Gå til sidens hovedinnhold

Nye dokumenter viser at NGI ga klarsignal til bygging

Norges Geotekniske Institutt var bekymret for utbyggingen i området hvor kvikkleireskredet gikk. Etter omfattende utfyllingsarbeid fikk utbygger grønt lys.

Etter det voldsomme kvikkleireskredet på Gjerdrum har det kommet mange spørsmål om hvorfor det ble tillatt å bygge boliger i en høyrisikosone. Nye dokumenter viser at Norges Geotekniske Institutt ga klarsignal til utbyggingen, og at utbyggeren fulgte kravene.

Etter kvikkleireskredet gikk var det en fortvilet utbygger som uttalte seg:

– Jeg kan ikke skjønne det. Vi har brukt raseksperter hele veien, uttalte Odd Sæther til Romerikes Blad.

Les mer: Eirik Grønolen (31) døde i Gjerdrum-skredet

Allerede samme dag som kvikkleireskredet gikk, bekreftet politiet at det vil opprettes etterforskning.

– Målet er å bringe på det rene hvorfor en slik ulykke kunne skje, opplyste politiadvokat Bjørn Arne Tronier.

Nettavisen har tidligere omtalt at det ble advart mot høy risiko for kvikkleireskred allerede i 2005 - flere år før utbyggingen begynte for fullt.

Nylig publiserte Norges Geotekniske Institutt (NGI) alle rapporter av geotekniske undersøkelser og faglige råd i samråd med utbygger, kommunen og NVE. I pressemeldingen går NGI langt i å frikjenne seg selv.

– NGI gir råd, men ansvaret for å utføre sikringstiltak ligger ikke hos oss. Etter hva vi kan se av gjennomgangen er dette arbeidet gjort i henhold til de gjeldende kravene i plan- og bygningsloven og andre retningslinjer. Dette vil en videre grundig gjennomgang av saken kunne gi svar på, sier administrerende direktør i NGI, Lars Andresen.

Etter skredet er syv personer funnet omkomne, og tre personer er savnet.

Nettavisen har gått grundig gjennom alle rapportene.

Les mer: Politiet: - Man kan leve i flere dager dersom man har luft

Store arbeider for sikkerheten

I det første dokumentet, en risikovurdering av kvikkleireskred med tiltaksplan fra NGI datert 24.07.2003, skriver instituttet at reguleringsplanen med utbygging vil bidra til økt stabilitet i området, og mindre skredfare.

«Reguleringsplanens gunstige innvirkning på stabilitetsforholdene beror først og fremst på oppfyllingen i Fjelstadbekkdalen for etablering av veisystemet for denne delen av området. Øvrige nødvendige terrengplaneringer for å gjennomføre reguleringsplanen antas å ville bli relativt moderate og vil således ikke ha avgjørende betydning for sikkerheten mot større skred.»

I rapporten står det at risikonivået for Ask vestre er «middels», og må reduseres til «lav» før det kan bygges i tråd med Plan- og bygningsloven. I loven står det at ved ny bebyggelse skal gjentagelsesfrekvensen for skred være på mindre enn 1 gang per 1000 år.

Les også: Preget kongepar om skredkatastrofen: - Det er helt forferdelig

NGI fremhever to områder som må utbedres ytterligere før reguleringsplanen settes i verk, og utbyggingen starter.

Etter et møte mellom utbygger og NGI i september samme år, kommer det en ny rapport i november. Der konkluderes det med at det skal gjøres et omfattende utfyllingsarbeid av utbygger, og at NGI senere skal kontrollere arbeidet før det kan foretas utbygging med boliger.

Neste år, i september 2004, kommer det en ny rapport, etter den stabiliserende motfyllingen i stor grad er gjennomført. Notatet gjelder området Ask sentrum (B9). Der skriver teknikerne:

«Analysene viser at sikkerheten mot skred er tilfredsstillende. Det er således ikke behov for å forlenge den stabiliserende motfyllingen videre nedover i forhold til det som er angitt i vårt teknisk notat, datert 19.11.2003.»

Les mer: Redde nordmenn ringer ned NVE

Notatet påpeker at det vil være behov for erosjonsbeskyttelse, for å forhindre at stabiliteten forverres med tiden.

Året etter på kommer det et nytt notat på oppdrag for utbygger, i januar 2005. Den totale utbyggingen vil omfatte omtrent 150 nye boliger i området.

I det opprinnelige notatet fra 2003 har NGI anbefalt en oppfylling i dalbunnen i området på ca 5 meter og økende til 7 meter på den midtre og nedre delen. Dette vil gi «tilfredsstillende sikkerhet».

I planen fra utbygger foreslås det en oppfyllingshøyde på ca 3 meter, økende til 5 meter. For å få et bedre vurderingsgrunnlag gjorde NGI nye stabilitetsanalyser. De konkluderer med at planen ikke er tilfredsstillende, og foreslår å heve terrenget en ekstra meter i forhold til utbyggers plan.

Les mer: Disse ti har vært savnet siden leirskredet gikk: – Vi håper og ber om at et mirakel eller to skal skje

I de to neste notatene fra NGI skrives det i detalj hvordan utfyllingen og erosjonsbeskyttelsen av bekken skal gjøres. Det kreves omfattende tiltak. I Fjelstadbekken skal vassdraget på drøyt 500 meter tas opp i høyde. Det skal fylles med velgradert sprengstein, det skal settes inn store steiner, og brukes naturgrus.

I leiren under bakken skal det legges sandlag med 20 cm tykkelse for hver 1,4 meter med leire. Leirlaget skal knuses, slik at det er minst mulig luftinnhold. Det skal kjøres tunge hjullastere og fullastede dumpere for å pakke jorden tett nok sammen. Utfyllingen kan kun gjøres i perioden mai til september.

Les mer: Nye bilder fra rasstedet viser omfanget av kvikkleireskredet på Gjerdrum

Skred under arbeidet

NGI foretar dermed kontroll av området i mai 2006. Året etter foretar NGI en ny befaring etter det har gått et skred.

«Årsakene til skredet er en kombinasjon av den store nedbøren forut for skredet og at de oppfylte massene har hatt noe varierende kvalitet. Toppmassene er lagt ut som vinterarbeid med fare for innblanding av snø og tele. Likeledes er fylling lagt ut uten systematisk komprimering og uten noen form for drenering.»

Store deler av massene blir dermed tatt ut, og dreneres for å fjerne vanninnholdet, og skal brukes på nytt. Planeringsarbeidet blir dermed avsluttet, og får godkjent stempel av NGI.

«De utførte planeringsarbeidene for Nystulia har gitt en betydelig generell stabilitetsforbedring for hele området mellom Ask sentrum og Finstadbekken, inkludert Ingelstun og annen tidligere bebyggelse. Området har nå en tilfredsstillende sikkerhet.» står det i den siste rapporten fra NGI.

«Forut for disse planeringsarbeidene var stabilitetsforholdene her beregningsmessig ikke tilfredsstillende, samt at forholdene ble forverret over tid på grunn av den pågående bekkeerosjonen. Området er nå sikret mot videre erosjon samt at stabiliteten er forbedret ved omfattende oppfylling av bekkeravinene».

– I utgangspunktet er kvikkleire stabile masser, hvor vi i Norge bygger hus for å bo. Hva som er årsaken til skredet som har rammet Gjerdrum, er det for tidlig å si noe om. Politiet har åpnet etterforskning, og det vil bli foretatt en grundig gjennomgang av hendelsen og hendelsesforløpet. Dette vil være et omfattende og grundig arbeid. Forhåpentligvis får vi svar her om årsaksforhold og hva vi alle kan lære av dette. Av respekt for det videre arbeidet ønsker vi derfor ikke å kommentere ytterligere detaljer om hendelsesforløp og vurderinger som er gjort tidligere, sier NGI-sjef Lars Andresen.

Reklame

Ny Pyton-bok: Dette er Tommy Sydsæters favoritthistorier med Rhesus Minus

Kommentarer til denne saken