Bransjeorganisasjonen Virke er ute med sin seneste konjunkturrapport. I rapporten har Virke blant annet estimert verdiveksten for 2021 til de ulike bransjene i handelsnæringen. For handelen totalt er spådommen en nullvekst i år.
Sjeføkonom Lars Haartveit i Virke understreker at det er mye usikkerhet om prognosene.
- Men nullvekst på topplinjen er vårt beste estimat nå, sier han til Nettavisen Økonomi.
- Perioden 2019-2021 er egentlig jubelperiode for alle andre bransjer enn klær og sko. Skal vi se på det lange bildet, må vi se utviklingen fra 2019-2021 for hvordan folk har det. Å måle 2021 mot 2020 blir litt rart, fortsetter han.
Les også: Nå er påskepriskrigen i gang: – Du må handle før det går tomt for varer
Soleklar vinner
Men konklusjonen er klar: Netthandelen blir den soleklare vinneren i år også (se tabellen nedenfor), etter at den gikk rett til værs i fjor. Flere aktører har kommet seg på nettet under koronapandemien, som gjør at kapasiteten er økt.
Milliardspørsmålet er hvor mye av netthandelen som går inn i butikk igjen når samfunnet etter hvert åpnes opp.
- Netthandelen har startet veldig bra i januar og februar, men vi er usikre når høsten kommer. Vi forstår at det er mange kunder som lengter tilbake til butikken.
- Når det gjelder klær og sko, anslår vi at to tredjedeler av den tapte omsetningen i perioder med smittebølger gikk til nettet. En god del av handelen på nett vil komme tilbake til butikkene, sier Haartveit.
På den annen side er en god del av oss nå blitt mer vant til å handle via nettet, og Haartveit sier de er sikre på at det blir et løft nettomsetningen. Koronapandemien har forsterket en trend.
Virke anslår at netthandelen i 2019 omsatte for 26 milliarder kroner, men fikk som tabellen viser en verdivekst i fjor på hele 39 prosent. Det tilsvarer netthandel for 36 milliarder kroner.
Les også: Prisgrep gir Black Friday-tilstander hos XXL
Over 40 milliarder
Med en forventet vekst i år på 15 prosent vil norsk netthandel omsette for ca. 41 milliarder. Ingen andre bransjer er i nærheten av å ha en slik vekst, de andre bransjene spås en vekst på maksimum 5 prosent.
Virke konstaterer i rapporten at mange har fått nye handlevaner, og det satses fra stadig flere aktører på nettet. Netthandelen blir også mer kundevennlig, det er blitt lettere å orientere seg og lettere med utlevering.
Økt netthandel har altså preget kles- og skobransjen, som slet sterkt i fjor under pandemien. Virke mener omsetningstallene til klær og sko kan leses av både smittebølge 1, 2 og 3, og bransjen led sterkt av at feiringer av alle slag ble borte.
Les også: Smittevern og sex på salgstoppen i 2020: - Det eksploderte etter én uke
Tapte mest
Klesbransjen tapte 10 prosent av omsetningen i fjor sammenliknet med 2019, skobransjen hele 17 prosent.
Klær og sko er de virkelige store taperne i handelen de seneste årene (se grafen under), som Haartveit er inne på. Det ligger i år an til en vekst i de to bransjene på henholdsvis 4 og 7 prosent, men den veksten kommer altså etter et elendig fjorår.
Netthandelen innenfor klær og sko er ifølge Virke ikke nok til å kompensere for nedgangen i de fysiske butikkene. Men det er håp om et godt november- og desembersalget i takt med gjenåpningen, og at det nærmer seg jul.
Høyeste på 40 år
Byggvarehandelen tok virkelig av i fjor som følge av at vi pusset opp når vi ikke kunne reise ut. Det var spesielt privatdelen som tok av med en vekst på hele 25 prosent.
Nå spår Virke en nedgang totalt på 5 prosent i år og på 10 prosent for privatdelen, og bransjen får dermed den største tilbakegangen totalt. Det er imidlertid fortsatt sterke tall, og Haartveit peker på at bransjen var veldig heldig med været på denne tiden i fjor.
- Det var «bygge terrasse-vær og «malevær», sier han.
Dagligvare- og kioskbransjen hadde i 2020 sin høyeste vekst på 40 år med hele 16 prosent i verdivekst, men ligger an til en marginal nedgang i år. Den store usikkerheten er når grensehandelen kommer tilbake og hvor sterk den blir. Da kan det bli minustall for dagligvarebutikkene mot slutten av året.
Les også: Dramatisk for reiselivsnæringen - fire av ti frykter konkurs
Må regne med nedgang
Virke tror at mange bransjer må innstille seg på en nedgang i omsetningen målt mot 2020, men nedgangen kommer fra svært høye nivåer i fjor.
Norsk detaljhandel omsatte i 2019 for 460 milliarder kroner, eksklusive moms. Virke anslo den totale veksten i fjor til 13 prosent, altså til 520 milliarder kroner.
- Hovedbudskapet er at handelen har fått et midlertidig løft så lenge det varer, mens økonomien går dårlig fordi vi sparer så mye penger. I forhold til vanlige konjunkturer er det mye påtvunget sparing. Under en normal sparing investerer vi i hus, men nå er det i penger, kommenterer Haartveit.
Statistisk sentralbyrå anslår at bankinnskuddene i fjor økte med hele 120 milliarder kroner. Det meste av det vi ikke brukte på tjenester, ble spart.
Oppdemmet forbruk
- Det er et oppdemmet forbruk som kan komme tilbake med smell i tjenestesektoren, sier Haartveit.
Koronapandemien førte til at nordmenn reduserte utenlandsforbruket i 2020 med nesten 97 milliarder kroner sammenliknet med 2019. Forbruket av tjenester falt med 70 milliarder.
Derimot økte sparingen i fjor med hele 130 milliarder sammenliknet med året i forveien. Vi har med andre ord å gjøre med en svært likvid husholdningssektor, klare til å bruke penger.
Det er også en viktig forskjell mellom omsetningen av tyngre investeringsvarer, som møbler, sammenliknet varer vi bruker opp med en gang eller som har en kort levetid.
- Mitt inntrykk er at siden folk er så likvide, fører nedstengingen til at kapitalvarer du ikke kjøpte i mars, kjøper du heller i april. Når det gjelder sesongvarer fører nedstengingen til tapt salg. Ryker salget av vårvarene, så ryker de, sier sjeføkonomen.
Les også: Full krise for norske klesbutikker: Ellevill jubel for tysk nettgigant
Må vente to år
Men det er verre for tjenestesektoren. Faktisk er ikke aktivitetsnivået i disse næringene ventet å være tilbake før om to år. Det forutsetter ifølge Virke at virksomhetene må hjelpes med grep på kort og lang sikt.
Smittebølge tre og nedstengningene rammer nå over 110.000 arbeidstakere i 17.000 medlemsbedrifter.
- Vi har en dynamisk smittevernstrategi, men da må også tiltakene være dynamiske og sørge for at virksomhetene reelt sett blir kompensert for de hurtige nedstengningene vi nå ser.
- Målet må være å gjøre bivirkningene så små som mulig for virksomheter og arbeidstakere, sier adm. direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke.
Mister nøkkelpersonell
En av fem medlemsbedrifter sliter med likviditeten som følge av koronapandmien og nedstengingene.
18 prosent av virksomhetene i handels- og tjenestenæringen har mistet nøkkelpersonell og kritisk kompetanse under pandemien. Innenfor reiseliv, kultur og opplevelser er andelen dobbelt så høy.
- Det bekymrer meg at virksomheter i kultur- og opplevelsessektoren, reiselivet og mange av de andre hardt rammede bransjene mister nøkkelkompetanse. Det kan også gjøre at veien tilbake blir mer krevende for virksomhetene.
- Aldri før har behovet for kompetansehevende tiltak som bedriftsinternopplæring vært viktigere, og det ser vi også på populariteten til disse ordningene, sier Ivar Horneland Kristensen.