Prisene på bensin og diesel nådde et soleklart nytt toppunkt i januar i år, ifølge tall fra SSB.

Prisene økte 16,6 og 17,7 prosent henholdsvis på årsbasis og har aldri vært så høye før. Januar er den niende måneden på rad hvor prisene på diesel øker mer 10 prosent. I november var prisoppgangen hele 33 prosent.

Prisene på diesel og bensin, som nå jevnlig ligger over 20 kroner, har heller aldri vært så høye, noe som denne grafen tydelig viser.

Les mer her: Forlanger avgiftslettelser etter rekordhøye bensinpriser

Prisene opp

Totalt sett falt ellers prisene (KPI) på alle varer i januar med 0,9 prosent, mens de var opp 3,2 prosent på årsbasis. Den såkalte kjerneinflasjonen var ned 0,3 prosent i januar og er opp 1,3 prosent de seneste tolv månedene, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Og, prisene på klær og sko falt med hele 7,3 prosent i januar. Prisene for bolig. lys og brensel falt med 3,2 prosent fra desember til januar, som bidrar til fallet i den totale prisveksten fra desember.

– I januar endte tolvmånedersveksten i KPI på 3,2 prosent. Den viktigste bidragsyteren til dette er fortsatt prisene for elektrisitet inkludert nettleie, men vi ser at kompensasjonsordningen og midlertidige reduksjonen i el-avgiften er med på å dempe oppgangen, sier rådgiver Gunnar Larsson i SSB i en melding torsdag morgen.

Les også: Strømkrisen er ikke over: Varsler ekstrempriser på strøm i lang tid

Spådde 10 prosent fall

For, i fjor steg elektrisitetsprisene i KPI med hele 34 prosent fra desember til januar, ifølge DNB Markets. Meglerhuset trodde tidligere denne uken på et fall i strømprisene på nesten 10 prosent i januar i år.

Men prisnedgangen elektrisitet inkludert nettleie var hele 21,3 prosent fra desember 2021 til januar 2022.

DNB spådde at kjerneinflasjonen ville holde seg uendret i januar på 1,8 prosent og en total prisstigning på 4 prosent Det var altså skivebom, mye takket være bommen i strømprisene.

En annen varegruppe som var med på å trekke prisveksten opp de siste 12 månedene, er drivstoff og smøremidler, bensin. Prisene i denne gruppen steg med 16,4 prosent fra januar 2021 til januar 2022. SSB begrunner oppgangen med den høye oljeprisen samt økte CO2-avgifter.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer har det seneste året falt 1,6 prosent. Nedgangen er ifølge SSB mindre enn hva den har vært siden 1. halvår 2021, og det kommer en prisjustering for mat og drikke i neste måned.

Les også: Opptil 70 prosent prisøkning i matbutikken: Dagligvare-ekspert advarer

2 prosent

Handelsbanken skrev tidligere denne uken at Norges Bank har sett for seg at kjerneinflasjonen har falt midlertidig til 1,0 prosent i januar. Denne forventningen er altså langt under den faktiske prisveksten.

Norges Bank styrer sin pengepolitikk etter at kjerneinflasjonen over tid skal ligge rundt 2 prosent. For tiden er vi under dette målet, men en for høy prisstigning øker isolert sett presset på å sette opp renten.

Og, avstanden til Norges Banks prognose mener Handelsbankens eksperter er blitt ubehagelig stor.

Les også: Coop utbetaler rekordsum til 1,9 millioner nordmenn: Ber folk sjekke kontoen

Langt unna

Alle resultater på kjerneinflasjonen over 1,5 prosent vil ifølge Handelsbanken øke presset mot Norges Bank. Både DNB og Handelsbanken og resten av ekspertene bommet altså klart i sine spådommer.

Norges Bank varslet i januar at neste renteheving på 0,25 prosentpoeng høyst sannsynlig kommer i mars. Markedet ser for seg ytterligere tre økninger i år.

Konsumprisindeksen (KPI) viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester fra private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for den underliggende utviklingen i konsumprisene.