Randi Birgitte Bull

Ny arvelov er vedtatt: Disse bør sjekke sitt testamente

BØR VURDERE NYTT TESTAMENT: - Den nye loven vil åpne opp for at testator i større grad kan bestemme fordelingen av arven mellom livsarvingene, råder advokatfullmektig Magnus Hagem og arveekspert Randi Birgitte Bull hos advokatfirmaet Bull & CO.

BØR VURDERE NYTT TESTAMENT: - Den nye loven vil åpne opp for at testator i større grad kan bestemme fordelingen av arven mellom livsarvingene, råder advokatfullmektig Magnus Hagem og arveekspert Randi Birgitte Bull hos advokatfirmaet Bull & CO.

I dag er ny arvelov vedtatt av et samlet storting. Men hvilke følger får egentlig den nye arveloven for deg som allerede har opprettet testament?

Denne kommentaren er skrevet av arveekspert Randi Birgitte Bull og advokatfullmektig Magnus Hagem hos advokatfirmaet Bull & Co.

Det er skrevet mye om at ny arvelov er på trappene og hvilke endringer dette medfører. Særlig oppjusteringen av sumbegrensningen i pliktdelsarven, som vil si minstearven barn har på arv fra sine foreldre, har ført til mye medieomtale og samfunnsengasjement.

Dette har i siste runde medvirket til at regjeringen i det vedtatte lovforslaget har moderert den varslede økningen fra 25 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) til 15 G, hvilket i dag utgjør om lag 1,5 millioner kroner.

Kan tre i kraft i 2020

Innledningsvis er det viktig å påpeke at en ny arvelov ikke har trådt i kraft ennå. Det er ikke gitt klare signaler om når dette vil finne sted, men departementet har tidligere antydet at det muligens kan forventes i løpet av 2020.

Det er i all hovedsak dødstidspunktet som avgjør om det er de nye eller gamle reglene som gjelder for arven. Når det er sagt, er det egne overgangsregler for pliktdelsarven som innebærer at den nye minstearven på 15G først vil få virkning ett år etter lovens ikrafttredelse overfor testamenter som ble opprettet før den nye arveloven trer i kraft.

Ikke nødvendigvis ugyldig

Dersom du allerede har opprettet et testament der du har begrenset dine barns arverett til pliktdelsarven, oppad begrenset til dagens minstearv med én million kroner til hvert barn, er du muligens en av de som er bekymret for at testamentet blir ugyldig etter lovendringen, med den følge at dine barn kan gjøre krav på 2/3 av formuen etter deg.

Svaret på dette er at den nye arveloven ikke vil medføre at testamentet ditt som helhet er ugyldig alene på bakgrunn av oppjusteringen av pliktdelsarven.

Et grunnleggende poeng er at et testament skal tolkes i tråd med testators vilje.

Du har fortsatt mye å si i hvem som skal arve hva etter din død.  Foto: Getty Images

Må ikke endre, men....

Dersom det er fastsatt i et testament at livsarvingenes arverett skal begrenses til pliktdelsarven, oppad begrenset til én million kroner vil testamentet trolig måtte forstås slik at testators ønske var at livsarvingenes arverett skal begrenses til det minste beløp som er tillatt etter arveloven til enhver tid.

Dermed vil bestemmelsen i testamentet stå seg som gyldig, men med den følge at beløpet blir oppjustert til den nye sumbegrensningen. Du behøver derfor ikke endre ditt testament kun som følge av endringen i pliktdelsarvens sumbegrensning.

Kan bestemme mer

Det er likevel et spørsmål om man bør vurdere å gjøre endringer i tidligere testament, fordi den nye loven vil åpne opp for at testator i større grad kan bestemme fordelingen av arven mellom livsarvingene.

I dag er det slik at testator ikke kan bestemme i testament hvem av barna som skal arve for eksempel hus og hytte. Den nye arveloven vil åpne opp for at testator kan bestemme dette, noe vi tenker at mange vil oppleve som en veldig positiv endring.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.