Norske medier slo mandag opp at «Havvind kan bli det nye industrieventyret». Eventyrets bakside betyr imidlertid 36 milliarder i subsidier som skal finansieres gjennom dyrere strømregning.

Konsulentselskapet Menon Economics publiserte mandag rapporten som har gått seiersgang i norske medier. Den slår fast at havvind kan bli samfunnsøkonomisk lønnsomt, med en stor forutsetning: Staten må pøse inn milliardbeløp i subsidier innen kort tid.

36 milliarder i subsidier

«Multiplisert med antatt kraftproduksjon tilsvarer subsidien isolert sett en samfunnsøkonomisk kostnad på 36 milliarder 2019-NOK i netto nåverdi», skriver konsulentselskapet i rapporten.

Menon hevder i rapporten at storstilt statlig satsing kan gi en total verdiskapning på 117 milliarder kroner. Men det er stor usikkerhet om tallene.

I samme rapport oppgir konsulentselskapet at investeringene i havvind vil bety mellom 370 og 4.280 norske årsverk per år. Legger man til grunn snittet betyr det 2.325 årsverk. Med andre ord vil det koste 16,1 millioner kroner i subsidier per årsverk.

Du kan lese hele rapporten her.

I det best tenkelige scenarioet vil hver arbeidsplass bli subsidiert med 8,4 millioner kroner. I det verst tenkelige scenarioet, hvor investeringene skaper kun 370 arbeidsplasser, vil det koste 97,3 millioner kroner i subisidier per arbeidsplass.

Equinor har sagt seg villig til å bygge ut havvindparker, men har krevd betydelige beløp i statlig tilskudd. I slutten av august ble det klart at selskapet får 2,3 milliarder i statsstøtte fra det statlige Enova. Totalt er rammen for prosjektet på fem milliarder kroner.

I fjor hadde Equinor et årsresultat på rett over 60 milliarder norske kroner.

Dyrere strøm

Menon legger til grunn at havvind skal subsidieres gjennom et påslag på strømregningen tilsvarende 1,7 øre per kWh. Dermed vil en gjennomsnittlig husholdning ut med 300 kroner ekstra i strømutgifter for å betale havvind-satsingen.

De store vinnerne vil være Norwegian Offshore Wind Cluster (NOWC), en lobbyorganisasjon som ønsker å få på plass statlig tilskudd for å bygge havvind. Organisasjonen representerer Equinor, Aker Solutions, Kværner og andre olje- og gasselskaper.

Leder for NOWC, Arvid Nesse, mener det er realistisk at havvind blir samfunnsøkonomisk lønnsomt og at Norge tar hele 11 prosent av verdensmarkedet.

– Det vil jeg si er svært realistisk, dersom vi tar ledertrøyen nå, sier han til Aftenposten.

Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) har på sin side vært skeptisk. Han mener det hverken er lønnsomt eller noe skrikende behov for havvind i det norske markedet.

Frp vil subsidiere havvind

Hans partikollega, Terje Halleland som er Frps energipolitiske talsmann på Stortinget er imidlertid langt mer positiv.

– Frp støtter en satsing på havvind. Når vi ønsker denne satsingen går det ene og alene på troen av teknologiutvikling og at Norge kan skape en ny eksportnæring, sier han til Nettavisen Økonomi.

– Er det aktuelt for Frp å støtte et påslag i strømregningen for å finansiere dette?

– Nei, er det kontante svaret fra Halleland.

Han ser heller for seg direkte subsidier over statsbudsjettet eller gunstige skattebetingelser.

– Det er uaktuelt for oss å ta kraft skapt på havvind inn i det norske kraftssytemet og la forbrukeren finansiere satsingen. Vi skal være med å bære risiko sammen med næringen. Det kan være gjennom direkte støtte eller investeringspositive skattebetingelser, sier Halleland.

Selv om havvind ikke er en stor næring i Norge, selger norske leverandører varer og tjenester til andre land som er i gang med teknologien, blant annet i Storbritannia.

En av de største selskapene er Fred Olsen og Elkem. Ifølge en gjenomgang av Teknisk Ukeblad økte Fred Olsen havvindomsetningen med 500 millioner kroner i 2018.

En annen mann som står klar for å tjene store penger på havvind er Kjell Inge Røkke. Han er storaksjonær i Aker Solutions, som er et stort oljeservicekonsern. Selskapet har investert tungt i havvind de senere årene, og leverte resultat på 792 millioner før skatt i fjor.

Mest lest om offentlig pengebruk