*Nettavisen* Økonomi.

Erik Stephansen

Ny metode: Spår at Trump blir feid ut av Det hvite hus

 

Mange vil bare ha Donald Trump vekk, og Rachel Bitecofers teori om kraften i de misfornøydes bølge vekker oppsikt i USA. Skjermdump.

- Det spiller ingen rolle hvem som blir motkandidat mot Donald Trump til høsten. Demokratene vil vinne uansett, sier en valgekspert som vekker oppsikt i USA.

Midt i primærvalget, der Pete Buttigieg og Bernie Sanders nettopp har vunnet Iowa og New Hampshire - mens bookmakerne og gamblerne satser på Michael Bloomberg, forkaster en valg-professor nå flere av de etablerte sannhetene til de andre valgekspertene.

Rachel Bitecofer (42) er professor ved Christopher Newport University i Virginia.

Grunnen til at hun blir lyttet til av mediene nå, er at hun var den som mest presist spådde demokratenes framgang ved mellomvalget i 2018 - nærmest nøyaktig på antall seter de fikk i Representantenes hus.

Nå spår hun at Donald Trump kommer til å bli «feid ut» av Det hvite hus av en velgerbølge som de andre valgmålerne ikke har oppdaget ennå.

LES OGSÅ: Sanders vinner New Hampshire med knapp margin

Jeg har ingen forutsetninger for å vurdere teoriene hennes, og kanskje er det bare ønsketenkning når hun nå får mye oppmerksomhet fra de etablerte mediene.

Men tankesettet er utvilsomt interessant, og går omtrent som følger:

Det vanlige er å se på de 55 prosentene som vanligvis stemmer ved valg i USA, som én velgermasse. Denne massen - som er tilnærmet konstant - består av en gruppe ihuga demokrater til venstre, og en gruppe ihuga republikanere til høyre. I midten finner du en stor gruppe tvilere, eller swing voters på engelsk.

Det er denne gruppen av swing voters alle valgkampanjer retter seg mot. Det er nemlig disse ca 15 prosent av velgerne som må vinnes for å vippe valget i ønsket retning, ifølge de aller fleste valgeksperter og meningsmålere.

Men denne oppfatningen av velgerne er ikke lenger riktig, hevder Bitecofer. Tvilerne finnes ikke lenger, gruppen swing voters utgjør nå toppen 6-7 prosent av velgerne, og har i realiteten liten betydning, sier hun.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Rachel Bitecofers radikale teori varslet mellomvalget nøyaktig. Så hvem kommer til å vinne i 2020? spør tidsskriftet Politico. Skjermdump

Det som betyr noe, er hvem som faktisk går og stemmer.

For den velgermassen som valgte Trump i 2016, er ikke den samme velgermassen som kommer til å velge en demokratisk kandidat i 2020, sier Bitecofer.

Hun mener at første gangen det nye, polariserte bølgemønsteret ble tydelig, var da Tea Party-bevegelsen oppsto etter finanskrisen. Bevegelsen hadde som uttalt mål å bli kvitt Obama og de «korrupte demokratene». Bølgen var synlig i valgene i 2012 og 2014, men nådde sitt toppunkt i 2016 - da Trump ble valgt.

(Les mer etter målingen)

Og bølgens kraft var altså ikke å overbevise tvilerne i midten. Men å mobilisere de store massene som allerede var tydelig misfornøyd med demokratene til å faktisk gå og stemme på Trump.

LES OGSÅ: Nå ligger veien åpen for Trump

Dette forklarer også delvis hvordan meningsmålere hadde rett da de i forkant av 2016-valget hevdet at flertallet av de spurte ville stemme på Clinton. Det de bommet på, ifølge Bitecofer, var den voldsomme polariseringen og mobiliseringskraften Tea Party-bevegelsen hadde - og tilsvarende: hvor mange av demokratiske velgerne som lot være å stemme.

Og det samme vil altså skje nå, mener Bitecofer, og hevdet altså at den motsatte bølgen var tydelig allerede i mellomvalget i 2018.

Klikk på bildet for å forstørre. Demokratene har ikke klart å overbevise Republikanerne om at president Donald Trump bør dømmes i riksrettssaken og avsettes. Dermed ligger det an til at Trump frifinnes, noe som kan skje i løpet av kort tid hvis Demokratenes krav om nye vitner blir avvist.

Donald Trump ble frikjent av Senatet, og økte sin populariteten på meningsmålingene. Men de som virkelig forakter Trump er blitt sintere, og vil kunne mobilisere flest. Foto: (NTB scanpix)

- Den velgermassen som valgte Donald Trump i 2016 og den velgermassen som ga demokratene kontroll over Huset i 2018, kunne like gjerne kommet fra to ulike land, sier hun til tidsskriftet Politico, som denne uka har et lengre intervju med henne.

- Den første velgermassen var hvitere, hadde mindre utdannelse og bodde i mer rurale deler av landet. Mens den andre andre var mer blandet, bedre utdannet og mer urban, sier hun.

Resultatet hadde altså ingenting å gjøre med at demokratene klarte å overbevise tvilerne i midten, men at en stor mengde folk var begynt å forakte Trump. Det var disse som nå bestemte seg for å gå og stemme for å vise følelsene sine.

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Og ifølge Bitecofer er det et faktum at det finnes flere potensielle demokratiske velgere enn republikanske. Cluet er altså forakten og kraften i den. Det hjelper ikke at Trump etter riksrettssaken i gjennomsnitt har økt sin popularitet på meningsmålingene.

Det er styrken i misnøyen blant de misfornøyde som er mobiliserende. Og nå er raseriet størst og økende i velgergruppene på venstresiden.

- Hvis disse blir mobilisert av at den republikanske kandidaten er, la oss si en hjerteløs plutokrat (tilhenger av rikmannsstyre) som mener at 47 prosent av befolkningen kan avskrives som snyltere, og at store selskaper er mennesker (...), ja - da blir det umulig for republikanerne å vinne, sier hun.

Og ifølge Bitecofer er mobiliseringen i gang nærmest uansett hvem Demokratene stiller med, om det er Buttigieg eller Sanders, Biden, Warren eller Bloomberg, siden ideologi for mange ikke er en viktig faktor.

Mange vil bare ha Trump vekk, og det er det som har den virkelig store, mobiliserende effekten, mener hun.

Amerikanske valgeksperter står allerede i kø for å avkrefte Bitecofers teorier. Det er forståelig. Og kanskje er det bare et blaff at denne unge, kvinnelige professoren traff så godt ved mellomvalget i 2018.

Vi får ta fram den velbrukte klisjeen igjen, den du vet om at det er vanskelig å spå - særlig om framtida.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag