Verdipapirfondenes forening (VFF) gjennomfører hvert år en stor undersøkelse om spareavtaler i fond. Dette er den eneste undersøkelsen i Norge som tar for seg hele markedet på tvers av fondsleverandører.

Spareavtaler innebærer regelmessig sparing i verdipapirfond gjennom faste trekk fra en bankkonto. Du setter av et fast beløp, som trekkes automatisk fra lønnskontoen din. I nettbanken kan du opprette en avtale, og sparingen vil gå automatisk av seg selv.

Adm. direktør Bernt S. Zakariassen i VFF mener utviklingen går i riktig retning.

Mangeårig trend

- Ja, trenden fortsetter, det er flere som inngår spareavtaler, og det spares mer. Det er en utvikling vi har sett over mange år, sier adm. direktør Bernt S. Zakariassen i VFF til Nettavisen Økonomi.

Totalt har nordmenn inngått 905.292 spareavtaler i fond, og det ble etablert mer enn 50.000 nye spareavtaler i 2018. Det er en økning på 6 prosent fra 2017. I gjennomsnitt sparer vi 958 kroner i måneden.


- Hva vil du generelt si om nordmenns sparevaner?

- Med såpass mange spareavtaler som er inngått, er det positivt, og det er stort sett månedlige avtaler. Mer bekymringsfullt er det at bare er en tredjedel som sparer i fond, og denne andelen har i lang tid vært mer eller mindre stabil. Det betyr at det er en stor del som ikke sparer i fond, svarer Zakariassen.

Samboerparet Ida Bjønness og Kenneth Settem er i midten av 30-årene og venter sitt første barn i september. Kenneth har høyere økonomisk utdannelse og har jobbet som revisor i ti år, mens Ida har bakgrunn fra akvakultur og landbruksnæringen.


Begynte i studietiden

Ida var den første av de to som investerte i aksjemarkedet ved at hun allerede under studietiden begynte å investere i Skagen Fondene. Hun realiserte fondene da hun kjøpte sin første leilighet. Kenneth startet for noen år siden med å kjøpe enkeltaksjer i kontrollerte former.

- Ja, jeg hadde litt interesse for aksjemarkedet og kjøpte aksjer for noen tusenlapper. Det gikk stort sett bra, og jeg hadde ikke kjøpt aksjer for et ti ganger så høyt beløp, sier Kenneth til Nettavisen Økonomi, som har avlagt paret en visitt i leiligheten på Sandaker i Oslo.

- Det er morsomt å følge med på aksjemarkedet, fortsetter han, og innrømmer at han følger med daglig. Kenneth startet med å kjøpe og selge aksjer etter at han hadde kjøpt sin første leilighet.

Komfortabelt lån

Etter å ha eid leiligheter hver for seg, kjøpte samboerne sin første felles leilighet i fjor og har nå et lån de er komfortable med. Det gjør det lettere å sette av penger. Ida sier det var bankrådgiveren som luftet interessen for at de allerede nå skulle til pensjonisttilværelsen.

- Jeg er ansatt i offentlig sektor, der vi har hatt gode pensjonsordninger, men de er nå mer på linje med de private ordningene. Jeg er vel kanskje den av oss som har vært mest opptatt av sparing til pensjonisttilværelsen, selv om den ligger langt frem, sier hun.

- Hvordan sparer dere?
- Vi sparer i to fond og ble i fjor i møtet med rådgiveren enige om å sette av 2000 kroner i måneden. Dette var penger vi kunne avse, som vi ikke så noe til. I år har vi i tillegg begynt å spare 1000 kroner i et nytt fond, svarer Kenneth. Med en familieforøkelse på vei, er det en bevisst tankegang.

Adm. direktør Bernt S. Zakariassen i VFF mener paret har funnet den smarteste formen for langsiktig sparing.

- De har lest bruksanvisningen og skjønt poenget, sier han om Ida og Kenneth.

Ikke glad i risiko

Aksjer har på lang sikt en betydelig høyere forventet avkastning enn renter. Men, jo høyere forventet avkastning, jo større risiko tar man.

- Hvilket forhold har dere til avkastning og risiko?
- Jeg er som revisor lite glad i risiko, men vi har for fondet med 2000 kroner i måneden valgt en aksjeandel på 80 prosent. For det nye fondet hvor vi sparer 1000 kroner i måneden, er vi litt «safere», her er aksjeandelen 65 prosent.

- Hadde det vært penger vi hadde trengt innen to år, er ikke en høy aksjeandel egnet til det, sier Kenneth. Har du en kort investeringshorisont, bør sparepengene være i sikrere rentepapirer, på grunn av de store svingningene i aksjemarkedet.


Felles beslutning

- Jeg stolte veldig mye på rådene som Kenneth kom med, men vi var veldig enige til slutt og tok begge beslutningen om hvordan vi skulle spare. Det var ikke noe «pushing» fra rådgiverens side, den endelige beslutningen skulle vi ta selv. Vi fikk stille de første spørsmålene og fortelle hva vi var interesserte i, supplerer Ida.

- Har dere et råd til andre om hvordan de skal komme i gang med aksjesparing?
- Du må tenke på hvilken risiko du tør å ta og når du trenger pengene. Sparingen bør være et månedlig beløp du ikke merker. Nøkkelen er å begynne med et mindre beløp og så gire opp etter.

Ettersom sparebeløpet er fast, kjøper du flere andeler når aksjemarkedet har falt i verdi, færre andeler når børsene stiger. Det jevner både ut risikoen for kurssvinginger i markedet og sørger for at avkastningen blir høyere: Mesteparten av sparingen skjer når aksjemarkedet har falt i verdi eller er lavere priset.

Profesjonelt

- Å spare jevnlig er den mest profesjonelle måten. Det disiplinerer sparingen, og man unngår markedets psykologi og svingninger. Det øker sannsynligheten for at din avkastning over tid blir lik den avkastningen aksjemarkedet gir, sier VFF-direktøren

Flere undersøkelser viser at folk mislykkes når de prøver å gjøre det bedre enn aksjemarkedet. De treffer ikke med tidspunktene i håp om å treffer bunner og topper.

- Avviket blir mindre hvis man investerer både i solskinn og regn, illustrerer Zakariassen spareavtalene. Men børsuroen i fjerde kvartal i fjor førte til at privatpersoner trakk en del midler ut av aksjefondene.

- Jeg er ikke overrasket over at det var netto uttak, gitt uroen i aksjemarkedet. Men dette er hele poenget, med spareavtaler vil hovedvekten av midlene være stabile. Flere småsparere vil være mindre sårbare med flere spareavtaler. Og du kan bestandig gå inn i nettbanken og stoppe en avtale hvis du vil, sier Zakariassen.

Nettavisen Økonomi har skrevet om kjønnsforskjellene når detgjelder sparing, og det gjelder også fondssparing. VFF-undersøkelsen viser at menn står for 62 prosent av den totale sparingen i spareavtaler, mot kvinners 38 prosent. Denne fordelingen har holdt seg noenlunde stabil over mange år.

Zakariassen sier at menn har både flere spareavtaler enn kvinner, og de sparer mer per måned.

I mannens navn

- Det kan være mange teorier om hvorfor det er sånn. Jeg ser for egen del at sparing skjer i mannens navn, selv om det er felles formue. En fersk forskningsrapport viser at det er kunnskapsforskjeller, menn forstår bedre finansielle sammenhenger bedre enn kvinner, sier Zakariassen om mulige teorier.

Samtidig er kjønnsforskjellene et paradoks: Spareavtaler burde appellere mer til trygghetssøkende kvinner, fremfor menn som skal være «høye og mørke» og prøve å slå aksjemarkedet.

Når det gjelder alder, har gruppen 25-39 år hatt den største prosentvise veksten i antall spareavtaler, med 12 prosent. Det inngås fortsatt flest spareavtaler i aldersgruppen 40-59 år, mens de eldste sparer mest per måned, 1187 kroner.

Langsiktig sparing

Zakariassen mener at faste, månedlige spareavtaler i aksjefond er den beste formen for langsiktig sparing. Kan du avse midlene i mange år fremover, er det stor sannsynlighet for at aksjesparing gir en vesentlig høyere avkastning enn bankinnskudd og rentemarkedet.

- Men lang tidshorisont bør aksjeandelen din være svært høy og definitivt over 50 prosent, sier han.