*Nettavisen* Økonomi.

Anders Nordstad

Og litt sol. I ny og ne

Solnedgang over en kornåker.

Illustrasjonsbilde. Foto: (Getty Images)

I et samfunn som vårt er det mange viktige oppgaver som må løses. For at samfunnet vårt skal fungere. Slik vi ønsker at samfunnet skal fungere.

Det er barn som skal utdannes, veier som skal bygges, eldre som må pleies, syke som må leges, branner som må slukkes, hår som må klippes, fotballkamper som må spilles og forbrytere som må stanses. Bare for å nevne noen. Få.

Disse oppgavene løses av oss. I fellesskap. Fordi vi vet at de er viktige. For at samfunnet vårt skal fungere. Slik vi ønsker.

Les også: Det er noen som tjener på det norske importvernet

Det å lage en rangering av disse oppgavene etter hvilke som er viktigst er temmelig meningsløst. For alle må løses. Helst på en god måte. Og det er det mange mennesker i samfunnet vårt som gjør. Heldigvis.

Den viktigste oppgaven

Jeg tror likevel det er én oppgave som er viktigere enn alle andre.

Én oppgave som legger grunnlaget for at alle disse andre oppgavene i det hele tatt kan løses. Denne oppgaven er å skaffe mat. Til oss alle sammen. Sunn, næringsrik og gjerne smakfull mat.

Denne oppgaven er det bøndene som tar seg av. Norske bønder. Hvert bidige år, år etter år og generasjoner etter generasjoner. For hva er viktigere enn mat? For oss mennesker. Vann, så klart, men det fikser naturen selv. Noen ganger i overflod riktignok, men likevel.

Les også: Norsk mat er «dyr» fordi vi har så mye penger

Fotosyntesen - som er grunnlaget for absolutt all mat - skjer også av seg selv, men for at det skal bli mat av denne prosessen trenger vi bønder. Så enkelt er det. Uten bønder blir det ikke mat. Og da er det ikke farlig med den hårklippen eller den fotballkampen for å si det sånn.

Norske bønder har påtatt seg dette samfunnsoppdraget med å skaffe oss andre mat.

Verdsettelse og respekt

Derfor burde norske bønder bli verdsatt og respektert. Strengt talt. Av oss andre. For den viktige oppgaven de utfører. På våre vegne.

Men blir de det? Egentlig? Ikke særlig! Og ikke på generelt grunnlag.

De blir regelmessig og med stor styrke beskyldt for å motta for mye statlig støtte og beskyttelse. Mot andre bønder som driver jordbruk på en helt annen måte enn det norske bønder gjør.

Her kan du lese flere innlegg av Anders Nordstad.

De blir tidvis hånet fordi de ikke er kostnadseffektive. Nok. Selv om vi alle vet hvordan landet vårt ser ut i forhold til andre land. Også blir de beskyldt for å være kravstore og for å ikke like rovdyr. Selv om ingen av disse delene stemmer.

Og landets kjøpmenn gjør i tillegg alt de kan - og litt til - for å unngå å betale en fornuftig pris for de produktene bøndene har klart å omdanne fotosyntesen til. De unngår dette for å selv kunne putte milliarder i banken.

Karbon-binderne

Til alt overmål blir de beskyldt for å være en belastning for miljøet! Selv om selve essensen av det de gjør er å binde karbon - for å lage mat til oss! Det er altså vi som frigjør det karbonet bonden har bundet for oss!

Les også: Uten korn blir det kaos

Alt i alt behandler vi våre bønder på en lite respektfullt og god måte. Så jeg synes vi burde skamme oss. Alle sammen. For hva sier dette om oss? Som samfunn.

Ja, politikerne også. Skamme seg, altså. For jordbruk er en politisk næring. Og det skulle bare mangle.

For noe viktigere finnes ikke. Annet enn vann. Og litt sol. I ny og ne.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag