*Nettavisen* Økonomi.

Nye tall: Helsekøene øker og pasienter venter lenger

 

ØKENDE HELSEKØ: Helseminister Bent Høie (H) skrøt i februar 2018 av reduserte helsekøer. Nå går de opp, og ventetiden øker. Foto: Ole Berg-Rusten (NTB scanpix)

I fjor skrøt helseminister Bent Høie (H) av kortere helsekø og ventetid. Siden har helsekøen gått kraftig opp.

18.09.19 13:25

Oppdatering onsdag: Enkelte av månedstallene i denne saken var ikke dekkende for å vise det totale bildet av helsekøene og ventetiden. Denne saken er rettet opp i tråd med dette.

I februar 2018 var helseminister Bent Høie (H) ute i norske medier og skrøt av reduksjon i helsekøene.

– Hensikten med fritt behandlingsvalg er jo å få ned ventetiden, og det har vi jo og lykkes med. Sånn at det står jo færre folk i helsekø, og flere får raskere hjelp, og det er kjempebra for pasienter, sa Høie på NRK politisk kvarter.

Nettavisen Økonomis gjennomgang av ferske tall fra Helsedirektoratet viser at helsekøene imidlertid har økt de siste årene. Tiden pasienter må vente på behandling har også økt markant, spesielt det siste året.

Les også: Raja: Det stinker av Frps retorikk

Flere i helsekø

Erna Solberg (H) ble statsminister i oktober 2013. Da var helsekøen på 275.000 pasienter ifølge tall Nettavisen har hentet ut fra Helsedirektoratet.

Helsekøene gikk ned de første årene med Solberg-regjeringen, helt til bunnpunktet på 193.000 pasienter i 2016. Men siden har helsekøen gått opp, og det står ifølge de ferskeste tallene 200.607.

Samtidig er ventetiden økt. Den beregnes ut fra hvor lang tid det tar fra sykehuset mottar henvisning til pasienten får behandling.

I august 2013 var det 78 dagers ventetid i snitt. Denne gikk, likt helsekøene, jevnt og trutt nedover frem til et bunnpunkt i 2016 på 50 dager.

Men siden har ventetiden økt, og tallene viser at ventetiden er oppe i 68 dager i august 2019.

Ifølge Helsedepartementet er helsekøene og ventetiden nær sagt alltid lengre i august grunnet blant annet ferieavvikling.

Har du opplevd å stå lenge i helsekø, og ikke få hjelp? Ta kontakt med Nettavisens journalist.

Helseforetakene må ta tak

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i helsedepartementet innrømmer at det må tas grep når hun ser Nettavisens tall.

Klikk på bildet for å forstørre.  

IKKE GODT NOK: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) innrømmer at den siste utviklingen ikke er god, og etterlyser grep fra helseforetakene. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

– Hvorfor øker helsekøene nå?

– Vi så en svært positiv utvikling i ventetider i 2016 og 2017. Vi kan ikke forvente at denne utviklingen fortsetter i samme tempo. Ventetidene økte fra 2017 til 2018. Det er ikke i tråd med målsettingene, og vi forventer at helseregionene tar tak i dette, sier Erlandsen til Nettavisen.

Men Høyre-politikeren mener ikke partiet og regjeringen har brutt løftet om kortere helsekø og mindre venting.

– Samlet har det vært en betydelig nedgang i ventetider under denne regjeringen. Utviklingen av ventetiden i somatikken har ikke vært god nok siden 2018, men vi ser samtidig en nedgang innen de prioriterte områdene psykisk helsevern og rusbehandling, sier hun.

Somatikk er delen av helsevesenet som behandler fysiske plager.

Les også: Arbeiderpartiet var den største taperen i 163 kommuner

Helsebudsjettet eser ut

I perioden 2016-2018 hvor helsekøene har økt mest, er helsebudsjettene blitt stadig større.

Ifølge SSBs tall er antallet offentlige kroner som brukes på helsetjenester økt fra 280 milliarder til 307 milliarder i 2018.

– Hvordan kan helsekøene bli lenger når budsjettene økes med over 27 milliarder på bare to år?

– Den positive utviklingen i ventetidene de siste årene skyldes først og fremst en betydelig innsats fra de som jobber i sykehusene. Men det skyldes også gode sykehusbudsjetter, sier Erlandsen.

Statssekretæren mener at grunnen til økte helseutgifter er nye kostbare legemidler og ny teknologi som gir sykehusene økte kostnader, uten at det nødvendigvis fører til kortere ventetid.

– Men det gir pasientene et bedre tilbud, sier hun.

Ap skylder på byråkrati

Klikk på bildet for å forstørre.  

PRIVATISERING: Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne Ingvild Kjerkol mener mye av grunnen til økte helsekøer er reformen Fritt behandlingsvalg.  Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne Ingvild Kjerkol (Ap) reagerer kraftig på tallene Nettavisen presenterer. Hun mener mye av skylden ligger på Fritt behandlingsvalg, en reform som innebærer at pasienter får velge mellom private og offentlige tilbud.

– Helseministeren påstår at Fritt behandlingsvalg har bidratt til kortere helsekøer, men tallene viser at det ikke stemmer, sier hun.

Hun mener reformen tar penger ut av den vanlige driften hos sykehusene, og overfører den til private leverandører.

– Riksrevisjonen fant i fjor at bare 12 prosent av poliklinikkene har høy kapasitetsutnyttelse. Et byråkratisk privatiseringsprosjekt på siden av vår felles helsetjeneste gir lengre behandlingskø for pasientene, sier hun.

– Men hva vil Ap gjøre for å få ned helsekøene?

– Under denne regjeringen har det vært en kronisk underfinansiering av helsetjenesten, som gjør det vanskelig å fortsette å øke kapasiteten i takt med behovet, sier Kjerkol.

– Offentlige helseutgifter er økt med 27 milliarder kroner på to år, hvordan kan det være en underfinansiering?

– Økningen dekker ikke de økte behovene i befolkningen og de nye oppgavene som regjeringen legger på sykehusene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.