OECD mener 46 prosent av alle jobber vil endres radikalt: - Blir mye mer dramatisk

En gruppe mest utsatt:

Den Japanske roboten Motoman lager mat på International Food Machinery and Technology Exhibition i Tokyo. Nå spås det at roboter også tar over jobbene til norske kokker. 

Den Japanske roboten Motoman lager mat på International Food Machinery and Technology Exhibition i Tokyo. Nå spås det at roboter også tar over jobbene til norske kokker.  Foto: Yoshikazu Tsuno (AFP)

OECD spår at teknologisk utvikling fører til store endringer i arbeidsmarkedet. Jobbene som forsvinner først er kanskje ikke de du tror.

46 prosent av alle jobber kan bli borte eller vesentlig endret som følge av robotisering, slår ny OECD-rapport fast. Jobbene i mellomsjiktet er de som ryker først. I OECDs rapport for sysselsetting fra 2019 skriver de at andelen jobber som kan forsvinne helt på grunn av automatisering er 14 prosent. Videre vil 32 prosent av alle jobber bli radikalt forandret. Elin Ørjasæter mener OECD er for forsiktige i sine anslag:

- OECD er en nokså nøkterne i sine rapporter, og jeg mener at konsekvensene av automatisering vil bli enda mer dramatiske, sier Ørjasæter til Nettavisen.

Elin Ørjasæter, førstelektor på Høyskolen i Kristiania, mener fremtidens arbeidsliv kommer til å være ugjenkjennelig om få år, og at konsekvensene for samfunnet kan bli store.

- Jeg tror arbeidsmarkedet kommer til å bli dramatisk endret sammenlignet med i dag, og det kommer til å gå raskt, sier Ørjasæter.

- Spørsmålet er om det kommer nye jobber som vil erstatte de gamle. Mange sier nei, fortsetter hun.

Økte forskjeller

Ørjasæter sier videre hun tror at antallet jobber vil holde seg på et høyt nivå, men at kvaliteten på tilgjengelige jobber kan bli forskjellig fra det vi er vant med i dag.

- Jeg tror de jobbene som forsvinner vil bli erstattet med lavt betalte jobber. Automatiseringen vil føre til at vi få et mer polarisert arbeidsliv, fortsetter hun.

ARBEIDSLIVSEKSPERT: Elin Ørjasæter venter store endringer i arbeidslivet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Ørjasæters betraktninger stemmer godt overens med funnene i OECDs rapport. I Norge slår automatiseringen hardest ut i jobbene som krever middels ferdighet, og her kan vi allerede i dag se tydelige konsekvenser av automatisering i det norske arbeidsmarkedet, viser rapporten.

- Det er jobbene i mellomsjiktet som forsvinner først og raskest. Denne utviklingen har vi sett i arbeidsmarkedet en stund allerede, sier Ørjasæter.

Kokker og smeder

Jobbene i mellomsjiktet er jobber som krever skolering og opplæring, men ikke nødvendigvis en grad fra universitet eller høyskole.

Antallet jobber i mellomsjiktet er redusert med 10 prosent siden 1995. Jobber innenfor klassiske håndverksyrker som kokk, smed og maler reduseres i antall, viser rapporten, som ble publiser 25. april i år. Sjiktet inkluderer også jobber som anleggs- og maskinoperatører og montører, kundeservicearbeidere og bygningsarbeid.

De som oftest vil miste jobben som følge av automatisering jobber imidlertid på kontor. De klassiske stillingene som saksbehandler kan fort være en saga blott, fordi disse jobbene som oftest består av en god del rutinearbeid. Dette er arbeidsoppgaver som er enkle å kode og mate inn i en maskin, og vil derfor være jobber som er utsatt for robotisering, ifølge OECD.

Rapporten slår fast at den største årsaken til en reduksjon i jobber innenfor både kontorstøtte, bygg og anlegg, og håndverk er robotisering og teknologisk nyvinning.

Tar robotene de verste jobbene?

Det er de kjedelige og farlige arbeidsoppgavene som først blir robotisert, og det er her man har merket effekten av automatiseringen i størst grad, slår rapporten fast. Dette funnet er Ørjasæter imidlertid uenig i:

- Jeg har ikke sett at det er disse jobbene som robotiseres først. Som sagt er det kontorjobbene som forsvinner først. Jeg har enda ikke sett en eneste robot som vasker på hotellrom, selv om det er en utrolig kjedelig oppgave, sier hun.

Ørjasæter mener hvilke jobber som automatiseres til syvende og sist er et økonomisk spørsmål.

-Man automatiserer ikke jobbene med de laveste lønningene. I de jobbene er det lite å spare på å få en maskin til å gjøre jobben, sier hun.

OECD finner også at det er arbeidstakere med middels jobb og middels lønn som først forsvinner. På sikt kan det føre til at vi får et arbeidsliv med en gruppe med veldig høy lønn på den ene siden, og en annen gruppe med veldig lav lønn på den andre siden. Dette vil være en uheldig konsekvens av den teknologiske nyvinningen ifølge OECD.

PAKKHUND: Roboten Spot fra Boston Dynamics kan bære oppakningen til et helt lag av marineinfanterister, og bevege seg i områder hvor det er utrygt å sende soldater.  Foto: USMC

Rapporten finner at teknologiske framskritt fører til større fleksibilitet i jobben, og bedre balanse mellom jobb og fritid. Baksiden av medaljen ved atypiske arbeidsforhold kan være økt ustabilitet.

Et endret arbeidsmarked kan blant annet føre til at jobbsikkerheten reduseres, og kan gjøre det vanskelig for arbeidstakere å opparbeide seg rettigheter til for eksempel permisjon og pensjon. Alle må forvente at arbeidshverdagen blir påvirket av den nye megatrenden, men det offentlige må ta ansvar slik at utviklingen ikke spinner ut av kontroll, slår rapporten fast.

De eldre er taperne

Når det gjelder alder, og sosioøkonomiske forhold peker rapporten også her på at teknologien fører til at ulikhetene øker. Etterutdanningen er lavest i jobber med ufaglærte eldre ansatte. Denne gruppen har også den lavest rapporterte teknologiske ferdigheten, og er ironisk nok den gruppen som trenger opplæring mest, viser rapporten. OECD slår fast at myndighetene må ta sin del av ansvaret for å forhindre at ny teknologi øker forskjellene i arbeidslivet ytterligere.

Historisk har teknologiske fremskritt ført til et økt tilbud av arbeidsplasser, og OECD konkluderer også i denne omgang med at sjansen for høy arbeidsledighet som følge av automatisering tross alt er lav på kort sikt. Organisasjonen understreker imidlertid at endringene vi ser i arbeidsmarkedet i dag krever umiddelbare politiske tiltak for å forhindre at de nye forholdene fører til økt sosial ulikhet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.