*Nettavisen* Økonomi.

NVE utsetter nytt strømpris-system

KRITISK: - Det er et voldsomt paradoks at kunnskapene er veldig små, samtidig som NVE har pådyttet forbrukerne en investering på 10 milliarder i AMS. Nå må vi ta oss god tid og finne løsninger med positive virkemidler, sier Morten Meyer. Foto: Aidon/Huseiernes landsforbund

Et NVE-forslag om ny struktur for strømprisen skapte så mye konflikt at det ble sendt tilbake til tegnebrettet.

I løpet av 2018 fikk så å si alle norske boliger installert automatiske strømmålere (AMS). Dette har kostet forbrukerne 10 milliarder kroner.

Noe av målet med AMS var å oppnå et smartere strømforbruk og en sunnere belastning av nettet. I 2017 kom NVE (Norges Vassdrags- og elektrisitetsdirektorat) med et forslag til en ny forskrift om en ny struktur i nettleien, som innebar en såkalt effekttariff - en prissetting av forbruket etter "effekttopper".

I korte trekk gikk forslaget ut på å øke nettleien kraftig i periodene med størst belastning, og senke den i perioder med minst belastning - for å stimulere til endringer i forbruksmønsteret.

Men dette møtte massiv kritikk. Etter et stort påtrykk og mange innspill fra berørte aktører, har NVE nå utsatt til høsten 2019 å komme med et nytt forslag om endret struktur på nettleia. Forslaget skulle egentlig vært klart nå før påske.

- Blåser i forbrukerne

Såvel kraftbransjen selv som elektro-selskaper, miljøorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner var sterkt kritiske i høringsrunden i 2018.

- Vi oppfatter vi at NVE og Energi Norge har en lang tradisjon for å blåse i forbrukerne. Med utsettelsen nå føler jeg at vi har fått sterkere gehør for å ta boligeierne og forbrukerne med på råd, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes landsforbund.

Meyer mener NVE har hatt hasttverk med å få på plass forutsigbare inntekter.

- NVE og netteierne vil i langt større grad fastprise nettleien. Men da mister vi et viktig incitament til å spare på strømmen. Hvis nettleien stort sett blir fastpriset, spiller det liten rolle hvordan vi bruker strømmen, sier Meyer.

Men den nye prismodellen handler ikke om nettselskapene, mener Torfinn Jonassen, seksjonssjef for regulering av nettjenester i NVE.

- Endring av strukturen på nettleia er nødvendig for at ikke nettleia skal øke mer enn nødvendig. Vi prioriterer forbrukerne sterkt. Vi gjør ikke dette for nettselskapene, men for forbrukerne, sier Jonassen.


Rushtidsprising

Siden NVEs opprinnelige forskriftsforslag fra desember 2017 ble slaktet av såvel kraftbransjen som forbrukerorganisasjoner og miljøorganisasjoner, vil NVE og berørte aktører etter hvert ha brukt over to år på å finne ut hvordan de nye strømprisene skal settes sammen.

- I arbeidet med å forberede en høring av forslag til ny nettleiestruktur, har NVE dialog med mange ulike aktører. Det er viktig at høringsforslaget besvarer innspill vi har fått underveis i prosessen på en god måte. Vi bruker den tiden som er nødvendig for å få på plass et godt høringsdokument, og forventer å kunne legge fram dette til høsten, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

NVE ville først ha en slags rushtidsprising av forbruket for å få folk til å bruke mindre strøm når behovet er størst og den totale belastningen i strømnettet høyest, som ved frokost- og middagstider. Men dette forslaget møtte liten forståelse:

- Hvis systemet som NVE skisserte, hadde blitt innført, ville det straffet de forbrukerne som har minst mulighet til å tilpasse seg - som barnefamilier i etableringsfasen, med få muligheter til å snu rundt på vaskemaskinbruk og middagslaging, sier Meyer.


- Umulig å vurdere

Organisasjonene som avviste det opprinnelige forslaget, om en «effekttariff» (høy eller lav pris på effektleddet i strømprisen etter et forbruksmønster, red.anm), mente at dette ikke ville ha den ønskede virkningen og heller ikke stimulerte til energiøkonomiserende tiltak.

Heller ikke økonomisk holdt forslaget vann, mente flere. Nelfo skrev dette i sitt høringssvar:

“Når NVE hverken kvantifiserer gevinster eller kostnader ved tarifforslaget er det ikke mulig å vurdere hvorvidt forslaget vil være lønnsomt i et privat- og samfunnsøkonomisk perspektiv. Nelfo er imidlertid av den oppfatning at NVE i stor grad overser eller undervurderer potensielle negative effekter ved tarifforslaget og at det er lite sannsynlig at forslaget vil bidra til effektiv distribusjon og bruk av elektrisitet i Norge.”

At man nå tar seg mer tid er positivt, fremholder Meyer:

- Det er er voldsomt paradoks at kunnskapene er veldig små, samtidig som NVE har pådyttet forbrukerne en investering for 10 milliarder på AMS. Så nå må vi vente og se hva AMS gir oss, før vi kan finne fram til løsninger som både ivaretar forbrukernes interesser og effekt-ufordringene.

Kan koste 30-60 milliarder ekstra

Ifølge NVE (Norges vassdrags- og elektrisitetsdirektorat) vil AMS gi flere forbrukergevinster, blant annet ved at kundene nå kan få oversikt over strømforbruket fra time til time. Men AMS gir også en mulighet for å prise strømforbruket på en ny måte. Det har imidlertid vært store uenigheter om hvordan dette skal gjennomføres. Et sentralt begrep her er “effekttariff”.

En “effekttariff” er et virkemiddel for å differensiert prising av “effektuttaket” - i praksis betyr det dyrere strøm når det totale forbruket er høyt, og billigere strøm når forbruket er lavt.

Prisen varierer allerede noe ved at kraftprisen faller og stiger gjennom døgnet. Utfordringen er at nettet har stor belastning i gitte perioder på døgnet. NVE mener det trengs tiltak for å begrense yterligere investeringer i nettet for å møte forbrukstoppene - som ifølge direktoratet vil gjøre strømmen enda dyrere på lang sikt.

NVE har beregnet at en elbil-park på opp mot 1,5 millioner biler i 2030 kan koste samfunnet 30–60 milliarder kroner i ekstra investeringer for å takle forbruksveksten, hvis ikke kundene lader bilene «når nettet har god kapasitet». Dette er noe av bakteppet for diskusjonen om nye prisstrukturer.

Meyer tror positive virkemidler vil ha større effekt enn prisregimet NVE planla:

- I stedet for strafferegimet NVE har lagt opp til, kan vi ta i bruk teknologi som gir oss hjelp til å styre forbruket smart, teknologi som for eksempel automatisk kan styre forbruket fra en bereder eller skru ned varmekabler når komfyrtoppen er på, eller som kobler inn elbil-lading når belastningen i nettet er lav og prisen gunstig. Vi må bruke positive prissignaler, sier Meyer.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.