Gå til sidens hovedinnhold

Nye Deichman må være åpent for alle - også anti-islamister har ytringsfrihet

Deichman bør slå ring om ytringsfriheten og tillate at SIAN får holde medlemsmøter.

Norske biblioteker har stort sett en stolt historie i vern av ytringsfriheten og har mange steder vært et vindu mot den store verden.

Stort sett, men ikke alltid.

Da forfatteren Kjell Askildsen debuterte med novellesamlingen «Heretter følger jeg deg helt hjem», ble boka nektet utlånt av Mandal bibliotek - en erfaring som også Jens Bjørneboe og Agnar Mykle fikk dele.

Dette er ikke noe særnorsk. Madla bibliotek har laget en oversikt over en rekke bøker som er bannlyst, forbudt og forsøkt fjernet i mange land.

Her kan du lese mer: Forbudte bøker

For liberale mennesker er det et dilemma at også ytringer man ikke liker har vern og at vi må vise toleranse overfor intolerante personer. Organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) har 8.400 medlemmer på Facebook og organisasjonens offisielle formål er «å motarbeide, stoppe og reversere islamiseringen av Norge».

SIAN er kritiske til islam og negative til muslimsk innvandring i Norge. Organisasjonen søker å provosere ved å fyre opp Koranen sammen med pølser av svinekjøtt over på engangsgrill i Drammen, og skal ha stand på Mortensrud Torg i håp om å skape konfrontasjoner.

Organisasjonen har søkt om å få arrangere årsmøte på Deichman, som er Norges største folkebibliotek. Det har skapt lange diskusjoner i biblotekkretser, der motstanderne vil si nei til hatefulle og rasistiske ytringer på biblioteket.

Les innlegg av OsloMet-professor Joron Pihl: Folkebiblioteket - en møteplass for hatefulle ytringer?

SIAN-leder Lars Thorsen ble i Oslo tingrett i desember tiltalt for blant annet å ha delt ut brosjyrer med påstander om at «gode muslimer voldtar i et epidemisk omfang i hele Vesten» og «...ut med svineriet».

Rettens vurdering er at «ytringene og brosjyren for øvrig inneholder grove og generaliserende angrep på muslimer, som må anses for å være sterkt nedsettende og usmakelige», men lander under tvil på at ytringene ikke er så kvalifisert krengende at de rammes av loven.

Derimot ble flere andre utsagn funnet straffbare, blant annet dette:

«Gode muslimer er en svøpe for sine omgivelser hvor enn de er. Et hvert menneske som bekjenner seg til Muhammeds ideologi og som arbeider for å innføre islams ondskap her – uansett om det gjøres med vold eller med politiske midler – er en trussel mot rikets sikkerhet og må deporteres eller interneres på livstid».

Rettens vurdering: En grov integritetskrenkelse av muslimer og islam, og en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd. Straffbart utsagn.

Du kan lese hele dommen her: SIAN-leder Lars Thorsen, dom i straffesak

Hvordan kan man forsvare at slike mennesker får leie et offentlig bibliotek?

Svaret er enkelt, men prinsipielt: Man verken kan eller skal forby ytringer på forhånd.

I Norge er ytringsfriheten nedfelt i grunnloven, og forhåndssensur er forbudt. Alle har rett til å starte og melde seg inn i foreninger og til å møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.

Politiet kan nekte SIAN å demonstrere hvis det er en fare for liv og sikkerhet, men ikke fordi man misliker alt hva organisasjonen står for. Det samme gjelder bibliotekene. Det er selvsagt et dilemma fordi SIANs ytringer er støtende og krenkende for mange av bibliotekets ansatte og brukere.

Da Kristiansand folkebibliotek nektet SIAN å leie møtelokaler fordi det angivelig var i strid med bibliotekets og kommunens verdier, slo Sivilombudsmannen hardt ned på begrunnelsen. Daværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger viste folkebiblioteksloven, der det heter at bibliotekene «skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» - og slo fast at alle lovlige ytringer må få slippe til.

Les også

Slik blir Oslos nye signalbygg

Heldigvis er Deichman-biblioteksjef Knut Skansen en klok og prinsipiell mann, som slår ring om disse verdiene: «Vi aksepterer ikke hatefulle og lovstridige ytringer, men som biblioteksjef i Oslo har jeg ikke uten videre mulighet til å nekte en lovlig organisasjon - eller en dømt person som har sonet sin straff - tilgang til biblioteket».

Les hans svar i Bok og bibliotek: Demokratiets vonde gråsoner

Ytringsfrihet er et honnørord som gjør seg bra i taler, men ytringsfriheten kan gjøre vondt når vi må akseptere ytringer som er fordomsfulle, tåpelige og ondsinnede - og som rammer fredelige personer som ikke har gjort noe annet enn å bruke sin religionsfrihet til å tro på en gud.

Men bibliotekene har en viktigere rolle enn å sørge for at det er stille på lesesalene. Demokrati og ytringsfrihet er bråk, støy og uenighet der meninger brytes og ulike interesser slåss om makt og innflytelse. I likhet med Arbeiderpartiet skal heller ikke Deichmanske være en søndagsskole.

Når Deichman Bjørvika åpnes i ettermiddag, er prislappen på nærmere 2,5 milliarder kroner. For den summen får vi et offentlig bygg med 1200 sitteplasser som skal være åpnet fra tidlig morgen, til sent på kveld - alle dager, hele året.

Om det er verdt pengene, kan diskuteres i en tid hvor papirbøker blir elektroniske og hvor det er møteplasser over hele byen. Men den debatten lar vi ligge her, og gleder oss i stedet over det nye praktbygget.

Hvis vi skal ha offentlige biblioteker, så er det som en garantist for at bøker er tilgjengelige - også de bøkene makten ikke liker.

For, som biblioteksjef Knut Skansen formulerer det: «Jeg står ikke inne for alt som står skrevet i de 1,3 millioner bøker vi har i våre 22 Deichman-bibliotek i Oslo».

Heldigvis.

NB! I disse dager kan det være morsomt å minne om at grunnleggeren Carl Deichman blant mye annet var våpenprodusent.

PS! Hva mener du? Bør Deichman nekte SIAN og den nylig dømte SIAN-lederen å arrangere møter på biblioteket, eller må dørene være åpne for alle organisasjoner? Skriv et leserbrev!

Kommentarer til denne saken