Gå til sidens hovedinnhold

Ny undersøkelse: En av to vil ha hjemmekontor etter koronakrisen

Veldig mange vil fortsette å jobbe hjemmefra når koronapandemien er over, viser en fersk undersøkelse fra NHO.

Arbeidsgiverorganisasjonen er ute med sin seneste konjunkturrapport, den forrige kom i desember i fjor. Da fryktet arbeidsgiverorganisasjonen vaksinesmell for norsk økonomi. Det skal vi komme tilbake til.

Men i denne rapporten har NHO tatt for seg hjemmekontor som spesialtema. I november i fjor gjennomførte NHO en stor medlemsundersøkelse. Her ble medlemmene blant annet spurt om nåværende og fremtidig bruk av hjemmekontor.

Snaue to av tre medlemsbedrifter svarte at de benyttet hjemmekontor i fjerde kvartal i 2020. Etter koronakrisen vil om lag halvparten av medlemsbedriftene fortsatt benytte hjemmekontor som arbeidsplass.

Les også: Ansatte i barnevernet i Oslo ble sendt på hjemmekontor uten bærbar PC

Bare 4 prosent

Men, det er stor forskjell i hvordan folk ønsker å jobbe. Bare fire prosent av de spurte ønsker å jobbe hjemmefra som hovedregel. Halvparten vil sitte hjemme og jobbe når de selv ønsker det. En av ti ønsker seg hjemmekontor noen faste dager i uken.

Anslagsvis 40 prosent av jobbene i Norge kan gjøres hjemmefra. Men NHO mener erfaringene til medlemsbedriftene er blandede.

Svært få av de spurte bedriftene tror hjemmekontor har påvirket produktiviteten positivt.

Les også: Høyre-kandidat i Nordland vil at statsansatte skal få jobbe hvor de vil

Preseterer dårligere

Flere bedrifter tror at de mange som sitter hjemmefra og jobber har senket produktiviteten. Men medlemsbedriftene tror ikke vi er blitt mindre kreative enn før koronapandemien satte inn og endret arbeidsvanene.

Et pågående prosjekt i to multinasjonale selskaper i Norge viser ifølge NHO at medarbeidere som i stor grad er avhengig av hjelp fra andre, presterer dårligere.

De medarbeiderne som presterer best når de jobber hjemme, er de som er sosialt integrert, har selvdisiplin og er komfortable. Disse medarbeiderne kan jobbe fokusert med isolerte oppgaver.

Konfrontert med funnene fra NHO, svarer førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Psykologisk institutt ved UiO:

Ikke permanent

- Det stemmer med andre ting som er publiser. Muligheten til fleksibilitet er noe arbeidstakere setter stor pris på. Et permanent hjemmekontor er de derimot mer lunkne til.

- Så du tror ikke at de ansatte vil presses til å ha hjemmekontor fremover?

- Det er et godt spørsmål. Jeg ser av meningene om dette at det er delt blant bedriftsledere. Noen ønsker en slik utvikling, mens andre gjerne vil ha arbeidstakerne tilbake på arbeidsplassen, svarer Fostervold.

Det som nok er helt sikkert er at diskusjonen rundt dette kommer til å øke, og at dette er et tema som kommer til å engasjere både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Han sier sier at spørsmålet om økonomi i dette har så langt vært lite oppe i debatten, men i enkelte andre land er dette et tema. Det kan derfor bli et tema også her hjemme.

Mindre stress

- Hva er det mest positive ved hjemmekontor?

- Det er helt åpenbart at de ansatte får en helt annen arbeidsdag. De slipper reisevei og mindre stress, for småbarnsfamilier kan det bidra til å få logistikken til å gå opp.

- Men det er et tveegget sverd. Hvis hjemmekontor kan få de ansatte til å konsentrere seg om konsentrasjonskrevende arbeid, er det bra. Men da må man sette spørsmålstegn om kontoret ikke gjør dem i stand til det.

Fostervold sier det store problemet med å jobbe hjemmefra i stor grad går på selvledelse og ha god selvkontroll. Det viser også erfaringene fra de to multinasjonale selskapene.

Les også: Norsk koronamedisin har vist svært lovende resultater: - Vi har mye spennende data å se på

Distrahert

- Det er lett å bli distrahert til å gjøre andre ting, og selvledelse er ikke jevnt fordelt blant oss, det har noe med å gjøre hvordan vi er skrudd sammen.

Vi vet ennå lite om langtidskonsekvensene av endrede arbeidsvaner. Fostervold kaller hjemmekontor et «svært eksperiment».

- Av det lille som har vært publisert, er det ingenting som tyder på at produktiviteten har gått kraftig ned, men den har heller ikke gått særlig opp. Det vil være interessant med studier som ser på produktivitetssiden nå. I det første halvåret var det en dugnadsinnsats, folk stod på, men nå begynner slitasjen å komme.

Honningfelle

Fostervold er skeptisk til at økt bruk av hjemmekontor kan gå ut over nødvendig tid til restitusjon. Jobben blir mer fra du står opp til du legger deg.

- IT-systemene gjør at vi kan jobbe litt ekstra, du trenger ikke å reise til jobb og kan begynne litt tidligere. Men med hensyn til restitusjon, er ikke det heldig. Det er problematisk jobbe med det morsomste vet, det blir en honningfelle, der du bare kan fortsette og fortsette.

Undersøkelsen til NHO viser også at respondentene strekker arbeidsdagen litt i begge ender sammenliknet med tidligere. De intensiverer arbeidet i en viss grad.

Les også: Fire faser når Norge skal gjenåpnes: Lettelser tidligst i mai

Store forskjeller

Det er naturlig nok store forskjeller mellom næringene og hvem som kan jobbe hjemme. Drøyt 80 prosent av de ansatte i informasjons- og kommunikasjonsbransjen hadde i fjor mulighet til å jobbe hjemmefra. Alle bedriftene i disse bransjene benyttet seg av hjemmekontor.

Seks av ti i denne næringen vil fortsette å benytte hjemmekontor som arbeidsform etter pandemien. I industribedrifter svarer drøyt 40 prosent at de vil gjøre det når vi vender tilbake til normalen.

Det er utstrakt bruk av hjemmekontor innenfor såkalt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. I bransjer som finans og forsikring, engroshandel, offentlig administrasjon, undervisning, industri samt kultur og annen tjenesteyting er også snittet høyere.

Jobber du med sosialtjenester, helsetjenester, detaljhandel og overnatting- og serveringsvirksomhet, er derimot mulighetene begrenset.

Håp til sommeren

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO betegner ellers tilstanden i den norske koronaøkonomien som «to skritt frem og ett tilbake». Han skriver at ingen tidligere kriser har bydd på like raske og dype nedturer.

Snart ett år etter at Norge stengte ned ligger målstreken der fremme et sted, trolig til sommeren. Da er det ventet at de fleste voksne er vaksinert, og at smittevernrestriksjonene kan fjernes.

NHO venter derfor et løft i aktivitetene i andre halvår, og medlemsbedriftene ser stadig lysere på fremtiden. Det er imidlertid enorme forskjeller, for noen bedrifter er målstreken for lengst passert med høyere omsetning enn før korona satte inn, for andre ligger førkrisenivået flere år unna.

Ledigheten faller

NHO spår nå en vekst i den innenlandske verdiskapningen i år på 3,2 prosent. Ettersom det går mot lysere tider, ventes den registrerte arbeidsledigheten å falle fra 4 prosent til 2,8 prosent i 2022. Flere bedrifter vil øke sysselsettingen i 2022 enn å redusere den, slik at nettoen er positiv.

NHO bommet grovt på boligprisutviklingen i sin første rapport etter koronapandemiens utbrudd. Nå skriver organisasjonen at det har vært en sterkere prisvekst i boligmarkedet de seneste månedene enn forventet. Spådommen er en vekst i år på 6,8 prosent.

I 2022 ventes boligprisene å øke med 5 prosent, for deretter å avta mot snaue 2 prosent i 2023. Det skyldes blant annet økte renter. NHO tror første renteheving på 0,25 prosentpoeng kommer i fjerde kvartal i år.

En høyere fart i økonomien trekker opp rentene, det samme gjør prisstigningen, inflasjonen. Den friske boligprisveksten kombinert med høyere gjeld hos husholdningene, trekker også i retning av at renten vil bli satt opp etter hvert.