– Å gi rene lojalitetsrabatter, fordi kjeden er viktig og stor er ulovlig når man er dominerende leverandør, sier Tor Erik Aag, kommersiell direktør i Oda til Nettavisen.

Aag raser mot det Oda mener er uforklarlige fordeler som Norgesgruppen har hos matvareleverandørene.

– Vi vil de uforklarlige ytelsene til livs, sier han, og hevder blant annet at bedre betingelser gjør at Norgesgruppen favoriserer dominerende leverandører på bekostning av mindre leverandører.

Oda mener «samarbeidet» leder til at Norgesgruppen gir kjente aktører som Orkla og Lilleborg bedre hylleplassering i sine butikker, ifølge Aag.

Kommunikasjonssjef i Orkla, Håkon Mageli, sier at lovverket ikke tillater å svare på direkte spørsmål om avtaler.

– Alle våre avtaler er skriftlige, vi kan ikke kommentere detaljene i våre avtaler, da bryter vi konkurranselovgivningen, sier Håkon Mageli til Nettavisen.

– Konkurransetilsynet har sviktet dagligvarebransjen

Oda sier de ikke kan dokumentere Norgesgruppens fordeler, men at alle i bransjen vet at det er slik.

– Hvordan vet Oda at dette foregår, hvem er kildene deres?

– Konkurransetilsynets kartlegging har de siste årene viser at Norgesgruppen får bedre betingelser av nær alle store leverandører. I mange tilfeller er forskjellene i innkjøpspriser over 15 prosent. For å sette dette i sammenheng tilsvarer en forskjell på 15 prosent mer enn tre ganger overskuddet Norgesgruppen har, sier Aag.

Han er ikke imponert over Konkurransetilsynets innsats for å holde bransjen i tøylene.

– Konkurransetilsynet tror de må finne en rykende pistol for å gå til aksjon. Det er ingen som skriver om slike lojalitetsrabatter til hverandre i en e-post, sier han, og hevder innsatsen fra tilsynet er svak.

Aag mener det er soleklart at begge parter, både Norgesgruppen, dagligvarekjedene og de dominerende leverandørene har lik interesse, derfor skjer det uten at det ligger en formell avtale i bunnen, sier han.

– Vi er vant til innspill fra Oda om at vi ikke jobber med innkjøpsbetingelser, sier Beate Berrefjord, fungerende avdelingsleder i Konkurransetilsynet til Nettavisen.

Norgesgruppen har 44 prosent av det totale dagligvaremarkedet i Norge. Kjeden står blant annet bak Meny, Kiwi, Spar og Bunnpris.

Les også: Konkurransetilsynets rapport: Kiwi og Meny har kjempefordel overfor Rema og Coop

Opp på politisk nivå

Forskjellsbehandlingen stod nylig på dagsorden i en høring på Stortinget om konkurransevilkårene i bransjen. Blant annet fremmet Andreas Sjalg Unneland og Torgeir Knag Fylkesnes i SV et forslag om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel.

Kårstein Eidem Løvaas, myndighetskontakt i Reitan Retail, mener at norske forbrukere har gått glipp av rabatter i mange år, grunnet ulike innkjøpsbetingelser fra store leverandører slik det er kjent at Norgesgruppen har.

– Når en aktør får rimeligere innkjøpsbetingelser enn konkurrentene, hvorfor er det ikke da billigere? spurte han under høringen.

– Lojalitet mellom leverandørene og kjedene er ikke en saklig grunn. Dette må begrunnes, fastslo Løvaas.

Bård Gultvedt, Direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i Norgesgruppen sier til Nettavisen at de alltid forhandler om de beste betingelsene hos leverandørene.

– Når leverandørene ber om prisøkninger, så er alltid vår strategi å forhandle ned prisøkningen så mye som mulig. Rema og Oda, som har et formelt innkjøpssamarbeid, må velge sin strategi, sier han.

Norgesgruppen har stor markedsmakt

Aag mener Norgesgruppen, som landets største dagligvareaktør, påvirker hva vil skal kjøpe i butikken. «Avtalene» om gunstige plasseringer i butikken bidrar til å tillegge dagligvarekundene visse handlemønstre, mener han.

– Med nesten halvparten av alle dagligvarebutikkene i Norge bestemmer Norgesgruppen i praksis hva slags handlemønster kundene har, sier han, og tilføyer:

– Det blir veldig vanskelig å komme inn som nye aktører. Kjente internasjonale merkenavn som for eksempel vaskepulver fra Ariel, som vil ligge i direkte konkurranse med Lilleborgs Omo, vil aldri lykkes i Norge.

Resultatet er at utvalget blir dårlig for forbrukeren, mener Aag. Han påpeker at Finland og Danmark også er preget av stor maktkonsentrasjon, men at det i mye større grad slippes til konkurrerende leverandører innenfor alle varekategorier.

– Det er verdt å minne om at Rema 1000 hvert eneste år går med milliardoverskudd, og Oda har sterke multinasjonale investorer i ryggen. Det er derfor ikke slik at Rema og Oda trenger beskyttelse fra tøff konkurranse, eller hjelp fra politikerne for å overleve, sier Norgesgruppen-toppen, og understreker:

– Hvis Tor Erik Aag mener det skjer noe ulovlig i vår bransje, så vil vi anbefale at han anmelder forholdet, sier Gultvedt i Norgesgruppen.

– Vi skulle gjerne anmeldt dette, men informasjonen Konkurransetilsynet har gitt ut om forskjeller er anonymisert, og vi har ikke mulighet til å kreve innsyn hos leverandørene slik Konkurransetilsynet har, svarer Aag på oppfordringen.

Han sier at Norgesgruppen tidligere mente at de store prisforskjellene i bransjen var hypotetiske og udokumenterte.

– Så avdekket Konkurransetilsynet at det var veldig store og systematiske forskjeller. Det er ikke mulig å forklare prisforskjeller på mer enn 15 prosent mellom kjeder, med annet enn en god porsjon lojalitetsrabatter. Lite eller ingenting kan forklares av kostnadsforskjeller. Noe kan forklares av forskjeller i gjenytelser, men det kjedene tilbyr leverandørene er såpass likt, at 15 prosent forskjell er helt ute av dimensjoner. Vi er bekymret for at Konkurransetilsynet mangler bransjekompetansen til å se dette, sier Aag.

Konkurransetilsynet avviser kritikken fra Oda

Berrefjord i Konkurransetilsynet opplyser at tilsynet jobber tett og intensivt med problemstillingen Oda tar opp, og at tematikken har stort fokus.

– Etter undersøkelsen i november 2019, hvor vi avdekket ulike innkjøpsbetingelser, gikk vi til bevissikring mot Orkla, Mondelez og Norgesgruppen. Men vi fant ikke bevis på at det var brudd på bestemmelsene i konkurranselovgivningen da vi bevissikret våre funn, sier Berrefjord og påpeker:

– Enkelte aktører gir inntrykk av at det ikke blir gjort noe for å følge med, eller følge opp dette. Det er ikke riktig, sier hun, og peker på at Konkurransetilsynet har tallmateriale på hva både dagligvarekjedene og aktørene foretar seg. Vi har flere ganger sagt at vi er særlig opptatt av denne problemstillingen i markedet.

– Kan dere avvise Odas påstander om at det foregår et samarbeid om mer gunstige innkjøpsbetingelser mellom Norgesgruppen og leverandørene?

– Vi kan ikke avvise hva som måtte skje under bordet. Men for at vi skal kunne straffe noen for lovbrudd må vi kunne dokumentere bruddet. Det må foreligge dokumentasjon, og dette må i så fall komme fra Oda, sier hun.

Varehandelekspert: – Oda lyver

– Oda lyver, de har ikke noe dokumentasjon for sine påstander. De har selvfølgelig noen kontakter på Stortinget og blant journalister, og derfor får de uforholdsmessig plass for sitt unøyaktige syn, sier dagligvare-ekspert Odd Gisholt til Nettavisen.

– Hvorfor hevder du det?

– Jeg er mye rundt i butikkene og snakker med de store kjedene. De rister på hodet av Odas påstander. Det interessante er at han legger seg ut med Konkurransetilsynet også. Minner om at han har tapt én milliard på Oda etter seks års drift, sier Gisholt.

Varehandeleksperten mener de høye matvareprisene i Norge ikke kan lastes verken leverandørene eller handelen selv. Han viser blant annet til 25 prosent dagligvaremoms og en matmoms på 15 prosent i Norge. Til sammenligning er matmomsen på 7 prosent i Sverige og Tyskland. I Norge er det også importvern på ost og melk som er bestemt i landbruksoppgjøret.

– Disse faktorene fører til meget høye dagligvarepriser i Norge. Det tror Oda er de store kjedenes skyld, men det er det ikke, sier han.

Slik kommenterer Oda på Gisholts uttalelser:

– Vi har aldri løyet om prisdiskriminering, og har kun vist til Konkurransetilsynets egen undersøkelse av forskjellene. Det bør nevnes her at Norgesgruppen i mange år sa at “forskjellene var en myte“. Det mest nærliggende er å be de som har best kjennskap til dette, nemlig leverandørene selv, å dokumentere overfor Konkurransetilsynet at prisforskjellene de opererer med ikke er urimelige og kan forklares, sier Aag.