To eksperter har trukket seg fra arbeidet med å lage nye kostråd. Dette er helsemyndighetenes råd til befolkningen om sunt kosthold. Et av rådene er for eksempel at man skal spise fem porsjoner med frukt og grønt hver dag.
Søtpoteter i Norge
Forskerne Audun Korsæth og Arne Bardalen skulle være med å lage vitenskapelige artikler om bærekraft, som igjen skulle gi grunnlaget for de nye kostrådene. Men begge valgte til slutt å trekke seg.
– Et av forslagene var at man skulle dyrke mindre poteter og i stedet begynne med søtpoteter. Søtpotet er en varmekjær art som er risikofylt å dyrke utenfor de varmeste delene av Sør-Norge, sier Korsæth som er forsker og divisjonsdirektør ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
– Søtpotet gir vesentlig dårligere avlinger enn poteten og det sier seg selv at en slik endring ville fått dramatiske konsekvenser for norsk jordbruk og matforsyning, sier Korsæth.
Kostrådene
De første kostrådene fra myndighetene kom i 1954, etter at Statens ernæringsråd ble opprettet i 1946. Disse er siden revidert mange ganger med siste utgave i 2014. Kostrådene skal bidra til å forebygge kroniske kostrelaterte sykdommer i befolkningen. Fysisk aktivitet er også inkludert fordi graden av fysisk aktivitet påvirker energibalanse og kroppsvekt, og har dessuten en direkte effekt på risiko for en rekke kroniske sykdommer
Dette er kostrådene som gjelder i dag:
1. Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
2. God balanse mellom hvor mye energi man får i seg gjennom mat og drikke, og hvor mye man forbruker gjennom aktivitet
3. Minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag
4. Grove kornprodukter hver dag
5. Fisk til middag to til tre ganger i uken
6. Velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
7. Magre meieriprodukter som del av det daglige kostholdet.
8. Matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
9. Velge matvarer med lite salt, og begrense bruken av salt i matlaging og på maten.
10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags
11. Velge vann som tørstedrikk.
12. Fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag
Kilde: Helsedirektoratet
Verre enn Cola: Advarer mot ukjente sukkerbomber
Lite fokus på norske forhold
Arne Bardalen, som også jobber ved Nibio, har også trukket seg fra ekspertgruppen. Han synes det var for lite fokus på norske og nordiske forhold.
– Man brukte eksempler fra mange steder i verden som ikke er relevant for Norge. Det ble blant annet pekt på forhold i USA, som er veldig fjernt fra både norsk natur og norsk landbruk, sier Bardalen.
– Når man skal vurdere bærekraft, må man se på landbruket lokalt og regionalt. Det gir ikke mening å sammenligne Norge med Nederland som har en av verdens mest intensive matproduksjoner. I Norge er det spredt landbruk og bare tre prosent av arealet er dyrket mark, sier Bardalen.
Kupromp og artsmangfold
Klimagassutslipp fra kyr og andre husdyr gir store klimautslipp globalt. I følge Korsæth var et forslag å kutte dramatisk i kjøttproduksjonen. Det vil igjen bety slutt på mye av gressproduksjonen, som i dag er 60 prosent av landbruksarealet.
– Det ble hevdet at arealene bare kunne gro igjen med skog, og at det ville bidra til økt artsmangfold. Men dette stemmer ikke. Mange rødlistede arter i Norge er helt avhengig av landbruksarealer med nettopp grasproduksjon, slått og beitedrift, sier Audun Korsæth.
Han reagerte kraftig på konklusjonen i artiklene han skulle være med på.
– Konklusjonen som ble laget var at man skulle kutte kraftig på kjøtt, meieriprodukter og egg. Det ble bare trukket fram hva som var negativt med slike produksjoner fra et miljøperspektiv, mens ingen av de positive sidene ble tatt med, Korsæth
Snevert syn på bærekraft
Korsæth mener ekspertgruppen var ensidig opptatt av miljø når man skulle se på bærekraft, mens økonomisk bærekraft og sosiale forhold ikke ble lagt vekt på. Arne Bardalen er enig.
– Vi skulle se på bærekraft, men jeg opplevde at man kun så på miljø, og ikke økonomi og sosiale forhold, sier Bardalen.
Det er vanlig å definere bærekraft ut i fra miljø, økonomi og sosiale forhold, noe også FN gjør.
– Hvis endringer i landbruket fører til at bøndene ikke tjener penger er heller ikke matproduksjonen bærekraftig. Da vil produksjonen l stoppe opp, sier Bardalen.
Les også: Testet fire burgere: Kun én holder mål
Styrt fra England
De vitenskapelige artiklene som de to Nibio-forskerne skulle være med på ble styrt fra en britisk tenketank, Chatham House.
– Jeg opplevde at de som var involvert i arbeidet med artikkelen hadde veldig liten kunnskap om norsk og nordisk matproduksjon, sier Korsæth.
Til slutt ble det laget et utkast til en artikkel på over hundre sider.
– Det er veldig langt til å være en vitenskapelig artikkel. Det vitenskapelige nivået var så dårlig, at hvis jeg skulle ha satt navnet mitt på den så måtte jeg ha gjort en kjempejobb for å omarbeide artikkelen, sier Korsæth.
– Arbeidet hadde store metodiske mangler. Datagrunnlaget var veldig smalt og diskusjonen ensidig. Samtidig var konklusjonen temmelig bombastisk, sier Korsæth.
Problematisk
Også Bardalen er sterkt kritisk til det faglige nivået.
– Da jeg fikk utkastet til den første artikkelen hadde jeg mange innspill, og jeg mente det faglige nivået var svakt. Da jeg så neste utkast så var ingen av mine innspill tatt hensyn til, sier Bardalen.
– Det er et problem i seg selv når man lager artikler på over 100 sider. Disse legges ut slik at fagfolk kan kommentere, men det er få som har kapasitet til å gjøre det når det er så omfangsrikt. Man kan lure på om de egentlig har ønsket seg innspill i det hele tatt, sier Bardalen.
Ekspertgruppen ledes av ernæringsprofessor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo.
– Jeg ga lederen for gruppa beskjed om at jeg trakk meg, og skrev i en epost hva som var grunnen. Jeg fikk bare et par linjer tilbake som svar. Det hadde ikke vært unaturlig om han tok kontakt for å høre litt mer om de problematiske sidene ved prosjektet, sier Bardalen.
– Vi er god dekket
Professor Rune Blomhoff leder ekspertgruppen på flere hundre forskere som skal lage en vitenskapelig rapport til helsemyndighetene i de fem nordiske og tre baltiske land. Etter at rapporten er ferdig, skal helsemyndighetene i de enkelte land utarbeide nye kostråd.
– Selv om Korsæth og Bardalen har trukket seg har vi heldigvis rekruttert mange av de fremste fagekspertise i feltet. Vi er derfor meget godt dekket med fagekspertise, sier Rune Blomhoff.
I følge Blomhoff er det mellom 40 og 50 internasjonale bærekrafteksperter er involvert. Ifølge ham skal disse skal ha meget god kompetanse innen matproduksjon.
– Det er kun Bardalen og Korsæth som har trukket seg. Vi har hatt en rekke kontakter, besvart spørsmål, og diskutert i åpne workshops og webinarer med bærekrafteksperter. Bardalen og Korsæth har vært invitert til og deltatt på flere av disse arrangementene, sier Blomhoff.
Slakter myndighetenes anbefaling: – Tragisk, det er ikke rakettforskning
– Retter kritikk feil sted
– Vi har en demokratisk og åpen prosess i prosjektet og vi inviterer til faglige innspill. Vi har fått en lang rekke verdifulle innspill som vi tar med oss i prosessen, sier Blomhoff.
Blomhoff viser til at hovearbeidet gruppen gjør går ut på å oppdatere kunnskapen på helseeffekter av kostholdet.
– Korsæth og Bardalen har trukket seg fordi økonomi og sosiale dimensjoner av bærekraft ikke blir behandlet like grundig som miljø og klima. De bør derfor rette sin kritikk til Nordisk ministerråd og ikke til prosjektet, siden økonomi og sosiale dimensjoner av bærekraft er utenfor vårt mandat, sier Blomhoff.