- Dette er ulovlig og gjør at leverandørene kan suge konkurransekraft ut fra Coop, Rema og oss. Det hindrer oss i å gi lavere priser til kundene, sier Karl Munthe-Kaas i Kolonial.no til Nettavisen.

Konkurransetilsynet la torsdag morgen frem en en ny rapport om innkjøpsbetingelsene i dagligvaremarkedet, altså prisene som dagligvarekjedene betaler fra leverandører som Orkla, Tine og Freia.

En rapport i fjor viste store forskjeller mellom hva markedsleder Norgesgruppen betaler og hva de mindre konkurrentene Coop og Rema 1000 gjør i 2017. Nå viser nye avsløringer at forskjellene har vedvart i 2018 og 2019.

Norgesgruppen har kjedene Kiwi, Meny, Spar og Joker og en samlet markedsandel på 44 prosent.

- Oppsummert viser kartleggingen at Norgesgruppens innkjøpsbetingelser også i 2018 og 2019 er bedre enn Rema og Coop sine betingelser, og at forskjellene er betydelige for enkelte leverandører. De beregnede forskjellene for 2017, presentert i 2019-rapporten, var således ikke et engangstilfelle, skriver Konkurransetilsynet i rapporten.

Norgesgruppen, konsernet bak Kiwi og Meny, er landets største dagligvareaktør.

- Ikke i strid med konkurranseloven

Rapporten i fjor viste at Norgesgruppen får de samme varene fra enkelte leverandører over 15 prosent billigere enn Coop og Rema, og Konkurransetilsynet mente det kan føre til at du får høyere priser.

Resultatene i årets rapport viser altså at Norgesgruppen fortsatt har fordeler foran de to andre aktørene.

Blant de som reagerer er kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop Norge.

- Om vi hadde hatt bedre innkjøpsbetingelser, ville vi gitt bedre priser til kundene våre, sier han.

Leder for Prosjekt dagligvare i Konkurransetilsynet, Sigurd Birkeland, skriver i en pressemelding at hun mener forskjeller i innkjøpspriser ikke nødvendigvis er i strid med konkurranseloven, da loven ikke gir noe generelt forbud mot prisdiskriminering.

- Det må foretas en konkret vurdering. Men prisdiskriminering som begrenser konkurransen til skade for forbrukerne kan være i strid med konkurranseloven, sier hun.

Konkurransetilsynet vil nå hente inn informasjon som kan belyse årsakene til prisforskjellen. De vil blant annet følge opp alle leverandører som inngår i undersøkelsen, både de med mindre forskjeller og de med større forskjeller.

Les også: Nå er Kiwi større enn Rema 1000 - er Norges største dagligvarekjede

- Gjenstår å slå ned på det

- Nå kan vi legge debatten om hvorvidt det er store prisforskjeller mellom kjedene død. Norgesgruppen har omtalt disse forskjellene som en myte, men nå er det dokumentert, ikke bare ett år, men for tre år, at det er enorme forskjeller mellom Norgesgruppen og de andre. Det som gjenstår nå er å slå ned på det, sier Munthe-Kaas i Kolonial.no.

Han mener at Norgesgruppen får lojalitetsrabatt fra de store leverandørene for å holde konkurrentene deres ute.

- Nå må Konkurransetilsynet gå ut og si at det er konkurranseskadelig. Det vet hele bransjen allerede. Disse forskjellene kan ikke begrunnes gjennom volumrabatter og konstnadsbesparelser. Det er ikke 15 prosent billigere å selge til Norgesgruppen. Både vi og de andre kjedenehenter varene på pall hos leverandørene, sier Munthe-Kaas.

- Usunn konkurranse

Friis i Coop Norge mener rapporten til Konkurransetilsynet ikke er en stor overraskelse, for de hadde ingen forhåpninger om at det skulle være en endring siden sist.

- Den eneste forskjellen fra sist er at en av Norges rikeste menn, Norgesgruppen-eier Johan Johannson, har blitt fire milliarder kroner rikere, sier han til Nettavisen.

At Johannson har blitt fire milliarder kroner rikere fra 2019 til 2020, viser også tabellen i Nettavisens sak fra september om Norges rikeste personer.

Nå er Coop i høstforhandlinger med leverandørene, og han håper at de vil gi de gode betingelser, for det kan ikke fortsette slik det er i dag.

- Det er bra at Konkurransetilsynet kartlegger og avdekker de enorme forskjellene som vi alltid har fryktet og antatt. Men det i seg selv er ikke nok. Det må tas grep som utjevner forskjellene, sier Friis.

Tidligere denne uken avslørte Nettavisen at Kiwi har blitt større enn Rema 1000, og er nå Norges største dagligvarekjede. Dette er også noe Friis trekker fram.

- Norgesgruppen blir stadig større og får bedre betingelser. Når Kiwi nå er større enn Rema viser det hvor usunn denne trenden er. Vi konkurrerer fortsatt på pris, og det er knapt forskjeller på Kiwi og vår lavpriskjede Extra. Men vi må strekke oss enormt langt, påpeker han.

- Kommer forbrukeren til gode

Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i Norgesgruppen, mener ikke rapporten kan brukes til å si noe generelt om deres innkjøpspriser.

- Det er kun tatt utgangspunkt i 16 leverandører, og vi har godt over 1000 leverandører. Nå har ikke vi fått finlest rapporten ennå, men av det vi kan se er det noen leverandører hvor det er små forskjeller og andre større, sier han til Nettavisen.

- Det er jo flere store og viktige leverandører, så mener dere det er rettferdig at dere får bedre innkjøpsbetingelser enn det Coop og Rema får hos flere leverandører?

- For oss er forhandlingene viktige. Vi forhandler med store leverandører for å være konkurransedyktige, svarer han.

Gultvedt trekker fram at han mener Konkurransetilsynet i liten grad vurderer motytelser, som vil si hva Norgesgruppen gir tilbake til leverandørene.

- Vi har tilstedeværelse i hele landet, overholder inngåtte avtaler, har hatt vekst og vi gjennomfører det vi blir enige om. Det har også en verdi for leverandørene, sier han.

Han vil ikke kommentere hvilke betingelser Rema og Coop fortjener, men påpeker at forhandlingene med leverandørene er viktig for Norgesgruppen.

- Når dere får bedre innkjøpsbetingelser, gir dere da bedre priser ut til kundene?

- Gode betingelser kommer forbrukeren til gode gjennom lavere priser.

Gultvedt ønsker før øvrig ikke å kommentere uttalelsene fra Munthe-Kaas, men presiserer at for dem er forhandlinger viktig for å holde prisene nede.

Taper over 100 millioner

Konkurrentene har lenge reagert på forskjeller i innkjøpsbetingelser. Like før jul i fjor sa Friis at de taper store summer på innkjøp fra enkelte leverandører sammenliknet med konkurrenten. Han fryktet også at Kiwi kan ta livet av dem og Rema 1000 hvis ingenting endrer seg.

Dette mener Friis fortsatt gjelder i dag. Han mener noen må stille spørsmål til hvor mye makt et selskap kan ha, i en bransje som mange mener det er for lite konkurranse i.

- Vi merker ikke at det er lite konkurranse. Vi konkurrerer knallhardt hver dag, og det er en usunn konkurranse i markedet, sier han, og viser til Norgesgruppens fordeler.

Det kom ikke fram av verken årets eller fjorårets rapport hvilke leverandører som driver den største forskjellbehandlingen. I fjor høst trakk imidlertid Friis fram Freia, Norges ledende sjokoladeprodusent, og påleggskjempen Mills, som har merkevarer som Vita hjertego', Delikat og Soft Flora, som verstingene.

Les også: Utvider dagligvaresatsing: Her kan bygda handle hele døgnet

- Coop handler varer for 700 millioner kroner fra Mondelez og vi antar at Norgesgruppen får 15 prosent bedre betingelser. Det utgjør 105 millioner kroner i året, som vi taper overfor Norgesgruppen for de samme varene, sa Friis.

Små endringer

Oppsummert viser resultatene av årets rapport at det er ikke store forskjeller i antall leverandører som reduserer forskjellene i innkjøpsbetingelser som det er leverandører hvor forskjellene har økt i perioden.

- Totalt sett er bildet relativt stabilt. Dette gjelder særlig nettoprismålet og variabel pris-målet. For motytelsesjusterte priser er det en overvekt av leverandører der forskjellene øker, skriver Konkurransetilsynet.

Samlet sett er Konkurransetilsynets vurdering av ulikheter i innkjøpsbetingelser mellom Norgesgruppen, Coop og Rema den samme som forrige kartlegging.

- Forskjellene i innkjøpsbetingelsene er betydelige for enkelte leverandører, uavhengig av hvilket prismål som anvendes, hvilken dagligvarekjedes innkjøpsvolum det vektes etter og om det sammenlignes varer som selges i alle tre dagligvarekjedene eller kun av to kjeder, skriver de.

- Endringene som er observert fra 2017 til 2019 er totalt sett relativt små, selv om det for enkelte leverandører er betydelige endringer, skriver de.

Les også: Reagerer på Kiwis smaksgaranti på brød: - Setter matsvinn i system