Gå til sidens hovedinnhold

Økologisk mat er et Oslo vest-fenomen, mener økonomiprofessor

– Det selges mer spinat på Oslo vest enn resten av landet, sier økonomiprofessor.

«Den mest iøynefallende egenskapen til økologiske produkter er nettopp merkingen som «økologisk». Ikke prisen.» Det skriver økonomiprofessor, Øystein Foros, ved Norges Handelshøyskole (NHH) i et debattinnlegg i Nettavisen.

Innlegget var en reaksjon på Nettavisens økologiske pristest hos lavpriskjedene som viste opptil triple påslag på økologiske matvarer.

Markerer tilhørighet

I debattinnlegget skriver Foros blant annet at den viktigste årsaken til prispåslagene er at det er høyere betalingsvilje for økologiske produkter.

Foros utdyper til Nettavisen at han mener det ikke nødvendigvis er riktig at gruppen som kjøper økologisk mat, ikke er prisbevisste. Han mener sosioøkonomiske forskjeller har stor betydning.

Å sverge til økologisk mat kan være en viktig markør for både inntektsforskjeller og tilhørighet, sier han.

Økonomiprofessoren fremhever at dette er en gruppe som ofte har relativt høy inntekt. Han viser blant annet til forskjeller i forbruksvaner.

– Det selges mye mer spinat på Oslo vest sammenlignet med resten av landet, sier han, og tilføyer:

– Det er sikkert ikke fordi de tror på skipperen, sier han med et glimt i øyet, og tilføyer:

– Økologisk mat er utvilsomt et markør-produkt.

Les også: Pristest av vegetarprodukter - enorme prisforskjeller hos lavpriskjedene

Mange forskjellige kundegrupper

Senior kommunikasjonsrådgiver, Knut Lutnæs, i Coop Norge mener bildet på langt nær er så ensidig som økonomiprofessor, Øystein Foros, beskriver.

– Det er veldig mangfoldig, og økologi-kunden består av mange ulike kundegrupper, uttaler han til Nettavisen.

Man kan ikke tegne en grønn prikk på vestkanten i Oslo. Coops økologi-kunder finnes over absolutt hele landet, og er ikke et Oslo vest-fenomen, mener han.

Lutnæs baserer uttalelsen blant annet på en økologi-omsetning på over 1 milliard kroner i Coop sine butikker i fjor.

Han opplyser at sortimentet av økologiske basisvarer som ris, pasta, olje, frø, gryn, mel og hermetiske grønnsaker, som for eksempel mais og tomater er det samme i Coop-butikker over hele landet.

– Vi ser liten forskjell i salget mellom land og by på økologiske tørrvarer, sier Lutnæs.

Les også: Selger bacon-erstatning til trippel pris: – Dette er helt spinnvilt

Vestkant-butikker på salgstoppen

Lutnæs forklarer likevel at salget av økologiske basisvarer sammenlignet med økologiske ferskvarer, definert som; egg, søtmelk, frukt, bær, grønnsaker og poteter, fordeler seg noe ulikt.

Imidlertid viser statistikken fra Coops lavpriskjede, Extra at Oslo vest-myten og økonomiprofessorens påstand kan ha noe for seg. Både når det gjelder økologiske ferskvarer, men også salget av økologiske varer sett under ett.

Statistikk fra Coops lavpriskjede, Extra, viser at det er Extra på Nesoddtangen - en 20 minutters båttur fra Oslo som selger mest økologiske matvarer.

Extra på Slependen i Asker, og Majorstua på Oslo vest kommer på andre og tredje plass.

På fjerde plass finner vi nok en butikk på Oslos vestkant, Extra i Theresesgate på Bislett.

Så slår påstanden sprekker - overraskende nok kommer Extra-butikken på Leknes i Vestvågøy kommune i Nordland på fjerde plass - i det totale salget av økologisk mat.

– Så kommer det en herlig en her, som river i filler alle myter om Oslo vest- fenomenet, forklarer Coops kommunikasjonsrådgiver.

Coops oversikt viser at Extra på Mortensrud, på Oslos østkant, seiler inn på en sjette plass.

Trykk på bildet for større tekst.

Stimulere økologisk landbruk

Økonomiprofessor, Øystein Foros, tror også forbrukernes betalingsvilje kan ha som mål at flere bønder skal starte økologisk.

– Når kundene kan betale ekstra for disse varene, kan også bøndene ta mer betalt.

Han mener det påvirker hele verdikjeden og prisnivået på økologiske matvarer.

– Hele verdikjeden er villig til å betale mer, og slik strør det seg utover fra bonde, grossist og innkjøp hos butikkene. De som er opptatt av dette, ønsker kanskje nettopp å stimulere det økologiske landbruket.

Imidlertid mener han at dette også kan ha en positiv side for de som ikke kjøper økologisk. I all den tid prisforskjellene mellom økologisk mat og vanlig mat er såpass stor, kan dette også påvirke prisen på vanlige matvarer.

– Dette forbruksmønsteret kan bidra til at for eksempel vanlige gulrøtter blir rimeligere, siden de med høyest betalingsvilje kjøper økologisk, sier Foros.