I rapporten 'Fra elektrifisering til eksporteventyr?' skryter analytikerne i Menon Economics av norsk næringslivspolitikk, og understreker at Norge allerede er blant verdens mest elektrifiserte land. Men skulle Norge satse enda tyngre på å legge om energiforsyningen til elektrisk energi, kan gevinsten være stor, ifølge økonomene.
Etter å ha kartlagt tilbud og etterspørsel i det norske «elektrifiseringsmarkedet», anslår forfatterne av rapporten at Norge har potensiale til å tjene betydelige summer på elektrifisering gjennom teknologi og kompetanse:
«Ved en fremskyndet elektrifisering av Norge, estimerer vi en økning i eksportrelatert norsk verdiskaping på om lang 210 milliarder kroner», skriver Menon Economics.
Med «fremskyndet» mener konsulentene en rask og storstilt satsing på for eksempel utvikling av teknologi som i dag synes å være innen rekkevidde.
Inntjeningen på 210 milliarder kroner vil kunne skje i løpet av de neste 20 årene. Dette tilsvarer 105.000 nye årsverk i leverandørindustrien offshore. Forskning og utvikling knyttet til elektrifisering anslås å utgjøre 16 prosent av all forskning og utvikling i norsk næringsliv i 2040, ifølge rapporten.
Les også: Vindkraft vil legge beslag på 1600 kvadratkilometer - en tredel er urørt natur
Kan forvente eksport for 350 milliarder
Dersom Norge skal leve opp til forpliktelsene i Paris-avtalen, må CO2-utslippene halveres innen 2030 i forhold til dagens nivå. Innen 2050 bør norsk økonomi være tilnærmet klimanøytralt. Forfatterne av rapporten, som er skrevet på bestilling fra Energi Norge, peker på at den enorme utfordringen knyttet til å kutte utslippene også bør sees på som en stor mulighet, ettersom andre land også må gjennomføre tilsvarende kutt.
«Med en tilnærmet 100 prosent fornybar kraftproduksjon og en høy andel elektrisitet i sluttbruken av energi, har Norge et godt utgangspunkt for å bli det første fornybare og fullelektriske samfunnet. En fremskyndet elektrifisering gir mulighet til å utvikle ny teknologi i et hjemmemarked før den globale etterspørselen tar seg opp», skriver Menon Economics-konsulentene.
Rapporten peker på forskjellige scenarier: I et scenario der Norge kommer dårlig ut, går ikke bedriftenes forskning og utvikling av elektrifisering som ønsket, eller så kommer bedriftene for sent i gang og blir teknologipassive. Det vil i så fall medføre at Norge i hovedsak ville måttet importere løsninger fra utlandet i stedet for å utvikle og eksportere nyvinninger selv. Scenariene Menon Economics har utforsket, står for en samlet verdiskapning på mellom 175 milliarder kroner og 250 milliarder kroner.
Dersom Norge «fremskynder elektrifiseringen» kan vi få et eksporteventyr, ifølge rapporten. Menon Economics' anslag viser at den høyteknologiske eksporten fra Norge kan øke med rundt 350 milliarder kroner fra 2019 til 2040.
Bjørn Kjos slakter konkurrentenes planer: - Grønnsvasking
Potensielle elfly-giganter ser mot Norge
Rapporten peker også på Norge som en outsider når det gjelder elektrifiseringen av luftfarten. Transportsektoren stod i 2017 for 30 prosent av norske klimagassutslipp, og flere har pekt på det norske kortbanenettet som en spennende arena for utvikling av kommersielle elfly-ruter.
Ifølge konsulentene i Menon Economics jobbet de store internasjonale leverandørene i stillhet med løsninger for elfly, men påpeker at gigantene i løpet av høsten og vinteren har blitt mer åpne. Rapporten beskriver det som kan bli et teknologisk kappløp der de store leverandørene vender blikket mot Norge:
«Rolls Royce Electrical er en av aktørene som har valgt å etablere seg her. Dette er blant annet grunnet det politiske klimaet og fokuset på det grønne skiftet i Norge og Skandinavia. Videre kan kompetansen knyttet til elektrifiseringen av den maritime næringen også ha stor overføringsverdi for den teknologiske utviklingen innen luftfart», skriver forfatterne av rapporten.
Les også: Norge i elfly-kappløp med Canada: - Vi skal vinne
Tidligere denne måneden var Nettavisen Økonomi de første til å melde at Stavanger lufthavn Sola så tidlig som i 2022 skal ha infrastruktur på plass til å ta imot kommersielle elfly.
Til tross for at Norge har kommet langt innen elektrifisering, har for eksempel norsk transport og industri fortsatt en lang vei å gå:
- Transportsektoren hadde i 2017 en energibruk tilsvarende 54 terrawattimer (TWh). Mesteparten av energibruken kommer fra veitransport, hvor 90 prosent kommer fra fossile kilder.
- Industrisektoren - tradisjonell industri, bygg- og anleggsvirksomhet, jordbruk og fiske - stod for 31 prosent av norske klimagassutslipp i 2017. Av totalt 110 TWh i 2017, var 45 prosent fra fossil energi.
- Olje- og gassektoren brukte cirka 73 TWh, og kun ti prosent av energibruken i næringen kom fra elektrisitet i 2017.
