*Nettavisen* Økonomi.

Ny oversikt over husholdningenes gjeld - vi skylder 3570 milliarder

 

MYE GJELD: Finansminister Siv Jensen (Frp) minner om at gjeld er til for å tilbakebetales. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Gjelden til norske husholdninger øker stadig. Nå frykter namsfogden en flom av gjeldssaker.

27.09.19 10:57

FINANSDEPARTEMENTET (Nettavisen Økonomi): Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at norske husholdninger ved utgangen av august skyldte 3570 milliarder kroner til innenlandske kreditorer. I tillegg har nordmenn lånt penger i utlandet for et betydelig beløp.

Les også: Jeg har en viktig ting å si til utlendinger som advarer Norge om boligprisene

Ved utgangen av juli skyldte husholdningene 3555 milliarder kroner til norske banker og finansinstitusjoner.

Gjeldsregisteret som trådte i kraft 1. juli i år gjør det vanskeligere for nordmenn med høy gjeld å ta opp nye lån for å betjene gammel gjeld.

– Det er altfor mange som har kommet ut på lånespiralen og når gjeldsregisteret setter en bråstopp for at de får nye lån eller refinansiert eksisterende lån, så vil det kanskje bli et renn av kreditorer som prøver å komme først til namsmannen for å sikre seg, sier namsfogden i Oslo, Asker og Bærum, Alexander Dey til P4.

Han tror den store pågangen vil gjøre seg gjeldende allerede i år.

Forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Christian Poppe, mener Nav bør få på plass en beredskap.

– Det kommer nok et rush i en overgangsperiode hvor det er flere enn vanlig som vil ha behov for hjelp, sier Poppe, skriver NTB.

- Gudskjelov at renten er lav

- Gudskjelov at renten er lav, kommenterte Svein Harald Øygard gjelden overfor Nettavisen Økonomi for en måned siden. Øygard fikk for ti år siden ansvaret med å rydde opp etter bankkollapsen på Island.

Han var også tidligere statssekretær i Finansdepartementet under Sigbjørn Johnsen (Ap) og fikk oppleve den norske bankkollapsen på nært hold på begynnelsen av 90-tallet.

Vokser mer enn inntektene

Den nåværende finansministeren Siv Jensen (Frp) er også opptatt av den høye gjelden til husholdningene. Gjeldsveksten har riktig nok kommet ned de seneste månedene, men den har i lang tid ligget over inntektsveksten.

Mye av årsaken til den høye gjeldsveksten er en høy vekst i boligprisene, med ditto høy belåning.

Nå vil Finanstilsynet stramme inn på boliglånsforskriften (se også lenger ned) i håp om at færre strekker strikken maksimalt. Det har møtt motstand fra bankene, som mener innstrammingsforslaget vil være dramatisk for spesielt unge låntakere.

Fungerer bra

Siv Jensen virker ikke spesielt giret på å stramme inn, etter at hun onsdag hadde innspillsmøte med flere sentrale aktører om hva som bør skje med forskriften. Den nåværende gjelder ut året.

- Vi har en situasjon hvor vi har mye gjeld. Men det er sånn uansett, at gjelden vår skal vi tilbakebetale, det må vi være i stand til å gjøre. Men innspillene vi har fått her i dag tyder på at den forskriften vi har, virker godt, sier Jensen til Nettavisen Økonomi.

Men den europeiske vaktbikkja European Systemic Risk Board, ESRB, advarte denne uken Jensen om det norske boligmarkedet.

Sårbar

Ifølge ESRB utgjør høy gjeld i husholdningene og høye boligpriser den største sårbarheten for finansiell stabilitet i Norge. Med andre ord, et stort fall i de norske boligprisene kan få dramatiske konsekvenser for norsk økonomi.

Men boligprisene har det seneste året er nå nede på linje med den generelle prisveksten i samfunnet, konsumprisveksten.

- Betyr det noe for deg at boligprisveksten har kommet ned på 2-3 prosent?
- Jeg kommer til å gjøre en selvstendig vurdering av alt. Derfor er det viktig for meg hva de ulike høringsinstansene mener, hva som kommer. Dette handler både om gjeld og kredittoppbygging, men det handler vel så mye om tilbuds- og etterspørselssiden i boligmarkedet, svarer Jensen.

Konkluderer raskt

Finansministeren sier de må se på alle forholdene hver for seg og samlet før hun og Finansdepartementet konkluderer.

- Vi kommer til å konkludere så fort vi kan etter at høringsfristen er gått ut. Det er mange som går og lurer på hva vi gjør, men jeg har lyst til å minne om at vi gjør dette på et selvstendig grunnlag. Det gjorde vi også forrige gang, hvor mange så blindt på det Finanstilsynet gjorde, og vi gjorde våre selvstendige vurderinger.

- Er det noen du hører mer på enn andre?
- Jeg er opptatt av å høre på alle og å gjøre den kloke vurderingen, sier finansministeren.

Låner maksimalt

Finanstilsynet er opptatt av husholdningenes høye gjeld, som utgjør langt over 200 prosent av inntektene vi sitter igjen med etter skatt. Tilsynet argumenterer med at nye boliglån gis i stor grad til husholdninger med høy gjeldsgrad.

Finanstilsynets boliglånsundersøkelser viser at både låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad øker. Det samme gjør andelen lån som ligger tett opp til grensene i boliglånsforskriften. Mange boliglån gis til låntakere med minimal egenkapital og som låner opp mot fem ganger inntekten.

Det er ifølge Finanstilsynet en fare for at denne utviklingen vil fortsette. Årsaken er at høye boligpriser gir mange husholdninger mulighet til å ta opp ytterligere lån.

Ikke gjør noe

En som vil beholde den nåværende boliglånsforskriften, er adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. Hovedbudskapet de hadde til finansministeren på møtet onsdag, er at forskriften bør være tidsbegrenset, så lenge det er en spesiell situasjon.

Bankene bør kunne opprettholde fleksibilitetskvoten på minimum 10 prosent. Det vil si at de kan avvike kravene i boliglånsforskriften i inntil 10 prosent av lånesøknadene.

Samtidig mener Kreutzer og Finans Norge at grensen for gjeldsopptak på 5 ganger inntekten bør opprettholdes.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag