Til våren skal EU-parlamentet etter planen vedta et nytt direktiv som kan få store følger for folk i Norge.

EUs avløpsdirektiv vil styrke dagens krav til rensing av avløpsvann betydelig. To av kravene vil være alvorlige for mange steder i Norge:

• Urbane steder må rense avløpsvannet med bedre og dyrere teknologi.
• Terskelen for å bli regnet som urbant tettsted senkes fra 10.000 til 1000 .

Blir direktivet innlemmet i norsk lov, vil det kreve store investeringer i renseanlegg langs norskekysten. Som kjent er det de som bruker tjenestene som betaler for å oppgradere dem, gjennom kommunale avgifter.

KS, kommunenes interesseorganisasjon, advarer kraftig mot store summer i et høringssvar til regjeringen. Også interesseorganisasjonen Norsk Vann advarer mot forslaget.

Les også

Dagligvarekjede legger ned to av tre butikker i Norge

– Blir helt sinnssykt

Frp er sterk bekymret for det EU nå vurderer å innføre.

– Disse nye kravene fra EU vil påføre innbyggerne store økninger i gebyrer for avløp. Man kan få pålegg om kostbar rensing som ikke vil gi noe miljøeffekt. Vi har så god gjennomstrømming langs kysten at det er ikke nødvendig med den type dyr renseteknologi.

Det sier nestleder Terje Søviknes til Nettavisen. Han er torsdagens gjesteredaktør i Nettavisen, og minner om at etterslepet på vann og avløp allerede har passert 300 milliarder kroner.

– Dette kommer i tillegg til vedlikeholdsetterslepet, som gjør at det allerede er forventet heftige gebyrøkninger fram mot 2040. Hvis dette skal komme på toppen så blir det helt sinnssykt, sier nestlederen.

– Mange småsamfunn langs kysten vil få en betydelig ekstrakostnad uten at det har en miljøeffekt, legger han til.

Se Nettavisen grille gjesteredaktør Søvikenes i studio:

Også Ap har advart

Søviknes ber regjeringen komme på banen.

– Regjeringen må bruke nettverket inn mot EU til å gjøre endringer, eller så må de få et unntak for kyststater som Norge, som har en bedre miljøstatus enn man har rundt Middelhavet.

Frp er ikke alene. Tidligere har også Ap-ordfører Kari-Anne Opsal i Harstad advart mot direktivet.

– Dette er plasser som i dag ikke har krav til renseanlegg, og hvor naturen tar imot uten problem. Vi har ikke lyst til å være en miljøsinke, men vi skal ikke gjøre ting hvor kostnadene ikke står i forhold til nytten, har hun sagt til den politiske nettavisen Altinget.

Les også

Terje Søviknes vil gi statsråder forbud mot å handle aksjer

Laget for helt andre forhold

Rådgiver Arne Haarr følger saken tett for Norsk Vann. Han er klar på følgene dersom forslaget vedtas i dagens form.

– Det vil få dramatiske konsekvenser, sier han til Nettavisen.

I tillegg til å senke terskelen fra 10.000 til 1000 personer, vil EU kreve sekundærrensing, som ifølge Haarr er mer avansert og energikrevende enn primærrensing, som kreves i dag.

– Det vil bli veldig vanskelig å påvise noen positiv miljøeffekt av dette langt strengere kravet. Det har vi tatt opp sammen med KS i dialogen med myndighetene, sier han.

Norsk Vann er interesseorganisasjonen for vannbransjen, og er eid av kommunene.

– Er dette nye kravet laget for andre land enn Norge?

– Ja. EU-kommisjonen hadde ikke Norges lange kyst i tankene da de utformet dette. Derfor slår det veldig feil ut for oss når det blir en «one size fits all»-løsning, sier Haarr og kommer med et eksempel:

– Når man slipper ut avløpsvann fra en liten fransk by inn i en sakterennende elv i Bretagne, er situasjonen en helt annen enn å slippe det ut i Båtsfjord, der du har Nordishavet rett ut.

Les også

Rødt-leder med krav til Erna Solberg: – Vis fram listene!

Har sagt fra til EU

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) har redegjort for regjeringens posisjon i et skriftlig spørsmål denne uka. Der kommer det fram at han har et delt syn på saken.

«Et revidert avløpsdirektiv er viktig for den grønne omstillingen i både Norge og Europa. Jeg mener et ambisiøst direktiv med strengere krav er positivt. Dette vil bidra til å redusere forurensningen fra avløp, for eksempel fra mikroplast og miljøgifter,» skriver han.

Eide nevner tilstanden i Oslofjorden som eksempel på dårlig avløpsrensing. Samtidig sier han at regjeringen har møtt med EU og delt norske bekymringer:

«I innspillet ga departementet overordnet støtte til forslaget om et mer moderne og ambisiøst direktiv, men påpekte blant annet at tidsfristene er for korte og urealistiske. Vi utrykte også bekymring for om kravene i forslaget vil være uforholdsmessige for små tettsteder.»

Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) svarer følgende på spørsmål fra Nettavisen om hva regjeringen gjør fram mot den endelige behandlingen av forslaget:

– Klima- og miljøministeren har fremført norske vurderinger i møte med Europakommisjonen og hatt samtaler med EUs formannskap og en rekke andre land som har lignende utfordringer som Norge. Vi har også hatt møter med Norsk Vann. Departementet vil følge aktivt med på prosessen frem mot endelig vedtak i EU. Arbeidet vil legge et viktig grunnlag for videre arbeid med direktivet.

– Jeg mener også at kravene som kommer i et nytt direktiv bør være fornuftige og treffsikre. Med norske bosettingsmønstre og vår topografi ser jeg at gjennomføringen av direktivet i hele landet vil være krevende. Dette har Norge spilt inn til EU ved flere anledninger, blant annet i Klima- og miljødepartementets innspill Europakommisjonen 14. mars i år, legger Bjørnstad til.