Finanstilsynet har siden 1994 årlig undersøkt boliglånspraksisen til de største bankene. Undersøkelsen omfatter blant annet den samlede gjelden til låntakerne i prosent av brutto årsinntekt, altså gjeldsgraden.

SE VIDEO ØVERST I SAKEN: Finanstilsynet presenterer resultatene fra årets boliglånsundersøkelse.

I årets undersøkelse er 12.000 boliglån undersøkt, fordelt på 8000 nedbetalingslån og 4000 rammelån (boligkreditter). Lånene er tatt opp etter 1. august i år.

Boliglånsundersøkelsen fokuserer på nye lån med pant i bolig, som utgjør om lag 85 prosent av de samlede lånene til husholdningene. Boliglånsundersøkelsen fokuserer på nye lån med pant i bolig, som utgjør om lag 85 prosent av de samlede lånene til husholdningene.

Og tilsynsmyndighetene sier at av de nye nedbetalingslånene i årets undersøkelse, gikk 12 prosent av samlede utlån utover ett eller flere krav i boliglånsforskriften.

Økning

Sammenliknet med fjorårets undersøkelse er det en viss økning i nye nedbetalingslån som går utover kravet til henholdsvis gjeldsgrad, betjeningsevne og belåningsgrad. Tilsynsmyndighetene konstaterer at det er en opphopning av nye lån opp mot grensene i forskriften (se nedenfor).

- Mange husholdninger følsomme eller sårbare for en renteøkning eller tilbakeslag i norsk økonomi, uttalte avdelingsdirektør Per Mathis Kongsrud i Finanstilsynet på en pressekonferanse mandag.

- Det er fortsatt en økende gjeld og gjeldsgrad blant låntakerne. Mange tar opp mye gjeld, konstaterte Kongsrud.

Ikke gjennomslag

I september ble det kjent at Finanstilsynet ville gjøre en rekke innstramminger på boliglånsforskriften, blant annet å redusere maksimal gjeldsopptak til fem ganger inntekten. Finansdepartementet vendte imidlertid tommelen ned.

Kongsrid sier til Nettavisen Økonomi at deres råd til Finansdepartementet er vel kjent gjennom brevet og utkastet til høringsnotatet som Tilsynet sendte.

- Nå har Finansdepartementet tatt en beslutning, og vi vil selvfølgelig forholde oss til det og følge opp forskriften i vårt tilsynsarbeid.

Ikke mindre bekymret

- Mener du årets boliglånsundersøkelse støtter opp under den innstrammingen i forskriften dere gikk inn for?
- Vi har vært bekymret for husholdningsgjelden en god stund. Det er ikke noe i årets boliglånsundersøkelse som gjør oss mindre bekymret, svarer Kongsrud.

- Vi ser at mange låntakere som tar opp nytt lån har høy gjeldsgrad og høy belåningsgrad. Det gjelder særlig unge, og det gjelder førstegangskjøpere, og vi ser også en økende gjeldsgrad blant de eldre, fortsetter han.

Etter boliglånsforskriften skal de som tar opp lån kunne tåle en renteoppgang på hele 5 prosentpoeng. For et lån på 2 millioner kroner snakker vi om inntil 100.000 kroner i økte renteutgifter i året før skatt, 6500 kroner i måneden etter skatt.

Ikke ubetydelig

- Har dere noen formening om hvor mange som vil tåle en slik renteøkning?
- Bankene skal vurdere låntakers betjeningsevne innvilger lån. Undersøkelsen viser at det er ikke en ubetydelig andel som ikke har tilstrekkelig betjeningsevne etter et rentesjokk på 5 prosentpoeng. Tallene viser også at mange vil ha en forholdsvis liten likviditetsreserve.

- Men ser Finanstilsynet for seg i sitt villeste scenario en så stor renteøkning?
- Det er vanskelig å spå om renteutviklingen fremover og hvilke sjokk som treffer norsk økonomi om tre, fem, eller om syv år. Det viser all erfaring.

- I tillegg må man huske på at det er ikke bare er en økt rente husholdningene er sårbare for. Et kraftig makroøkonomisk tilbakeslag, som blant annet gir økt arbeidsledighet, kan skape vanskeligheter for mange låntakere.

Betyr veldig mye

- Burde risikoen for arbeidsledighet være en større bekymring enn renteoppgangen?
- Høy gjeld gjør norske husholdninger sårbare for en høy rente, det er helt klart. Men arbeidsledighet og lavere inntekt vil også kunne bety veldig mye for den enkelte.

Et moment ved årets undersøkelse er at flere eldre mennesker har tatt opp stor gjeld. Kongsrud vil likevel ikke si at dette er spesielt bekymringsfullt. Finanstilsynet er mest bekymret for at mange har høy gjeld og en høy gjeldsgrad, gjentar Kongsrud.

Gjelden som andel av inntekten har steget sammenhengende i 20 år til om lag 230 prosent for en gjennomsnittlig husholdning. Det vil si at en husholdning som har en samlet inntekt på 1 million kroner typisk har 2,3 millioner i gjeld.

23 prosent

I alt 23 prosent av samlede nye nedbetalingslån ble tatt opp av låntakere med belåningsgrad over 75 prosent og gjeldsgrad over 400 prosent. Etter kravene i boliglånsforskriften skal den samlede gjelden ikke overstige fem ganger årsinntekten. Dette er altså den samlede gjelden.

Finanstilsynet skriver at låntakere som tok opp nye nedbetalingslån med pant i bolig, hadde i årets undersøkelse en samlet gjeld som andel av brutto årsinntekt på 342 prosent. Det er 8 prosentpoeng høyere enn i 2018.

Verst for de yngste

Førstegangskjøpere og yngre låntakere har ikke overraskende høyest gjeld i forhold til inntekt og høyest belåningsgrad på boligen. I årets undersøkelse fra Finanstilsynet har låntakere under 25 år en samlet gjeldsgrad på 387 prosent, mens belåningsgraden er på 76 prosent.

Samlet gjeldsgrad for førstegangskjøpere var 386 prosent, mens samlet belåningsgrad var 65 prosent. 9 av 10 førstegangskjøpere i undersøkelsen var under 35 år.

Førstegangskjøpere sto for 9 prosent av samlede nye nedbetalingslån i årets undersøkelse. Men: De utgjorde hele 24 prosent av utlånsvolumet som gikk utover ett eller flere krav i boliglånsforskriften.

Eldre sliter også

I årets undersøkelse fra Finanstilsynet ble 3 prosent av nye nedbetalingslån gitt til låntakere med utilstrekkelig betjeningsevne. Det er en svak økning fra 2 prosent i 2018.

Men, for gruppen med låntakere under 25 år, var andelen 8 prosent, og det er en økning på 2 prosentpoeng fra 2018. Aldersgruppen 65 år og eldre hadde nest høyest andel lån med utilstrekkelig betjeningsevne, med en økning fra 4 til 7 prosent.

Det er altså de yngste og de eldste i befolkningen som sliter mest med å betjene lånene.

Gjeldsbetjeningsevne er for øvrig beregnet evne til å betjene lånet og dekke alle andre utgifter etter en renteøkning på 5 prosentpoeng.

Les også: Husholdningene skylder 3555 milliarder kroner - gudskjelov at renten er lav

Ikke gjennomslag

Den nåværende boliglånsforskriften gjelder ut året og skal fornyes. Forskriften har vært ute til høring, men Finanstilsynet var den eneste høringsinstansen som gikk inn for vesentlige innstramminger

Finansdepartementet avviste imidlertid innstrammingsforslagene for halvannen uke siden.

Les også: Norges Bank slår alarm - husholdningenes gjeld får rødt faresignal

Etter hensikten

– Boliglånsforskriften virker etter hensikten, og boligmarkedet er i bedre balanse. Derfor viderefører vi boliglånsforskriften uten nye innstramminger, uttalte finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding.

Under fjorårets tilsvarende undersøkelse konkluderte tilsynsmyndighetene med en klar oppgang i den gjennomsnittlige gjeldsgraden blant låntakerne. Som følge av det høye gjeldsnivået, ville selv en beskjeden økning i rentenivået gi en betydelig økning i andelen

Flere låntakere med høy gjeld gir økt sårbarhet i husholdningene og norsk økonomi ved en uventet renteøkning eller bortfall av inntekt.