Færre enn 1 av 5 innbyggere i Norge har innvandrerbakgrunn. Likevel mottar de nå godt over halvparten av all økonomisk sosialhjelp i Norge, viser ny statistikk.

SSB har på oppdrag fra Fremskrittspartiet sett nærmere på utviklingen av bruken av økonomisk sosialhjelp i norske kommuner i perioden 2009-2019.

Les også: Full splid om årsaken til økning i formuesulikheten: - Det har vært en fest på børsen

Kraftig vekst hos innvandrere, fall i resten av befolkningen

Sosialhjelp er en midlertidig støtteordning som gis til personer «som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold». Ordningen sier derfor mye om dem som har det aller økonomisk trangest i samfunnet, og som dermed er med på

På ti år har har antall mottakere med innvandrerbakgrunn økt med over 70 prosent, mens det har blitt stadig færre mottakere blant befolkningen ellers.

Dette har skjedd i en periode hvor Norge har hatt historisk høy innvandring, inkludert flyktningkrisen i 2016.

Innvandrere får mer utbetalt

I 2009 ble det utbetalt drøyt 1,8 milliarder kroner i sosialhjelp til personer med innvandringsbakgrunn. Ti år senere var tallet mer enn doblet til 4 milliarder.

Det betyr at personer med innvandrerbakgrunn står for nær sagt hele økningen i sosialhjelpsbudsjettene i norske kommuner.

Personer med innvandrerbakgrunn utgjør rundt 17 prosent av befolkningen, men fikk i 2019 utbetalt 58 prosent av all sosialhjelp.

Ifølge tallene mottar innvandrere i snitt litt mer i sosialhjelp enn resten av befolkningen, noe som antyder et større og mer langvarig hjelpebehov.

Store endringer for kommunene

Utviklingen i sosialhjelp-utbetalingene har ført til til dels store endringer for kommunene.

• I 2009 var det 17 kommuner i Norge som brukte mer enn halve sosialhjelp-budsjettet på personer med innvandrerbakgrunn
• I 2019 var dette tallet økt til 123 kommuner - selv om antall kommuner ble drastisk redusert i perioden
• Mellom 2014 og 2019 ble det over fem ganger så mange kommuner hvor mer enn 70 prosent av sosialhjelpen gikk til personer med innvandrerbakgrunn

For Oslos del har andelen sosialhjelp som går til innvandrere økt fra 60 til 75 prosent i perioden. I Bergen har det gått fra 28 til 49 prosent.

Se tabell over kommuner i bunn av saken.

9 av 10 kroner til innvandrere i én kommune

Kommunen som hadde klart størst andel av sosialhjelpspenger til personer med innvandrerbakgrunn var Vik kommune i Vestland med bare 2611 innbyggere. Her er andelen hele 89,3 prosent.

Rådmann Øistein Søvik i Vik kommune forteller til Nettavisen at kommunen generelt har svært få personer på sosialhjelp:

- Det er veldig få andre brukere som får sosialhjelp. Antallet sosialhjelpsmottakere er som statistikken viser svært lavt, og små tal gir dermed et store utslag og kan gi et kunstig bilde, forteller Vik.

Han sier at kommunen regner med at situasjonen vil endre seg:

- Bakgrunnen for at det er flere flyktninger som mottar sosialhjelp er sammensatt, men noe peker seg ut: Lavere utdanningsnivå. En viktig presisering er at i gruppa er de fleste i kvalifiserende løp og har supplerende sosialhjelp eller venter på godkjenning av utdanning fra hjemlandet. Vi tror at statistikken vil se annerledes ut om noen år, sier Søvik.

NAV forklarer: - Har bosatt relativt mange flyktninger

Ifølge avdelingsdirektør Jan Erik Grundtjernlien i NAV er det flere mulige forklaringer på utviklingen:

- Flyktningkrisen førte til at Norge har bosatt relativt mange flyktninger i denne perioden. Mange innvandrere med fluktbakgrunn har behov for langvarig kvalifisering for å kunne komme seg ut i jobb. For de som ikke kommer ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram, kan videre oppfølging og livsopphold fra NAV være nødvendig. Dette er ofte personer som ikke har opparbeidet seg rettigheter til ytelser etter folketrygdloven, og de må derfor oftere søke om sosialhjelp når de har behov for økonomisk støtte, skriver han i en e-post til Nettavisen.

Innvandrere har også større utfordringer på arbeidsmarkedet:

- Innvandrere er en gruppe som i større grad enn majoritetsbefolkningen sliter med å få en varig tilknytning til arbeid. Forskning viser at de ofte får midlertidige kontrakter og deltidsstillinger. Inntekten de mottar er i en del tilfeller ikke nok til å forsørge seg selv og familien, og de kan derfor ha behov for supplerende sosialhjelp, sier han, og påpeker at de ofte er en gruppe som er sist inn og først ut i vanskelige tider.

- Det norske arbeidsmarkedet stiller stadig strengere krav til norsknivå og formell kompetanse, noe som bidrar til at det blir vanskeligere for denne gruppen som over tid har vært overrepresentert blant arbeidssøkere, påpeker han.

Listhaug: - Økt innvandring betyr økt fattigdom

Frp-leder Sylvi Listhaug er klokkeklar på at økt innvandring betyr at fattigdommen vil øke i Norge:

- Arbeiderpartiet og de venstreradikale sosialistene snakker på inn og utpust om sosiale forskjeller, men de nekter å forholde seg til virkeligheten. Det som er sannheten er at økt innvandring betyr økt fattigdom. Det hjelper ikke hvor mange puter man syr under armene på folk. Til syvende og sist må folk komme seg i arbeid. Jeg er sterkt bekymret for at Ap og Sp nå blir avhengig av Rødt, SV eller MDG, som vil åpne grensene. Da vil fattigdommen skyte i taket, sier Listhaug til Nettavisen.

- Nå er det en gryende asylbølge fra Afghanistan. SV er allerede i gang med å foreslå å hente enda flere til Norge. Ikke bare er det urettferdig å prioritere noen ytterst få til Norge, fremfor å hjelpe mange i nærområdet. Vi kan hjelpe 468 medmennesker i nærområdene for samme sum som det koster å hente 1 flyktning til Norge. I tillegg vil det øke fattigdommen i Norge. Vi har store integreringsproblemer i Norge, og derfor mener FrP at vi ikke skal ta inn flere før vi har klart å integrere dem som allerede er i Norge, sier Listhaug.

Ap-topp: - Frp bør si unnskyld for at vi har mislyktes

Arbeiderpartiet ligger ifølge meningsmålingene an til å ta over makten etter valget, og har både vært opptatt av økt ulikhet, men vil også ta imot flere flyktninger. Partiets innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani tar ikke kritikken fra Frp inn over seg:

- Frp bør se seg selv i speilet og si unnskyld for at vi har mislyktes! Når 6 av 10 fattige barn er barn av innvandrere, da har vi ikke lykkes godt nok med integreringen. Men Frp har altså selv hatt hånda på rattet i innvandrings- og integreringspolitikken i syv år. De hadde den ansvarlige statsråden den eneste gangen i norsk historie hvor vi mistet fullstendig kontrollen over egne grenser under flyktningkrisen. De stemmer imot forslag i Stortinget som ville sikret bedre integrering og hjelpe flere med innvandrerbakgrunn ut i arbeid, og de tviholder på den integreringshemmende kontantstøtten. De har absolutt ingen troverdige løsninger for problemene de selv peker på, sier Gharahkhani til Nettavisen.

Les også: Masud Gharahkhani (Ap): - Bor du i Norge, må du bli en del av Norge

- Arbeiderpartiet har i motsetning til FrP de helhetlige løsningene for innvandrings- og integreringspolitikken, og vi skal sørge for trygg styring. Norge skal ta vårt ansvar og vise solidaritet med mennesker på flukt, men vi skal ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere. Frp og regjeringen har de siste årene åpnet for 3000 kvoteflyktninger årlig, mens vi har foreslått å øke til 3500 på grunn av svært lave asylankomster. Vi vil ha en mye kraftigere innsats for å hjelpe flere med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet, vi skal fjerne kontantstøtten og vi skal sørge for at alle barn har tilgang til gode fellesarenaer som barnehage og SFO uansett bakgrunn, konkluderer han.

Listhaug fnyser av kritikken:

- Jeg forstår at det er enkelt for Gharakhani å komme med enkle angrep uten rot i virkeligheten. Det som er virkeligheten er at vi kan ikke integrere folk mot deres egen vilje. Det krever en enorm egeninnsats. Og da må vi stille krav. Arbeiderpartiet var i sin tid mot å innføre norskkrav for innvandrere, samtidig som de satte i gang den storstilte innvandringen til Norge. Hadde det ikke vært for denne naive tilnærmingen, ville vi ikke hatt så store utfordringer, sier Listhaug.