Gå til sidens hovedinnhold

Nye tall: Slår alarm om trygdebombe

Én av fem i arbeidsfør alder er ikke i arbeid. Stadig flere under 30 er trygdet. Regjeringen slår alarm.

DIREKTE: Regjeringen legger fram perspektivmeldingen her:

I dag legger regjeringen frem den nye perspektivmeldingen. En av de store punktene er trygdebudsjettet som fortsetter å ese ut.

En av de underliggende problemene i norsk økonomi er andelen som står utenfor arbeidslivet og heller mottar trygd og andre stønader. I 2019 sto 19,2 prosent av personer mellom 20-66 år utenfor arbeidslivet. Samtidig var det kun 3,3 prosent arbeidsledighet i denne aldersgruppen.

Kommentar: Seks timers arbeidsdag er en moden og fornuftig reform vi har råd til

«40 prosent av personer utenfor arbeidsstyrken mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.» står det i meldingen. Samtidig er det flere som går på sosialhjelp, og en del som har ukjent status – som etter all sannsynlighet blir forsørget av familie.

I perspektivmeldingen forklarer regjeringen at det er bekymring knyttet til at stadig flere står utenfor arbeidslivet. Spesielt vil det kunne gå utover muligheten til å bruke mer penger på velferd.

Les mer: Vedum vil stenge pengekrana: – De bør finne seg en annen jobb om Sp får makta

Nær sagt ingen uføre tilbake i arbeid

OECD er en organisasjon bestående av de økonomiske velutviklede landene. I denne gruppen ligger Norge helt på toppen i både sykefravær og andel arbeidsføre som går på ulike trygdeordninger. Samtidig er Norge blant toppen på forventet levealder, og kan skilte med en av de aller beste helsevesenene i verden.

«Det er svært få som vender tilbake til arbeidslivet når de først har fått innvilget uføretrygd. Av dem som sluttet å motta uføretrygd i 2019, gikk om lag 75 prosent over til alderspensjon og kun i overkant av 3 prosent over i jobb.» står det i meldingen.

Totalt brukte staten 477 milliarder kroner gjennom folketrygden, og stadig større andel av offentlige utgifter går til helsevesen og trygdeytelser forbundet med helse. Kombinerer man velferdsordninger og helsevesenet, er sluttregningen for staten på omtrent 1000 milliarder kroner i året.

Les også

Rødt vil ha forbud mot privatfly, cruise og store hytter: – Folk er drittlei av å høre dette er en dugnad

Det er spesielt unge folk som har falt ut av videregående som ender opp i denne statistikken. I meldingen opplyses det at denne tendensen har forsterket seg over tid.

Det er spesielt ett utviklingstrekk som er bekymringsfullt. Det gjelder uføretrygd for personer under 30 år. Ifølge de siste tallene var det 40.000 personer under 30 år som mottok uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Andelen unge som mottar slike ytelser har økt med 50 prosent siden år 2000.

«Det er godt dokumentert at økonomiske insentiver har betydning for bruken av helserelaterte trygdeytelser. Det er derfor viktig at skatte og trygdesystemene er utformet slik at det lønner seg å være i jobb.» står det i meldingen.

Les også: Roper kraftig varsku om offentlige utgifter

Samtidig som regjeringen legger frem perspektivmeldingen, kommer NAV med nye prognoser for uføretrygd i årene som kommer. Ifølge dem var det per desember 2020 357.600 personer på uføretrygd. Det økte med 5400 personer sammenlignet med året før.

Antallet som mottar uføretrygd vil ifølge NAV øke de kommende årene. I løpet av året vil tallet øke til 364.700 mottagere, og i 2022 vil antallet være 378.200.

Les også

Trygdebombe: 54.300 flere på uføretrygd under Erna Solberg

Færre i privat sektor

Arbeidslivet i tiden fremover vil også legge stort beslag på stadig større deler av offentlige utgifter. Spesielt gjelder dette helsevesenet. Både et ønske om stadig bedre helse- og omsorgstilbud kombinert med at det blir langt flere eldre, vil ifølge prognosene bety at nært én av tre vil jobbe innenfor helse- og omsorgssektoren.

I 2018 var det 13 prosent av årsverkene som går med til helse- og omsorgssektoren. I 2035 forventes det at behovet vil øke til 18 prosent, og deretter 31 prosent i 2060.

«Selv om kvaliteten og omfanget av helse- og omsorgstilbudet holdes på samme nivå som i dag, vil over halvparten av nye sysselsatte ifølge fremskrivingene måtte komme i denne sektoren frem til 2035», står det i meldingen.