Fredag kommer resultatene fra Næringslivets Hovedorganisasjons spørrerunde av 3.466 medlemsbedrifter, og tallene gir grunn til bekymring:
- 50 prosent av bedriftene melder om nedgang i etterspørselen den siste måneden. Det er fire prosentpoeng flere enn i august.
- Halvparten av bedriftene opplever lavere omsetning enn i samme periode i fjor, og ni prosent av disse opplever en omsetningssvikt på over 50 prosent.
- 12 prosent av bedriftene har gått til oppsigelser de siste fire ukene, noe som er tre prosentpoeng høyere enn i august. Samtidig planlegger 18 prosent for oppsigelser fremover.
– Tallene er dystre, men kanskje ikke overraskende. Forrige undersøkelse ble gjort i en tidsperiode med medvind, men disse tallene i større grad reflekterer strengere smitteverntiltak, kansellerte oppdrag og en avlyst gjenåpning av samfunnet, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.
Les mer: Gjør Ikea-parkeringsplasser om til sykkelsti: - Kan få katastrofale følger for oss
Tror mange permitterte blir arbeidsledige snart
Dersom sjeføkonomen skal male med bred pensel, sier han at bedringen i norsk økonomi har stoppet opp. Men når han ser nærmere på tallene, ser han flere tegn til at bedringen har snudd til en forverring.
– Oppsigelsene har blitt flere, og selv om det ikke er overraskende, er det i høyeste grad urovekkende. Det er seks måneder siden nedstengningen, og jo lenger tid det går med lavere etterspørsel, jo tydeligere blir det at de permitterte ikke vil komme tilbake i jobb, sier Dørum.
Sjeføkonomen tror at ledigheten vil fortsette å falle, men at den store gruppen arbeidsledige ikke lenger vil være permitterte, men oppsagte. Sammensetningen av de ledige vil endre seg, og det er de unge som blir hardest rammet, mener Dørum.
Undersøkelsen viser imidlertid store variasjoner mellom næringene. Mens 36 prosent av bedriftene i reiselivsnæringen og 24 prosent i industrien forbereder nye oppsigelser, er situasjonen bedre i andre bransjer. Byggebransjen får kanskje færre oppdrag fra bedriftene, men får desto flere oppdrag fra det offentlige og fra boligbyggerne.
– Byggebransjens tredje bein svikter, men de to andre er stabile og øker. Varehandelen har også klart seg bedre enn fryktet. IT-bransjen gjør det bedre enn noen gang når økonomien som helhet gjør kvantesprang digitalt, sier Dørum.
Les mer: Marius Borg Høiby har fått jobb som mekaniker
Men selv om noen næringer fortsetter oppsvinget, har økonomien som helhet stagnert etter en sommer preget av optimisme:
- 13 prosent har problemer med å betale regningene, og andelen innen luftfart, olje og sjømat som sliter med likviditeten øker.
- Hver tiende bedrift (12 prosent) frykter konkurs.
- 38 prosent har færre ordre enn tidligere, og 52 prosent har lavere reserver, noe som betyr at det blir mindre å gjøre fremover.
Les mer: Global industrigigant inngår banebrytende samarbeid om norsk batteriteknologi
– Det forbannede viruset
– Hvilke biter må falle på plass for at trenden skal snu i norsk økonomi?
– Spørsmålet alle stiller seg er hva som skjer med det forbannede lille viruset fremover. Når vi jobber med anslag fremover, legger vi til grunn at vi mot slutten av neste år kan legge koronapandemien bak oss for godt. Det avhenger av en trygg vaksine som er tilstrekkelig rullet ut, slik at tiltakene kan fjernes for godt, sier Dørum.
Det betyr at vi må leve med en usikkerhet i over et år fremover. Arrangører av konferanser, arrangementer og konserter må driver videre med en visshet om at de kanskje må kansellere på to ukers varsel på grunn av oppblussing av smitte, mener sjeføkonomen.
– Usikkerheten påvirker igjen mange andre næringer, for eksempel catering, sikkerhet og andre underleverandører. Dette er derfor ikke tiden for investering i kompetansebygging og nye maskiner, for det er usikkert hvorvidt de vil bli brukt fremover, sier Dørum.
De siste seks måneders kraftige økonomiske tilbakeslag fører til rystelser som vil vare lenge, tror den erfarne samfunnsøkonomen.
– Vi får lavere utnyttelse av kapasiteten i økonomien og lavere inntekter til husholdningene og bedriftene. På sikt betyr dette en rekke effekter: Færre vil investere, vi vil få lavere etterspørsel og høy ledighet, sier Dørum.
Han viser til at OECD denne uken forsøkte å regne på de økonomiske konsekvensene av koronapandemien, blant annet med utgangspunkt i hvordan verden ville se ut i 2022. Ekspertene fant ut at verdensøkonomien ville ligge fem prosent lavere enn 2022 ville sett ut uten pandemien.
– I produksjonstap og inntektstap, betyr det over 60.000 milliarder kroner globalt. Det påvirker selvfølgelig Norge og norsk økonomi også, sier Dørum.