Gå til sidens hovedinnhold

Nye jobbtall viser at du tok feil, Støre

Torbjørn Røe Isaksen

Han var saktens påståelig og rask med å konkludere, Ap-leder Jonas Gahr Støre, da han i kjølvannet av oljekrisa i 2014 hevdet at regjeringen gjorde «for lite, for sent» i møte med den økende arbeidsledigheten.

Av Torbjørn Røe Isaksen (H), arbeids- og sosialminister

Kritikken fortsatte de påfølgende årene. I juni 2015 kommenterte Støre til Dagbladet at «i regjeringens politikk ser jeg ingen spor av tiltak mot ungdomsledighet og stor passivitet overfor økende ledighet generelt».

Og til VG i 2017 lovte Støre at dersom Ap kom til makten, og han selv ble statsminister, ville det aller viktigste være «å få folk i arbeid, og lykkes med at ledigheten blant unge går ned». For, som han understreket til Akers Avis Groruddalen samme år: «Den viktigste oppgaven i samfunnet er å sikre at folk får jobb».

Det siste er jeg helt enig med Støre i. At hundretusenvis av mennesker står opp hver morgen, gjør en jobb og leverer viktige tjenester vi andre nyter godt av, er det som holder Norge i gang. Siden krisa rammet i 2014, har derfor flere i jobb vært jobb nummer én for regjeringen.

Ferske jobbtall viser at vi lykkes. Siden 2016 har 130.000 flere kommet seg i arbeid. Og vi har et omstillingsdyktig arbeidsmarked. En brutto jobbskaping på om lag én million nye stillinger sier alt om den store omstillingen som har funnet sted i samme periode.

De fleste næringer har hatt god vekst i sysselsettingen, og tre av fire nye jobber har kommet i privat sektor. Jobbveksten er ikke et byfenomen. Tvert om: Distrikts-Norge er i høyeste grad med på oppturen. Av kommunene som har hatt mest vekst i sysselsettingen, er samtlige distriktskommuner. Og det har vært vekst i alle typer kommuner. Det spirer og gror i distriktene, nye jobber skapes og arbeidsfolk på bygdene viser en imponerende evne til omstilling når det er nødvendig.

LES OGSÅ: Ledigheten faller blant innvandrere i Norge

Regjeringen møtte krisa gjennom en storstilt satsing på omstilling, gründerskap og omfattende tiltak i den økonomiske politikken. Vi har ført en politikk som ga gode rammebetingelser for næringslivet, og som stimulerte til jobbskaping. Vekstfremmende skattelettelser, en mer fleksibel arbeidsmiljølov og en arbeidsmarkedspolitikk som har gjort det lettere for bedriftene å satse på nyskaping, er bare noen av en rekke tiltak. Større bevilgninger til næringsrettet forskning har satt fart på omstillingen, og regjeringens storstilte utbygging og opprustning av vei og bane har gitt arbeid til mange.

Parallelt har vi også gjort endringer i NAV, som bidrar til at flere kan komme seg bort fra trygd og over i arbeid. Tidligere og tettere oppfølging av brukerne, i kombinasjon med større krav til de unge, har gitt mange muligheten til å prøve seg i arbeid. Omleggingen i NAV til mer bruk av digitale selvbetjeningsløsninger frigjør ressurser til de tyngste brukerne. Det betyr at NAVs innsats spisses, slik at de som trenger det mest hjelpes over i jobb.

Hva så med ungdomsledigheten, som Gahr Støre ikke «så spor av tiltak mot»? Et av regjeringens viktigste mål har vært å få ungdom som står på utsiden, over i jobb eller tilbake på skolebenken.

Forsterket innsats i skolen, en ny ungdomsinnsats i NAV og aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere er blant tiltakene som har bidratt til at andelen unge i jobb de tre siste årene har økt, fra 48 til 51 prosent.

LES OGSÅ: Siv Jensen raljerte med Høyre-ledelsen: Nå får hun et giftig stikk

«For lite, for sent», messet Arbeiderpartiets leder. Igjen og igjen.

Nå vet vi fasiten.

Partene i arbeidslivet har i høyeste grad vært med på å snu den negative utviklingen. Det fortjener de all mulig honnør for. Sammen har vi klart å navigere gjennom stormkastene og å lose Norge gjennom den brottsjøen vi som nasjon uforvarende ble kastet inn i. De siste årene har til fulle demonstrert hvor verdifull den norske modellen er.

Som ny statsråd på feltet skal jeg holde trykket oppe. Målet er at enda flere unge kommer seg ut av passivitet og over i skole eller jobb. Det handler om å bryte den onde sirkelen. Den som ofte starter med at ungdommen skulker enkelttimer, og deretter gradvis faller fra i skolen. Ved å være tettere på, både i skoleløpet og senere, kan vi forhindre varig utenforskap.

Regjeringens sterke satsing på jobbskaping skal fortsette. Det samme skal kampen mot arbeidslivskriminalitet. Skurkene i arbeidslivet – de som ødelegger for seriøse aktører – skal bort fra arbeidsplassene. Jeg vil ha et ryddig og trygt arbeidsliv, der arbeidstakerne i størst mulig grad vernes mot dem som ikke har hederlige hensikter. Derfor er varslingsreglene nettopp styrket. Og derfor legger jeg til våren frem forslag til nye tiltak mot ulovlig innleie.

Les flere meninger i Nettavisen her

Jeg har ingen tro på at det nytter å ta på de kriminelle med silkehansker. For å hindre at enkelte kyniske arbeidsgivere utnytter sårbar arbeidskraft, har regjeringen allerede strammet inn på innleiereglene. Nå jobber vi med et lovforslag som styrker håndhevingen av reglene. Vi ønsker at Arbeidstilsynet skal få myndighet til å føre tilsyn med innleie- og likebehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven.

Forslaget innebærer blant annet at Arbeidstilsynet skal kunne gi pålegg og reaksjoner for brudd på innleiereglene. Virksomheter som ikke oppfyller pålegg om å stanse ulovlig innleie, risikerer tvangsmulkt.

I møte med dem som ikke skyr noe i jakten på kortsiktig profitt, må det hardere lut til.

Fordi det viktigste for meg er å verne om skikkelige arbeidsfolk, som hver dag møter på jobb og gjør et solid stykke ærlig arbeid.


Reklame

NÅ: Gjør julegavekupp hos to friluftsgiganter