Mandag bikket prisen på et fat brentolje 120 dollar. Mens pengene fosser inn i statskassen og oljeselskapene leverer rekordresultater, tyder en fersk rapport fra Menon Economics at satsingen på flytende havvind blir skadelidende.

I en studie innleder Menon Economics med å gjenta et kjent budskap: Norge har gode forutsetninger for å bli en stor flytende havvind-nasjon, med høy offshore-kompetanse og dyktige ingeniører som leverer høy kvalitet.

Menon-rapporten slår imidlertid kaldt vann i blodet til dem som tror at det vil bli enkelt. Én av tre bedrifter oppgir manglende tilgang på kompetent arbeidskraft som en stor eller svært stor barriere når havvind-bedriftene skal vokse i årene fremover.

– Aktørene vi har intervjuet i forbindelse med denne studien trekker frem at høy aktivitet på norsk sokkel innen olje og gass skaper utfordringer i dag, heter det i rapporten.

Betydelig høyere marginer i olje og gass gjør at Menon i flere tilfeller observerer at havvindprosjekter nedprioriteres.

Det kan være dårlig nytt for Støre-regjeringens satsing på 30 GW havvind på norsk sokkel innen 2040.

Advarer mot selvtilfredshet

Menon Economics spår at vi om under 30 år, i 2050, vil se mellom 210 GW og 310 GW flytende havvind i verden. Til sammenlikning har Norge som mål å bygge ut 30 GW havvind - både flytende og bunnfast - innen 2040.

Dersom «alt» lykkes for norske aktører, kan en storstilt havvind-satsing gjøre at Norge tar 14 prosent av verdensmarkedet for flytende havvind. Det tilsvarer en årlig omsetning på 96 milliarder kroner.

I et slikt maks-scenario vil opptil 52.300 ansatte være knyttet til bransjen, regnet i totale sysselsettingseffekter.

Equinor er av mange regnet som verdensledende i utviklingen av flytende havvind, og flere håper at Norges offshore-erfaring vil gjøre Norge til en flytende havvind-stormakt.

Men dette konkurransefortrinnet forvitrer fortløpende, ettersom andre land satser knallhardt på utvikling av denne teknologien:

Land med over ti års erfaring med utvikling av bunnfast havvind kan ha vel så gode forutsetninger for å bli markedsledende innen flytende havvind som offshore-spesialistene i Norge, ifølge Menon.

Og til tross for lang erfaring innen olje og gass, er det få som har markedsspesifikk erfaring og prosjekter å vise til. I en undersøkelse svarer 54 prosent av bedriftene at mangelen på referanseprosjekt vil være et hinder for fremtidig vekst innen flytende havvind.

– Med andre ord har norske aktører en noe høyere oppfatning av egen kompetanse enn hva som trolig er reelt, skriver Menon Economics.

Klar beskjed til regjeringen

Menons observasjoner om at havvind-satsingen svekkes som følge av en høy oljepris og stor fart i oljebransjen er ikke enestående: Forskere ved UiO og Sintef har tidligere funnet at satsing og investering i havvind har svingt i takt med oljeprisen i Norge.

– Når en bedrift investerer i havvind, er det først og fremst som et motkonjunkturtiltak. Investeringene kommer når oljeprisen er lav. Når oljeprisen stiger, synker investeringene og innsatsen, sa forsker Taran Mari Thune ved TIK-senteret til forskningsmagasinet Apollon i fjor.

Det er ventet at det kommer et rekordhøyt antall utbyggingsplaner for norsk sokkel i år, og oljeselskapene øker anslagene for investeringer fremover.

Analytikerne i Menon Economics advarer om at Norges mål om 30 GW havvind innen 2040 kan bli en hvilepute, og råder politikerne til å følge opp med konkrete tiltak for å nå målet.

Menon mener det fortsatt er uklart hva regjeringens havvind-satsingen faktisk innebærer.

– Per dags dato er det imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til både rammevilkår, når norske myndigheter ønsker å realisere flytende havvind, og i hvilken skala, skriver Menon Economics.