*Nettavisen* Økonomi.

Nytt boliglånsforslag: Dramatisk for unge låntakere

DE UNGE BLIR TAPERNE: Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB er ikke i tvil om hvem som blir taperne hvis Finanstilsynet får det som de vil.

DE UNGE BLIR TAPERNE: Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB er ikke i tvil om hvem som blir taperne hvis Finanstilsynet får det som de vil. Foto: Stig B. Fiksdal

Bankene frykter at de unge blir de store taperne hvis Finanstilsynets innskjerpinger av boliglånsforskriften går igjennom.

10.09.19 23:34

Finansdepartementet har sendt reglene i boliglånsforskriften (se faktaramme) på høring, og Finanstilsynet vil ha klare innskjerpinger. Tilsynet vil blant annet senke grensen for maksimalt låneopptak fra 5 til 4,5 ganger inntekten.

Det betyr eksempelvis at tjener du 500.000 kroner kan du maksimalt låne 2,5 millioner i dag, men dette lånebeløpet faller til 2,25 millioner med Finanstilsynets forslag.

Videre foreslår bankenes vaktbikkje at bare 5 prosent av lånene kan gis utover reglene i forskriften. Denne fleksibilitetskvoten er nå på 15 prosent.

Fakta

Sentrale krav i boliglånsforskriften

Dramatisk begrensning

DNB er Norges desidert største bank, med rundt 770 milliarder kroner i boliglån og ca. 1 million boliglånskunder. Med unntak av en lik geografisk praksis over hele landet, støtter ikke DNB forslagene til innstramming fra Finanstilsynet.

- Nei, vår første vurdering er at hvis Finanstilsynets forslag vedtas, er det en ganske dramatisk begrensning til å drive sunt bankhåndverk. Skulle dette bli utfallet, vil det betraktelig innskrenke mulighetene til å gi unge boliglån, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til Nettavisen Økonomi.

DNB frykter at Finanstilsynets forslag kan forsterke et A- og B-lag i boligmarkedet.

Les også: Dette er de billigste boliglånene med høy belåning

Umulig

- For de som ikke har foreldre til å hjelpe seg med egenkapital eller sikkerheter, er det allerede nå vanskelig for de unge å komme seg inn i boligmarkedet. Går Finanstilsynets forslag igjennom politisk, blir det nesten umulig å komme seg inn, advarer informasjonsdirektøren.

Han peker på at det er mange unge låntakere som ikke nødvendigvis har rukket å spare opp nok egenkapital. Kravet om minimum 15 prosent egenkapital vil fortsatt ligge der. Kjøper man en leilighet i Oslo til eksempelvis 3 millioner kroner, som ikke er spesielt dyrt i hovedstaden, tilsier det en egenkapital på minimum 450.000 kroner.

Norges Bank har også kommet med et høringssvar til Finansdepartementet. Sentralbanken mener at dagens forskrift stort sett fungerer greit og ser ingen behov for klare innstramminger.

Etter hensikten

Finansminister Siv Jensen (Frp) sier i en kommentar at hun merker seg at Finanstilsynets og Norges Banks analyser viser at boliglånsforskriften har virket etter hensikten.

- Vi har ikke tatt stilling til de konkrete forslagene, og vil vurdere både Finanstilsynets forslag og innspillene som kommer i høringen, før vi eventuelt endrer eller viderefører den gjeldende boliglånsforskriften, sier Jensen i en pressemelding.

Even Westerveld er kritisk til at Finanstilsynet vil ta ned kvoten bankene har til å avvike fra forskriften fra 10 prosent til 5 prosent. Bankene kan ved skjønn gi lån utover begrensningene i boliglånsforskriften (se faktaramme) til kunder med god økonomi og god evne til å betjene lånene.

I Oslo er kvoten på bare 8 prosent, men nå foreslår Finanstilsynet å senke den såkalte fleksibilitetskvoten til 5 prosent over hele landet.

Les også: Jensen strammer inn reglene for forbrukslån

Noen få

- 5 prosent av tilfellene vil utgjøre en veldig liten del av kundemassen. Da vil vi bli nødt til å prioritere noen få. Vi har også situasjoner som samlivsbrudd, der kanskje ikke alle tilfredsstiller egenkapitalkravene. Mulighetene til unntak vil blir veldig begrenset, spår Westerveld.

- I dag prioriterer vi de unge og de som er i en vanskelig livssituasjon. Hvor mange som går inn under denne fleksibilitetskvoten, varierer fra kvartal til kvartal. Vi bruker så mye vi kan, men må ha et sikkerhetsvindu, slik at vi ikke er i brudd med reglene. Med en kvote på bare 5 prosent over alt, blir det i praksis et meget smalt bånd, fortsetter han.

- Finanstilsynet er bekymret for den høye gjelden til husholdningene, og at mange nye lån ligger tett opp mot maksimalgrensen?
- Forslaget vil helt sikkert få ned gjeldsveksten, men de som da ikke får lån, er de mest sårbare. Slik forslaget ligger nå, vil det oppleves for mange unge som om stigen til boligmarkedet er trukket opp, svarer Westerveld.

Les også: Høy gjeld og høye eiendomspriser en betydelig risiko

Bærekraftig

- Mener dere dagens forskrift bør videreføres?
- Vi har ment at bankene kan få gjøre unntak i noen flere tilfeller. Historikken tilsier at norske banker er ganske gode til å vurdere risiko, og vi er opptatt av bærekraftig gjeldsvekst. Vi har ment at den geografiske skillelinjen mellom Oslo og resten av landet ikke er hensiktsmessig.

- Forslaget om en lik innretning på reglene for hele landet gir mening, men rommet for å gjøre unntak vil etter vår vurdering begrense mulighetene for unge i veldig stor grad, sier DNBs informasjonsdirektør.

På spørsmålet om forslaget føre til et fall i boligprisene, svarer Westerveld at det blir bare spekulasjon.

- Vi får heller se på den endelige utformingen av dette før vi vurderer det, sier han.

Blir vanskelig

Personmarkedsdirektør Jon Sætre i Nordea Norge sier i en kommentar til Nettavisen Økonomi at det som er viktig for Nordea,, er å gi gode, fornuftige lån til kundene, som de også kan leve med frem i tid.

- Slik boliglånsforskriften er i dag, er det rom for å finne gode løsninger for kunden, det tror vi kan bli vanskelig med forslaget som nå ligger på bordet, sier han.

Sætre mener endringen som er foreslått fra Finanstilsynet, vil bety at boligmarkedet vil strammes inn betraktelig.

- Hvis forslagene blir stående vil det ramme spesielt kunder som er i en spesiell livssituasjon og trenger fleksibilitet fra banken. Som bank er vi avhengig av fleksibilitet for å utøve godt bankhåndverk, sier Sætre.

- Vi er avhengige av å kunne vise skjønn overfor kunder som er i en spesiell livssituasjon, eksempelvis ved skilsmisse eller sykdom. Vi synes det derfor er ganske dramatisk hvis man justerer avvikskvoten til fem prosent, fortsetter han.

Døve øret

Bransjeorganisasjonen Finans Norge mener at Finansdepartementet bør vende det døve øret til. Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge sier i en pressemelding at en innstramming av fleksibilitetskvoten er en svært alvorlig innskrenkning av bankenes mulighet til å utøve sitt samfunnsoppdrag.

Ifølge Staavi er det å vurdere risiko og yte lån til kredittverdige kunder.

- Vi mener prinsipielt at utlånspraksis må være bankenes eget ansvar. Samtidig har vi forståelse for at myndighetene i spesielle situasjoner med svært lav rente og sterkt press i boligmarkedet enkelte steder, ønsker å videreføre forskriften i en form, sier Staavi.

Han peker som DNB på at fleksibilitetskvoten ikke kan utnyttes fullt ut i praksis. Det skyldes at bankene må være sikre på at de holder seg innenfor regelverket. I tillegg er det mange små banker i Norge, og Staavi mener disse bankene må ha større margin til kvotegrensen for å unngå regelbrudd.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.