*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Norske milliarder til gjennomkorrupte Brasil har ikke stanset avskogingen

MILLIARDEVENTYR: Norge har gitt 8,5 milliarder kroner til Brasil etter at daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og utviklingsminister Erik Solheim (SV) tok turen i 2008. Foto: Sigurdsøn, Bjørn (SCANPIX)

Norge har betalt 8,3 milliarder for å få Brasil til å slutte med avskoging. Men nå  hugger landet igjen for fote.

De norske milliardene som skulle forhindre avskoging i Amazonas ble feiret som et viktig miljøtiltak av daværende statsmininster Jens Stoltenberg og utviklingsminister Erik Solheim.

Da de to norske politikerne møtte den daværende brasilianske presidenten Lula da Silva med en milliard i bagasjen, vanket godordene: - Hvis alle var som Norge, ville verden ha kommet lenger, sa da Silva.

Og Stoltenberg kvitterte med at «dette er det største jeg har gjort som politiker ved siden av vaksineprogrammet», ifølge Aftenposten.

Men siden har forhåpningene fått kraftige skudd for baugen.

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

Det er fristende å vri på utsagnet og si at hadde alle ulandspolitikere vært som Lula da Silva, så ville verden vært gjennomkorrupt.

«Norgesvennen» og sosialdemokraten Lula da Silva begynte nemlig i fjor soningen av 12 års fengsel for mange tilfeller av korrupsjon og hvitvasking av penger.

Men pengene har fortsatt å strømme ut fra Norge til internasjonale klima- og skogprosjekter. Fra 2008 til 2017 har Stortinget bevilget 23,5 milliarder kroner til satsingen, som kalles REDD+.

Fun fact: Det beløpet tilsvarer alle bompenger i Norge i fjor og i år.

Amazonasfondet er en stor del av satsingen, som nylig ble slaktet av Riksrevisjonen:

  • Resultatene er forsinket og usikre
  • Kontrollen fungerer ikke godt nok
  • Andre land deltar ikke økonomisk
  • Svak oppfølging av misligheter


Nå kommer nok en nesestyver: Brasils miljøminister sier at Amazonasfondet kan bli lagt ned

Riksrevisjonen er særlig kritisk til Brasil. Statistikken viser at landet halverte avskogingen før Norge kom med sine milliarder. - Reduksjonen i avskogingen fortsatte det første året i samarbeidet med Norge, men ble etter 2009 mindre, heter det i granskingen.

Les mer: Riksrevisjonens undersøkelse av Norges internasjonale klima- og skogsatsing

I Brasil betaler Norge for å stanse avskoging i Amazonas, mens avskogingen fortsetter for full maskin i andre deler av landet. Riksrevisjonen mener at det gir «betydelig usikkerhet om klimaeffekten av REDD+ og det norske bidraget».

Global Forest Watch har kart som viser at avskogingen fortsatt er sterk til tross for milliardene fra Norge.

Klikk på bildet for å forstørre.

AVSKOGING: De røde feltene viser hvor avskogingen har fortsatt de siste årene. Foto: Global Forest Watch (Nettavisen)

- Riksrevisjonen vil påpeke at dette innebærer at norske myndigheter betaler for utslippsreduksjoner der varigheten av resultatene er usikker.

Det er ingen tvil om at avskoging er en alvorlig miljøtrussel fordi det frigjør CO2 til atmosfæren og bidrar til global oppvarming og miljøproblemer.

Klikk på bildet for å forstørre.

MILJØEFFEKTEN: Når skogen vokser, så binder den CO2. Mens avskoging fører til utslipp av CO2. Foto: Riksrevisjonen

Norge har brukt mye penger på å få til utslippsreduksjoner i utlandet, for eksempel gjennom det internasjonale utslippskvotesystemet og milliardene mot avskoging. Dette er tiltak som er gode ifølge økonomisk teori, men som ikke er solide nok i møtet med korrupte og skruppelløse politikere.

Et land kan ta imot penger for å legge ned et kullkraftverk et sted, for å bygge et nytt et annet sted. Eller gjøre som Brasil - ta imot milliarder av kroner mot avskoging, men fortsette å hugge trær. Det er viktig for Brasil har rundt 30 prosent av verdens gjenværende regnskog.

Det hjelper ikke på kontrollen at en mottaker av 30 millioner kroner fra Norge var registert som et postkasseselskap i Panama. I tillegg blir den norske hovedpartneren - Den brasilianske utviklingsbanken (BNDES) - etterforsket for korrupsjon ved prosjektgodkjennelser.

Klikk på bildet for å forstørre.

KORRUPT:  Daværende statsminister Jens Stoltenberg i gemyttelige samtaler med Brasils president Lula da Silva sammen i Brasilia. Nylig ble Lula fengslet for andre gang for korrupsjon. Foto: Bjørn Sigurdsøn (NTB scanpix)

Satelittbilder viser at avskogingen var rekordstor tidlig på 2000-tallet, men mer enn halvert da Norge kom med sine penger.

Så gikk den ned, men siden 2012 har skogsdriften begynt igjen. Det er nesten umulig å stanse for hvert år får brasilianske myndigheter rapporter om mellom 100.000 og 300.000 tilfeller av avskoging. I tillegg fører korrupsjon til at myndighetene lukker øynene.

Tallene for perioden 2014 til 2016 viser en vekst i avskogingen på 59 prosent, før den falt igjen i 2017.

Klikk på bildet for å forstørre.

ØKT AVSKOGING: Etter 2012 har avskogingen att mer fart igjen. Foto: Det nasjonale instituttet for romforskning i Brasil (Riksrevisjonen)

Hovedårsaken er politisk motstand og næringsinteresser. Skog ryddes for å åpne for soyaproduksjon og for å få tomter til hus og andre eiendommer.

Det ligger altså gode intensjoner bak å betale Brasil for å være miljøvennlig. Men det hjelper lite hvis landet tar imot pengene, og fortsetter avskogingen.

Og det hjelper ikke for legitimiteten at Norge gir over åtte milliarder kroner til et land som tar seg råd til både å arrangere fotball-VM og sommer-OL med noen få års mellomrom.

Den franske munken Bernard av Clairvaux (St. Bernard) er kjent for sitatet om at «veien til helvete er brolagt med gode intensjoner».

Sitatet passer godt på det norske milliardeventyret som startet i jungelen i Brasil.

PS! Hva mener du? Har du tro på at norske milliarder til klima- og skogsatsing hjelper i å få ned internasjonale CO2-utslipp? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag