Gå til sidens hovedinnhold

Ny rapport: Dårlig nytt for deg som ikke har bundet renten

Låntakerne må belage seg på høyere renter allerede neste år som følge av vaksineriningsprogrammet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer fredag morgen med sin seneste konjunkturrapport. I den forrige rapporten fra september spådde byrået renteoppgang allerede fra neste år, noe DNB Markets også har sagt er sannsynlig.

SSB så i september bedring i sikte under koronapandemien, men situasjonen var fortsatt alvorlig for norsk økonomi. I denne rapporten skriver SSB at vaksinering gir høyere rente. Byrået venter en gradvis renteoppgang fra midten av 2021.

Les også: Skrekktall om boligmarkedet: - Dette er bekymringsfullt

Må heves

SSB venter at en vaksinering skje utover våren neste år, og at aktiviteten deretter vil øke markant. Da må renten heves mot mer normale nivåer.

- I takt med at aktiviteten normaliseres må også renten heves mot mer normale nivåer. Ifølge våre beregninger vil Norges Bank begynne å heve styringsrenten gradvis neste sommer og ende opp på 1,0 prosent før utgangen av 2023, sier forsker Thomas von Brasch i SSB i en pressemelding fredag morgen.

I utgangspunktet tilsvarer 1 prosentpoeng høyere renter 20.000 kroner i årlige merutgifter før skatt for et boliglån på 2 millioner kroner.

Les også: Derfor kan det være en god idé å binde renten nå

Nesten ingen

Nettavisen skrev nylig om hvor få norske låntakere som vil inngå et fastrentelån og dermed bilde renten for en lengre periode. I Nordea er det bar fem prosent i dag som har valgt rentebinding i en eller annen form.

På spørsmål om hvorfor det er så få som vil inngå fastrentelån, svarte forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea:

- Det er et godt spørsmål. Det er sagt gjennom flere år at det ikke lønner seg ikke å binde boliglånsrenten, men i perioder har renten vært høyere enn i dag. Og man må jo spørre seg selv hvor mye mer rentene egentlig kan gå ned.

- Styringsrenten kan bli negativ, og får vi da negative renter på boliglån også?

Men det blir det i hvert fall ikke, skal vi tro SSB. Du kan i dag ta opp lange fastrentelån som bare ligger noen tiendedeler over lån med gunstige flytende renter.

Lavere enn normalt

Går det som SSB spår, vil de korte pengemarkedsrentene være rundt 1,4 prosent ved utgangen av 2023. Det er likevel lavere enn hva som kan anses å være et normalt rentenivå, som er anslått til å ligge på mellom 2 og 3 prosent.

Norges Bank har nytt rentemøte 17. desember. da kan det komme nye rentesignaler. Sentralbanken har signalisert at første heving kommer i 2022, det er det store spenningsmomentet om en snau uke.

De rekordlave rentene har også satt fart på boligmarkedet i år. Ifølge Eiendom Norge ligger det an til en vekst i boligprisene i 2020 på rundt 8 prosent, målt fra desember 2019 til desember 2020.

SSB anslår at boligprisene vil stige med 4 prosent, men da som årsgjennomsnitt. En moderat økning i boliglånsrentene litt lenger frem kan dempe boligprisveksten, og SSB tror på en årlig oppgang i boligprisene på om lag 3-4 prosent i årene framover. Det er noe høyere enn den generelle prisstigningen i samfunnet.

Les også: NHO frykter vaksinesmell for norsk økonomi

Gradvis bedring

Når det gjelder arbeidsledigheten, vil ikke den falle mye de neste månedene, men det går mot en bedring i arbeidsmarkedet når den økonomiske aktiviteten tar seg opp utover i 2021.

Og med noe bedre tider i sikte går det også mot høyere lønninger. SSB har derfor justert opp anslaget for årslønnsveksten i 2020 fra 2,0 til 2,4 prosent, men innrømmer det er stor usikkerhet rundt dette anslaget.

Til neste år ventes årslønnsveksten å bli 2,1 prosent, men en forventet høyere inflasjon bidrar til at du sitter igjen med litt mindre når prisstigningen er trukket fra.

I år blir den totale prisstigningen 1,3 prosent, skal vi tro SSB. Det er primært lave energipriser som bidrar til den relativt lave inflasjonen. Neste år kan prisene stige med 2,5 prosent. Økte energipriser vil trolig trekke inflasjonen opp med rundt 0,6 prosentpoeng.

Etter et kraftig fall i det private forbruket i år, spås det å vokse med rundt 8 prosent i 2021 og 6 prosent i 2022. I år sparer nordmenn rekordmye som følge av at koronapandemien hindrer oss å bruke penger som normalt.

Les også: Christian (35) får sjokkbeskjed fra «Luksusfellen»-ekspertene: – Vi har ikke mulighet til å hjelpe deg

Forutsetter massevaksinasjon

Men før det skal bli bedre, blir det verre:

- Vi legger til grunn at store deler av befolkningen må være vaksinert før vi kan forvente å se at økonomien kommer tilbake til normale nivåer, sier von Brasch i pressemeldingen.

Den norske kronen har styrket seg, men er fortsatt svak etter at koronapandemien senket kronen før sommeren. Tidlig i desember koster en euro om lag 10,6 kroner, mens dollaren prises til 8,8 kroner. SSB legger til grunn at valutakursene holdes på dette nivået ut hele prognoseperioden.

Byrået venter at bølgen med smitte og smitteverntiltak vil fortsette internasjonalt i første halvår av 2021. Det betyr en fortsatt lav vekst i store deler av verden. Men det går mot en gradvis avvikling av smittevernstiltakene.

Det gjør at aktiviteten hos Norges handelspartnere ventes å hente seg inn i løpet av 2021 og videre utover i prognoseperioden mot 2023.

Kommentarer til denne saken