– Økningen i andelen som refinansierer usikret gjeld er overraskende stor, men egentlig er den også betryggende, sier produktsjef Andreas Thorsdalen Tveit, produktsjef for Leasing, bil- og forbrukslån i Sparebank 1 SR-Bank til Nettavisen.
– Tallene viser nemlig at mange er flinke til å ta grep om egen økonomi og at stadig flere innser at de har behov for å få oversikt og kontroll over hvilke lån og utgifter de har.
I fjor refinansierte 2.300 kunder i Sparebank 1 SR-Bank sin usikrede gjeld. Til sammenligning var det 1.074 kunder året før. Det er en økning på 178 prosent. Usikret gjeld innebærer både forbrukslån og kredittkort.
– Det blir trangere og trangere for hver måned nå, og det er nok noen som finner ut at de er ute å kjøre og trenger hjelp. De bør ta kontakt med rådgiveren sin så snart som mulig.
Han sier deres beste råd til kundene er å få oversikt og ta kontroll over egen økonomi.
– Det er definitivt penger å spare på å samle de usikre lånene. I gjennomsnitt sparer hver kunde 20.700 kroner på dette grepet, sier han.
Dette er summen av renter og gebyrer som kunden sparer på å samle ett eller flere lån. I hovedsak dreier dette seg om sparte rentekostnader, ved at kunden får en lavere rente enn de hadde på de gamle lånene. Spesielt er det her snakk om sparekostnader når man refinansierer kredittkortgjeld i et lån. Kredittkort har ofte høyere rente enn forbrukslån.
Tveit legger til at de fleste med kreditt- eller forbruksgjeld er helt vanlige folk som har handlet litt på kreditt på grunn av uventede utgifter som en plutselig verkstedregning eller ødelagt tørketrommel.
– Jeg er helt sikker på at de som kommer til å slite mest i denne perioden er de som mister oversikten over egen økonomi. Å refinansiere og samle kreditt- og forbrukslånene er et smart grep.

DNB: Boligprisene nær bunnen
Vekst i forbrukslån
I desember ble den samlede forbruksgjelden redusert med 1,2 milliarder kroner, skrev Gjeldsregisteret ved årsskiftet.
– I november og første halvdel av desember økte samlet forbruksgjeld kraftig. Det mente daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret kunne skyldes gode «Black Week-tilbud» og julehandel finansiert d bruk av kredittkort.
– Heldigvis har de fleste hatt reserver igjen på desember-lønnen til å betale kredittkortfakturaen før forfall, så vi har fått en nedgang i samlet forbruksgjeld. Dette indikerer en positiv utvikling, men vi må ikke la oss lure, sa han, og la til:
– Ser vi nærmere på tallene har vi fortsatt en utvikling med vekst i forbrukslån og forfalt «kredittkortgjeld», som kan være bekymringsfull og føre til gjeldsproblemer for flere.
Nordmenns samlede forbruksgjeld økte med 2,4 milliarder kroner i 2022, men gikk noe ned i desember. Reduksjonen kan skyldes økte renter.
I løpet av 2022 økte den samlede forbruksgjelden med 2,4 milliarder kroner, tilsvarende 1,6 prosent.

Nortura med nytt krisegrep: Avvikler avdeling
Strøm og mat på kreditt
I midten av desember sa Nordeas forbrukerøkonom Derya Incedursun til Nettavisen at de som har minst er de som sliter mest.
En undersøkelse YouGov gjennomførte på vegne av Nordea viste at en av fire i løpet av de siste tre månedene har måttet betale nødvendige utgifter som mat og strøm på kreditt.
Det er særlig de unge i alderen 18 til 29 og husstander med bruttoinntekt på under 700.000 kroner som har betalt nødvendige utgifter med lånte penger. Hele 24 prosent av de drøyt tusen spurte i undersøkelsen har betalt mat og/eller strøm med lånte penger.
– Hva bekymrer deg med denne undersøkelsen?
– Det er veldig urovekkende at så mange er presset til kjøpe på kreditt på grunn av høy prisvekst og høyere renter, at de ikke ser en annen utvei. Jeg synes det er sørgelig at folk må låne penger for å dekke basisbehov, svarte Incedursun.