Fra 2021 trer den nye arveloven i kraft. Men hva arver du av pensjonsordninger, og blir det noen endringer med den nye loven?
Nærmere 1,5 millioner nordmenn har innskuddspensjon. Det positive med denne pensjonen er ifølge forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank at det er din private pensjon. Den arves dermed av dine etterlatte.
- Hvis du har en innskuddspensjonsordning, gir denne en fastsatt arverekkefølge. Rekkefølgen skal sørge for barn under 21 år først. Har du ikke barn under 21 år eller det er noe igjen etter at de har mottatt sin rettmessige andel, vil dette tilfalle ektefelle, samboer eller partner, sier hun til Nettavisen Økonomi.
Les også: En av to vet ikke dette om sin egen pensjon: Nå reagerer økonomen
Tilfaller boet
Dersom det ikke er barn eller ektefelle, samboer eller en partner inne i bildet, vil pengene tilfalle boet. Dette gjelder for de som har innskuddspensjonsavtale via sin nåværende eller tidligere arbeidsgiver.
- Hvis du dør etter du at du har fylt 77 år, er det mest sannsynlig ikke noe igjen å arve, ettersom innskuddspensjon vanligvis utbetales frem til du fyller 77 år. Dør du før dette, trår din ektefelle inn i ditt ståsted og får utbetalt pensjonen ut utbetalingstiden.
- Og har du barn under 21 år, vil disse prioriteres med 1G (101 351 kroner, red.anm.) i året frem til de fyller 21 år. En eventuell rest av beløpet går til ektefellepensjon, som utbetales over ti år, sier Tvetenstrand.
Dødsdekning
Har du ytelsespensjon eller pensjon i det offentlige, er dette regulert via pensjonsavtalen din. Som regel inneholder de offentlige ordningene en dødsdekning som dekker barnepensjon og ektefellepensjon.
- For de private ytelsesordningene kan dette variere fra avtale til avtale, så her bør du sjekke hva din avtale inneholder, råder forbrukerøkonomen.
Tvetenstrand sier at arvereglene innenfor pensjon følger lov om innskuddspensjon eller lov om foretakspensjon. Overføres verdiene og midlene til dødsboet, kan det påvirkes av den nye arveloven.
- Det vil i størst grad påvirke pliktdelsarven (se lenger ned, red.anm.) til livsarvinger, ettersom dette beløpet nå er økt, sier Tvetenstrand.
Glem folketrygden
Under har vi gjengitt hva du arver og ikke arver av pensjon og andre verdier. Du arver i utgangspunktet ikke oppsparingen ytelsespensjonen fra arbeidsgiver eller fripoliser fra ytelsespensjon.
Du arver heller ikke oppsparingen gjennom folketrygden eller opptjente AFP-ordninger – avtalefestet pensjon.
- Er det noe man kan gjøre som kan påvirke arven?
- Dersom avdøde ikke har barn, ektefelle, samboer eller partner, vil pengene tilfalle boet. Hvis det er tilfellet, vil du har testamentmuligheter på lik linje med dine andre verdier og midler i dødsboet.
Les også: Slik finner du ut hva du får i pensjon
Skifteattest
- Hva er rådet til arvinger når de skal gå igjennom avdødes pensjonsavtaler?
- Først og fremst er det viktig å få skifteattesten og det formelle på plass, slik at du har fullmakt til å hente inn informasjon. Sjekk med avdødes arbeidsgiver, med fagforeningen, og be om oversikt fra NAV, svarer Tvetenstrand.
- Hvordan skjer utbetalingene av pensjonsavtalene som arves?
- Disse utbetales årlig til barna med 1G frem til barnet fyller 21 år. Er det mer penger igjen, går de til ektefellepensjon, som utbetales over 10 år. Har du ikke barn eller samboer/ektefelle, går pengene til dødsboet og utbetales herfra.
Ekstra sjekk
Arvingene må også ta kontakt med livselskapet som avdøde har hatt pensjonsopptjeningen sin i. Det kan være både etterlattepensjoner, men også livsforsikringer som de kan ha oversikt over.
- Et dødsfall vil stort sett fanges opp, men det trenger ikke gjelde alle forsikringer. Det kan derfor være fornuftig å ta en ekstra sjekk selv. Mange har ulike dekninger som de ikke er klar over, sier Tvetenstrand.
I hovedsak videreføres de største og viktigste materielle reglene i den nye arveloven, men pliktdelsarven til livsarvinger øker til 15G. Det tilsvarer drøyt 1,5 millioner kroner som hver av de avdødes etterkommere minimum har krav på og er en økning fra dagens 1 million kroner.
- Dersom du nå gir en gave du ønsker skal hensynstas i et fremtidig arveoppgjør, bør dette fremkomme skriftlig i et gavebrev på givertidspunktet, anbefaler forbrukerøkonomen.
Tvetenstrand er ellers opptatt av at så få har opprettet et testament, nesten ni av ti har ikke gjort det.
Les også: Milliardæren Hilde Midthjell gir bort alt hun eier
Lykkelig uvitenhet
- Mange lever i lykkelig uvitenhet om at dette er noe de fleste bør sette seg inn i og veldig mange bør ha. Hvis du ser at arveloven ikke gir deg arven som du ønsker, er det viktig å tegne et testament. sier hun
Men i dag er det mange som lever i moderne familieformer eller i livslange samboerskap. Disse arvingene er spesielt utsatt når en faller fra. Arveloven er ikke tilpasset familier med «mine», «dine» og «våre» barn, altså særkullsbarn.
- Heldigvis er et testament en ryddig og fin måte å løse alle tenkelige scenarier på, sier Tvetenstrand.
Dårlig ivaretatt
- Hvem bør tegne et testament?
- Det er egentlig alle som ikke føler arveloven dekker ditt nøyaktige ønske. Igjen, samboere, er svært dårlig ivaretatt i arveloven. Alle samboere som vil begunstige hverandre, må skrive testament, er den klare anbefalingen.
Så har vi ektefeller uten barn. Etter arveloven arver avdødes foreldre halvparten av nettoverdiene dersom man er gift og ikke har barn.
- Et testament kan sikre at lengstlevende ektefelle, eventuelt andre du ønsker å tilgodese, arver alle verdiene, sier Tvetenstrand.
Større arv
Så dersom du synes arveloven gir for lav økonomisk sikkerhet for den lengstlevende ektefellen, kan du skrive et testament hvor du gir din ektefelle en større arv enn det loven tilsier.
Samtidig kan du sikre at gjenværende verdier av denne arven skal arves av dine barn ved lengstlevendes død, såkalt sekundærarverett.
- Ikke stol på at uskifte alltid er et godt alternativ for lengstlevende, fraråder forbrukerøkonomen.