Av Erlend Eidhamar og Levi Geir Eidhamar

Mandag vedtok stortinget en skattepakke som oppmuntrer til nyinvesteringer i oljenæringen - uten at folket er forelagt kalkyler og risikovurderinger for de aktuelle prosjektene.

Tanken synes enkel: det som har vært lønnsomt de siste 50 år, kommer sikkert også til å være lønnsomt de neste 50 årene. Men er det så enkelt?

Kan bli utkonkurrert

Rundt 65 prosent av verdens olje går til drivstoff for landbasert transport, og 10 prosent til fly. I 2030 vil den globale bilparken i stor grad være elektrifisert - og på noe lengre sikt flyene.

Les også: Med et pennestrøk avlyses den grønne omstillingen

Ved en mulig halvering av oljeforbruket om 10-15 år kan man risikere en oljepris ned mot fem eller 10 dollar per fat. Da vil samtlige norske felt være utkonkurrerte.

Prosjekter som planlegges nå kan risikere aldri å pumpe opp en dråpe olje.

Klima- og lommebok-katastrofe

Gjennom investeringene som politikere oppmuntret til i redningspakken, kan vi sløse bort store deler av den eventyrlige formuen oljeindustrien har gitt den norske stat. Dette er ikke bare en katastrofe for klimaet, men også for nordmenns framtidige økonomi.

Erfaringer fra fortiden er ikke alltid en god veiviser for framtiden

Elektrifiseringen av transportsektoren er det som kalles «disruptiv». Det vil si at ny innovasjon raskt overtar og ødelegger for etablert teknologi med tilhørende produkter.

Les også: Stortinget vil kaste bort milliarder på et luftslott - har de fått solstikk alle mann?

Eksempler på dette er overgangen fra LP-plater til CD-plater, analoge til digitale kameraer og gamle lyspærer til LED.

Disruptiv eksplosjon

Her skjedde skiftet på 2-4 år. Et kjennetegn ved disruptiv teknologi er at den vokser eksponentielt, altså en fordobling over tid, for eksempel ett år - og ikke lineært, hvor økningen hele tiden er den samme. Det går sakte i begynnelsen, for så å eksplodere.

Da bilene overtok for hestene i USA gikk det tregt i starten. Men plutselig økte bilenes andel fra 11 prosent til 81 prosent på 10 år. Dette teknologiske sjumilssteget skjedde for 100 år siden. Spranget fra hest til bil var langt større enn dagens overgang fra bensin til elbil. Dessuten går utviklingen langt raskere nå.

Les også: Vil den grønne kjempen reise seg?

I 1985 anslo McKinseys fremste eksperter at det ville være 900.000 mobiltelefoner i USA i år 2000. Riktig antall ble 109 millioner, en feilslutning på 121 ganger. De tradisjonelle analytikerne forsto ikke kraften i eksponentiell vekst.

Et langt større problem er at pakken kunstig stimulerer til investeringer som kan gi ufattelige tap i framtiden

Grove feilinvesteringer

Distruptiv innovasjon har ført til grove feilinvesteringer. Ett eksempel er Norske Skogs oppkjøp av papirfabrikker i flere land - uten tanke på at nettavisene ville redusere behovet for avispapir. Sett i ettertid er det underlig at erfarne investorer kunne være så lite forutseende.

Les også: Disse gigantene kan glise etter Frp og Aps oljeseier: – Blir belønnet for å investere

Problemet var kanskje nettopp at de var så erfarne. Erfaringer fra fortiden er ikke alltid en god veiviser for framtiden. Det samme gjelder dagens politikere.

Norske Skogs blemme kan likevel framstå som mikroskopisk sammenlignet med katastrofen mandagens redningspakke vil kunne innebære.

Tony Seba, en framtredende ekspert på disruptiv teknologi, har i flere år gitt anslag som har vist seg å være meget presise. Hans framskrivning av kurvene for kostnad og rekkevidde viser at elektriske biler vil være betydelig billigere enn de fossildrevne innen 2025. Om fem år vil ingen kjøpe bensinbil; den vil være altfor dyr og utdatert.

Her kan du lese flere friske meninger fra Nettavisen.

Følger strømmen

Da vil elektriske biler bli billigere å produsere, være billigere i drift, og ha langt lengre levetid enn bensinbiler. Pris og kvalitet - ikke hensynet til miljø - vil bli drivkraften i overgangen. Det vil føre til at hele verdens landbaserte transportsektor i stor grad vil være elektrifisert i 2030.

Stortinget har vedtatt en forurensende svart skatt til dyr livsforlengende respiratorbehandling av en døende oljeindustri

Med en reduksjon av det globale dagsforbruket fra dagens cirka 100 millioner fat olje per dag, til 50-70 millioner i løpet av den neste tiårsperioden, vil koronakrisens følger for oljeprisen fremstå som småkrusninger på havet. I aller beste fall kan man håpe på et nivå rundt 20-25 USD per fat i 2030, men risikoen for å komme ned på 5-10 USD er betydelig.

Les også: Oljebransjen: Sommervikarer får 30.000 for å gjøre ingenting

Norge har i dag en gjennomsnittlig break-even på rundt 27 USD. Det vil si prisen hvor man verken selger med gevinst eller tap.

Break-even

Ny teknologi gir lavere break-even (Johan Sverdrup har litt under 20 USD), men dette kan motvirkes av nye dyre tiltak for å fjerne CO2-utslipp. Et mulig negativt sprik mellom norsk break-even og framtidig oljepris innebærer en risiko for at norsk oljeproduksjon må begynne å skru igjen kranene allerede rundt 2030.

Stortinget har vedtatt en forurensende svart skatt til dyr livsforlengende respiratorbehandling av en døende oljeindustri. Isteden trenger norsk næringsliv et grønt skatteregime som stimulerer omstilling til energiformer som vil være lønnsomme i framtiden. Ett eksempel er den rivende utviklingen innen sol- og batteri-teknologi som på sikt også kan utkonkurrere vindkraft.

Les mer: I Stortingets elleville mangel på fornuft er oljemilliarder egentlig grønn omstilling

Spranget fra hest til bil var langt større enn dagens overgang fra bensin til elbil. Dessuten går utviklingen langt raskere nå

Stimulerer til kunstige investeringer

Mandagens redningspakke på åtte milliarder kroner - i realiteten 39 milliarder ifølge Finansdepartementets opplysninger til Aftenposten - kunne vært bruk til nyttigere formål. Et langt større problem er at pakken kunstig stimulerer til investeringer som kan gi ufattelige tap i framtiden.

Oljeindustrien har gitt Norge eventyrlige inntekter i nærmere 50 år. Formuen som dette har skapt, må ikke sløses på gigantiske feilinvesteringer i den samme industrien.

Norge har i dag en gjennomsnittlig break-even på rundt 27 USD. Det vil si prisen hvor man verken selger med gevinst eller tap

Til slutt: Det norske folk kan forvente politikernes svar på disse tre spørsmålene:

• Hvor synlig er det at landbasert transport blir elektrifisert i løpet av de neste 10 til 15 år?
• Hvilken oljepris kan man risikere å få når 65 prosent av oljeforbruket forsvinner?
• Hvor lønnsomme vil nye investeringer være med en slik framtidig oljepris?