Tirsdag la NVE (Noregs Vassdrags- og Energidirektorat) fram sin kraftprisrapport for andre kvartal, månedene april-juni. Der framgår det at kraftprisene i Norge denne perioden av året aldri har vært så høye som i 2021. Unntaket er Nord-Norge.
Gjennomsnittlig hadde Øst- og Vest-Norge (NO1 og NO5) en kraftpris på ca. 47 øre/kWh i andre kvartal, mens Sørvest-Norge (NO2) hadde noe høyere kraftpris på 49 øre/kWh.
«For de sørlige prisområde er dette den høyeste kraftprisen for andre kvartal noen gang», skriver NVE i en melding om rapporten.
Kraftprisen er dessuten dobbelt så høy som gjennomsnittet for andre kvartal for perioden 2010-2019, melder NVE.
Høye kraftpriser i Europa
NVE beskriver forklaringen som sammensatt:
- En viktig årsak er de økte kraftprisene i Europa. Norge og Norden et tett knyttet til det europeiske kraftmarkedet og kraftprisene der påvirker derfor de norske kraftprisene, sier direktør i energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, Inga Nordberg.
Les også: Tidenes strømsjokk i juni: - Det er helt ellevilt
Kvartalsprisene i Tyskland har aldri vært høyere i andre kvartal. De økte kraftprisene i Europa skyldes hovedsakelig høye brensels- og CO2-kvotepriser.
- I andre kvartal har økt kvotepris og økte kull- og gasspriser drevet kraftprisene i Europa til et høyt nivå. Gjennom utenlandsforbindelser mot Europa påvirker dette kraftprisen her i Norge, påpeker Nordberg.
Lavere kraftpriser i nord
Nord-Norge hadde den laveste kraftprisen i Norden på 27 øre/kWh. Sammenlignet med kraftprisen for Nord-Norge mellom 2010-2019 var kraftprisen her rundt gjennomsnittet store deler av kvartalet.
Les også: Strømsjokk i Midt-Norge: Betaler fire ganger mer enn nordlendingene
Unntaket var uke 17 og 18, i disse ukene var kraftprisen i Nord-Norge på nivå med de sørlige prisområdene. Midt-Norge hadde en kraftpris på 33 øre/kWh, som er 23 prosent høyere enn gjennomsnittet sammenlignet med 2010-2019.
- I store deler av kvartalet har vi sett en todelt kraftpris i Norge. Hvor Midt- og spesielt Nord-Norge har hatt en lavere kraftpris enn sør. Dette skyldes i stor grad manglende eksportmulighet på grunn av en lavere utvekslingskapasitet mot Nord-Sverige og videre mot Sør-Sverige, sier Nordberg i NVE-meldingen.
Økte strømkostnader
Den høye kraftprisen bidro til at kostnadene for samtlige strømavtaler for husholdningsmarkedet økte sammenlignet med 2020. Fordi 2020 var et år med uvanlig lave kraftpriser, har NVE valgt å sammenligne med 2019.
- For en typisk husholdning på Østlandet ble strømkostnaden på omtrent 2.600 kr for 2. kvartal. Sammenlignet med andre kvartal 2019 er dette en økning på ca. 550 kroner. For en typisk husholdningskunde i Nord-Norge ble strømkostnaden på rundt 1 300 kroner, som er 300 kroner mindre enn samme kvartal i 2019, forteller Nordberg.
En snittkunde på Østlandet har dermed fått en prisøkning på om lag 25 prosent, sammenlignet med prisen i et normalår.
Les også: Mener strømkunder blir lurt av forbrukerportalen: - Definitivt bevisst at de utelater informasjon
- Kan få nye rekordpriser
Utover høsten vil værsituasjonen bety mye for strømprisene. Tor Reier Lilleholt, analysesjef i konsulent- og analyseselskapet Volue Insight, poengterer at prisene i Europa er langt høyere enn i Norge, men at en tørr høst kan skape kraftig prisøkning også her i landet, opp fra det uvanlige høye prisnivået i sommer.
- Vi må belage oss på ytterligere prisstigning til vinteren. Hvis vi ikke får mye nedbør i høst, kan vi få nye rekordpriser, sier Lilleholt til Nettavisen.
Han understreker at selv om det er svært uvanlig at prisene er høyere om sommeren enn om vinteren, merkes det ikke så godt nå som forbruket er lavt. Som NVE forklarer han prissituasjonen med det internasjonale kraftmarkedet som Norge er tilsluttet. Til høsten blir også Storbritannia knyttet til Norge via en utenlandskabel, og der er kraftprisene dobbelt s høye som i Norge.
- Rekordhøye gasspriser og Co2-priser forklarer mye. I tillegg har vi nå underskudd i vannkraft. Alt dette presser prisene.
Les også: Hauset opp prisen og brøt med egne vilkår: - Dette er ulovlig
Markedsmekanismene er kompliserte, men i hovedsak vil kraften flyte dit det er dyrest, poengterer Lilleholt. Med lite vann i magasinene må eksporten til utlandet begrenses, og dersom Norge tappes for vannressurser, vil prisene stige ganske raskt, anslår analytikeren:
- Når det er lite ressurser, må vi holde igjen på vannet, og da kan konsekvensen bli ganske dramatisk - da kan vi få nesten lik pris som kontinentet.
Likeledes vil det omvendt dempe prisene prisene hvis det er stort overskudd av vannkraft i magasinene utover høsten, påpeker Lilleholt, som likevel understreker at det nesten alltid er dyrere strøm om vinteren enn om sommeren, også fordi etterspørselen er langt høyere.
- Det er ingen land man bruker mer strøm til oppvarming i enn Norge, sier analytikeren.
Annonse: Hvis du ønsker å kutte strømregningen over tid, bør du sjekke enten Agva fast 6 måneder, eller Agva fast 1 år.
Magasinfylling under normalen
I vårkvartalet var det mindre nedbør enn normalt, forklarer NVE i rapporten.
Selv etter en vinter med rekordhøyt forbruk og kraftproduksjon var magasinfyllingen fortsatt godt over normalen ved inngangen til andre kvartal, men under normalen ved utgangen av kvartalet, unntatt i Nord-Norge:
- Gjennom kvartalet har vi sett både forbruksrekorder og produksjonsrekorder sammenlignet med tilsvarende kvartal tidligere år. Dette kombinert med en kald start på kvartalet og noe mindre nedbør enn normalt, endte fyllingsgraden for Norge rett under normalen ved utgangen av kvartalet, forteller Nordberg.
Magasinfyllingen ved utgangen av kvartalet endte rett under normalen i alle de norske prisområdene utenom i Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4). Nord-Norge hadde en fyllingsgrad godt over normalen. Det skyldes blant annet at Nord-Norge har hatt mer nedbør enn normalt gjennom kvartalet. I tillegg har begrensinger i eksportkapasitet ført til lavere produksjon enn hva som kunne vært forventet ved full eksportkapasitet. Eksportbegrensningene har hovedsakelig bakgrunn i vedlikehold i det svenske og norske kraftnettet.
Nye produksjons- og forbruksrekorder
Det ble produsert 35,9 TWh kraft i Norge i andre kvartal, mens kraftforbruket endte på 31,4 TWh. Det har ikke vært registrert høyere produksjons- og forbruksnivå i andre kvartal.
- Det er viktig å påpeke at andre kvartal generelt er en periode med varmere vær. Dette betyr at det er mindre behov for elektrisk oppvarming. Så selv om forbruket var rekordhøyt for kvartalet, hadde for eksempel første kvartal i år et forbruk på 42,7 TWh, som er rundt 35 prosent høyere enn andre kvartal i år, påpeker Nordberg.
Selv med om det norske kraftforbruket var høyt for kvartalet produserte Norge et eksportoverskudd på 4,5 TWh. Gjennom kvartalet hadde Norge en krafteksport på 6,7 TWh og en kraftimport 2,2 TWh.