, men har til gjengjeld valgt et betydelig lenger intervall mellom dosene.

Konsekvensen er at Norge er i Europa-toppen i antall førstedoser, men ligger langt etter andre land på fullvaksinering.

Det at Norge kun bruker mRNA-vaksinene har gjort at «verdens best vaksinerte land» Israel har blitt et naturlig sted å se til for hvordan ting vil utvikle seg i Norge. Kraftig smitteøkning i Israel som følge av Delta-varianten har derfor skapt stor bekymring.

Men nettopp det at Israel har fulgt 3-ukersintervallet som Pfizer-vaksinen er godkjent for, gjør at utsiktene til Norge nå kan være ganske mye bedre.

- Jeg vil tenke at vi er bedre stilt, og intervallet mellom første og andre dose er den ene grunnen til det, sier Gunnveig Grødeland til Nettavisen.

- Den andre grunnen er at Israel og Norge er kulturelt relativt forskjellig, og da er det vanskelig å sammenligne befolkningen direkte. Og du har den ekstra komplikasjonen i Israel med hva de definerer sin sin befolkning, og hvilken vaksinedekning de faktisk har i befolkningen, peker hun på.

Hun sikter til at Israels palestinske befolkning ikke nødvendigvis har fått den samme vaksineoppfølgingen som resten av befolkningen.

- Vaksinering må alltid sees i kontekst med den befolkningen det brukes. Det er derfor en beslutning kan være riktig i Norge, men helt feil i et annet land. Eksempelet som er klarest er de adenovirale vektorvaksinene, som har sin kjente alvorlige bivirkning: De er etter mitt syn helt feil å bruke i Norge - men helt riktig i andre deler av verden gitt en helt annen befolkningsprofil.

Les også: Noen av verdens største legemiddelselskaper har feilet - har vi sluppet med korona-skrekken?

Derfor gir lenger intervall bedre effekt

- Hvorfor er et lenger intervall en fordel?

- Det er fordi man ser at ved å bruke et lenger intervall så får man bedre antistoffresponser enn man får ved et kortere intervall, og spesielt for de nøytraliserende og langvarige antistoffene. Det er et viktig argument, sier hun.

Men det handler ikke bare om antistoffer:

- I studien ser de også på T-celler, og de kan enten drepe celler som er infisert med virus, eller de kan hjelpe å danne gode og sterke antistoffresponser. Det er nok de som bidrar mye til beskyttelsen vaksinene gir. Men det T-celler ikke kan hindre er at viruset trenger inn i kroppen, de gjør først sin jobb etterpå.

Les også: Kroppen kan få to forskjellige typer immunitet mot covid-19: Forskjellen på antistoffer og T-celler

- For T-celler ser de at de totale nivåene er ganske uendret av intervallet, men ved et kort intervall fikk man skjøvet mengden T-celler mer i retning av effektor-T-celler, som er de som dreper de infiserte cellene. Mens den dype hukommelsesresponsen ble bedre med et lenger intervall. I et kortsiktig perspektiv så vil du ha høye nivåer av effektor-T-celler, fordi det er de som faktisk gjør jobben. Men i et litt lenger perspektiv vil du definitivt ha hukommelsesresponsen, fordi neste gang du møter et virus, så er det den som starter en beskyttelsesrespons.

- Så slik jeg leser studien, vil det også for T-cellerespons være fordelaktig med det lenger intervallet, slår hun fast.

Les også: Pfizer og Moderna skrur opp vaksineprisene