I de nye partiprogrammene til både Ap, Sp, SV og Rødt skal det innføres nye restriksjoner på bemanningsbransjen. Spesielt fremheves det at bransjen står i veien for at folk får faste og trygge ansettelser, og at det er en form for sosial dumping som ødelegger arbeidslivet i Norge.

Men i en ny rapport fra Menon Economics som Nettavisen har fått tilgang på, tegner et helt annet bilde av konsekvensene. Spesielt gjelder det tre sektorer som er avhengig av bemanningsbransjen for å få hjulene til å gå opp.

Les mer: Frp-boost på ny måling: - Kan være tegn på at Frp-velgere vender tilbake

Spår industridød

Den mest sentrale er verftsindustrien, som ansetter rundt 9.000 nordmenn. Industrien eksporterer for store verdier, og er en spesielt viktig industri langs kysten. I rapporten sier en industrileder følgende:

– (...) om dette gjennomføres kan vi rett og slett legge ned verftene. Det er ikke mulig å skaffe tilstrekkelig antall faste ansatte til å holde hjulene i gang. Om man skulle gjøre det, så blir de faste kostnadene så store at en vil gå nedenom ved første nedtur i salget, sier Lars Gørvell-Dahll, bransjesjef i Maritim bransjeforening i Norsk Industri.

Erik Jakobsen i Menon forklarer at det er spesielt distriktene som rammes om bemanningsbransjen i praksis stoppes av nye regelverk.

Les mer: Norsk selskap vekker oppsikt i Asia: – Vi er verdensledende

– Det er spesielt distrikts-Norge, hvor arbeidsmarkedet er tynnere, som vil rammes hardest om slike endringer kommer på plass, sier Jakobsen til Nettavisen.

På spørsmål om det vil føre til flere faste og trygge jobber, mener Jakobsen det er en forenklet forestilling.

– I verftsindustrien, for eksempel, er det store fluktuasjoner i arbeidskraftbehovet, og det vil ikke være mulig for dem å ha alle på faste stillinger, for ordrebøkene endres hele tiden, sier han.

Innenfor helsesektoren som er en annen rapporten undersøker, er det spesielt kompetansekrav som gjør at bemanningsbransjen blir ofte brukt.

– I helsesektoren er det aller viktigste å få riktig kompetanse, fordi det er lovregulert hva forskjellige typer personal kan gjøre. I en del tilfeller holder det ikke for eksempel bare med en sykepleier, men en spesifikk type sykepleier, forklarer han.

Les mer: Kjetting-Jan sjokkert av Høyres skatteforslag: – Jeg måtte ta meg en skarp whiskey

Springbrett inn i arbeidslivet

ManpowerGroup er blant de aller største bemanningsbyråene i Norge. De mener bransjen er «oljen i maskineriet» for mange bedrifter.

– Det gjelder for de kundene som ikke klarer å finne spisskompetansen de trenger og ber oss om hjelp. Eller kunder som trenger hjelp når de har arbeidstopper. Eller når nøkkelpersoner tar ferie eller det oppstår sykdom, sier konsernsjef Maalfrid Braath i Manpower.

Hun mener det imidlertid er vel så store konsekvenser også for deres ansatte.

– Bemanningsbransjen leverer om lag 30.000 årsverk innenfor et bredt spekter av fagområder til store deler av privat næringsliv og offentlig sektor. Hvordan kan man tro at disse menneskene skal få jobb direkte hos våre kunder hvis bemanningsbransjen blir forbudt?

– Er det reelt at dere er et springbrett inn i arbeidslivet?

– Ja, det er helt reelt. Vi er en døråpner for veldig mange mennesker. Av dem som får jobb gjennom vår bransje kommer 40 prosent fra arbeidsledighet mens 20 prosent er studenter. Veldig mange av våre ansatte går videre og blir fast ansatt hos våre kunder, forklarer hun.

Les også: Sp-Trygves Kina-oppgjør: – Vi har vært altfor naive

– Holder ikke mål

– Men vi ser en utvikling hvor det blir færre i faste og trygge jobber. Bidrar ikke dere til sosial dumping og forringelse av det særnorske arbeidslivet?

– Argumentasjonen på dette området holder ikke mål. For det første er våre medarbeidere fast ansatt hos oss i ulike stillingsbrøker avhengig av hvilke jobber de skal ut i. For det andre er vi pålagt å følge EUs likebehandlingsdirektiv. Våre ansatte får samme lønn som om de var ansatte hos våre kunder. Ingen får bukt med mildlertidighet i norsk arbeidsliv med å forby vår bransje. Man må heller se på deltidsstillinger og bruk av vikariater innenfor helsevesenet, sier Brath.

Aps arbeidspolitiske talsmann Arild Grande mener det er helt feil å ikke se de negative sidene ved bemanningsbransjen.

Les mer: Nav venter høy arbeidsledighet i slutten av 2022

– Tusenvis av ungdommene våre står utenfor arbeidslivet samtidig som arbeidslivet importerer arbeidskraft gjennom innleie. Da er det noe som er riv ruskende galt. Krisen har lært oss at vi må bli mer selvforsynt på arbeidskraft fremover. Da må de unge få muligheter til jobb i et trygt og rettferdig arbeidsliv, sier Grande til Nettavisen.

Han presiserer at han ikke har lest rapporten selv, men mener det er å se «spøkelser på høylys dag».

– Det var mange rare påstander om hvor galt det vill gå før vi fikk flertall for å stramme inn innleieregelverket i 2018. Alle påstander ble i ettertid gjort til skamme, sier han.