Statistisk sentralbyrå (SSB) har kartlagt hvilke yrkesgrupper som har lite å tære på som følge av koronakrisen og nedstengingen av norsk økonomi. Én ting er at de mister jobbene permanent eller midlertidig, men et annet problem er at disse yrkesgruppene har lite å tære på av oppsparte midler på bankkontoen.

Stikkordet er hvor mye husholdningene har i banken som andel av inntekten de sitter igjen med etter skatt. Buffer defineres til minimum en månedslønn i banken. Den «typiske» norske husholdningen kan ifølge SSB «tære på» bankinnskuddene i om lag fire måneder dersom inntektene falt bort.

Les også: Dystert krisebudsjett - ekspertenes tips for privatøkonomien

Totalt har bortimot fire av ti av alle husholdninger bankinnskudd som utgjør mer enn et halvt års inntekt. Disse 936.000 husholdningene bør ifølge SSB klare seg bra selv om det er krisetider.

Nesten fire av ti husholdninger har bankinnskudd som tilsvarer fra én til seks månedsinntekter. De aller svakest stilte husholdningene med mindre enn én månedsinntekt stående i banken, utgjør så mange som 573.000, 24 prosent av totalen.

1,2 millioner

Ettersom disse husholdningene i gjennomsnitt består av 2,1 personer, betyr det at nesten 1,2 millioner mennesker tilhører husholdninger som har svært lite å ta av oppsparte midler.

I 2018 var medianinntekten etter skatt for en norsk husholdning på 524.000 kroner, 43.700 kroner måneden. Medianinntekten er den midterste inntekten blant alle husholdningene (se tabellen under). Medianverdien for bankinnskudd var 176.700 kroner.

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea sier til Nettavisen Økonomi at hun tror de fleste av oss ønsker å spare penger for en tryggere økonomisk fremtid. Men ønske, handling og muligheter er tre forskjellige ting.

- At 1,2 millioner mennesker i Norge har svært lite å gå på, er et svært høyt tall. De som har lav inntekt og lite oppsparte midler, er selvsagt mer sårbare for små svingninger i privatøkonomien. Det skal ikke mye til, for eksempel at vaskemaskinen ryker, sier Incedursun.

Les også: Ny boliglånsrente kan gi deg skikkelig baksmell

Hva er anstendig?

Hun understreker at å ha lav inntekt ikke er ensbetydende med at du er ressursfattig.

- Kanskje har du både ressursene og kompetansen på plass, men er ansatt midlertidig, deltid, engasjement eller har praksisplass over en lengre periode. Spørsmålet er også hva den enkelte mener er en anstendig levestandard.

- Er det å ha råd til sunn mat, å betale regninger etter hvert som de forfaller og kanskje en billig ferie i året, eller er det å eie egen bolig, bil, hytte og en sparekonto som dekker utgifter i minst seks måneder? spør Nordeas forbrukerøkonom.

Ha en plan

Hun anbefaler alle å ha en økonomisk plan og være forberedt på ulike livshendelser slik som arbeidsledighet, samlivsbrudd, barn og sykdom. Og dersom du har mulighet, sett av noen ekstra kroner hver måned.

- Begynner du på et tidlig tidspunkt, kan du klare å spare opp nødvendig kapital. Minst et par ganger i året bør du undersøke om du har den beste boliglånsrenten, de riktige forsikringene og den billigste strømleverandøren. Få tar seg tid til dette og taper derfor unødvendig mye penger, sier Incedursun.

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank sier at heldigvis har regjeringen kommet med løsning om høyere beløp i dagpenger til de som taper mest på denne krisen. Det har hjulpet noe for de som rammes hardest.

Les også: Du kan spare hundretusener på å kutte nedbetalingstiden

Tilpasser seg

- Det er klart de fleste er flinke til å tilpasse forbruket etter inntekt. Men jo mindre du tjener, jo mindre penger er det ofte til sparing etter at alle faste utgifter er dekker hver måned, sier Tvetenstrand.

- De som sitter med høye inntekter, sikre jobber og nå har fått boliglånsrenten kraftig redusert, vil oppleve å ha fått mye bedre råd. Dette kan dessverre være med på å skape enda større skille mellom dem som har mindre og dem som har mer i utgangspunktet.

Tvetenstrand tror mange nordmenn bekymrer seg for å få økonomien til å gå rundt i sommer, nettopp fordi de ikke har bufferkonto.

Provisjonstap

- Selv om en kanskje ikke er permittert, kan det være andre grunner til å inntekten faller. For eksempel vil det være yrkesgrupper som vil miste provisjoner. Og mange er kanskje usikre på om arbeidsgiveren vil komme seg gjennom dette og om det vil kommer permitteringer senere.

- Så hva er dine råd i disse usikre økonomiske tidene?
- Generelt anbefaler jeg nå ikke å bruke penger du ikke trenger å bruke. Tenk over før du kjøper ting, og sett av det du klarer til sparekontoen din hver måned om du ikke har en bufferkonto på plass, svarer Tvetenstrand.

En undersøkelse Danske Bank har gjennomført viser at halvparten av oss vil bruke mindre penger på ferie i år. 1 av 3 av disse igjen vil sette pengene på sparekonto.

- I år er et unntaksår, og det er mange i samme situasjon. Så ikke bruk penger du ikke har på en ferie, men finn alternative måter å feriere på som ikke koster penger, råder forbrukerøkonomen.

Les også: Velger du disse varene, kan du spare over 5000 kroner på ett år (+)

Tjener minst - lite å gå på

SSB skriver i analysen at mange av de som har minst å gå på, også jobber i de mest kriserammede næringene. Men, det er rimelig å anta at en husholdning i stor grad tilpasser forbruket og forpliktelsene etter hvor stor inntekten er.

Selv i en krisesituasjon er det svært usannsynlig at hele inntekten faller bort, slik at husholdninger må leve kun på oppsparte midler.

Når det gjelder ulike yrkesgrupper, er overnattings- og serveringsvirksomhet ikke overraskende blant de som sliter mest under koronakrisen. Reiselivet har i praksis måttet stenge ned. I 2019 sysselsatte denne næringen i underkant av 100.000 personer.

Få med buffer

Ifølge SSB er det knappe 35.000 husholdninger med i alt 72.000 personer som har en hovedinntektstaker i overnattings- og serveringsbransjen. Og disse husholdningene har sjelden en økonomisk buffer i form av bankinnskudd.

Hele 34 prosent har mindre enn én måneds inntekt innestående i banken, og bare 22 prosent har mer enn et halvt års inntekt.

En annen næringsgruppe som har lite å gå på, er kategorien forretningsmessig tjenesteyting. Her finner vi blant annet utleie og leasingvirksomhet, utleie av arbeidskraft, reisebyråer og reisearrangørvirksomhet, samt rengjøringsvirksomhet. Nesten 68.000 husholdninger har hovedforsørgeren sin i disse bransjene.

Slett ikke ille

Hva så med selvstendig næringsdrivende, en gruppe som ble vurdert som særlig utsatt? Jo, de har ifølge SSB en større buffer i banken enn det som er gjennomsnittet for alle husholdninger.

Nær halvparten av selvstendige næringsdrivende har faktisk spart seg opp så mye at mer enn seks månedsinntekter å gå på. Bare 15 prosent har mindre enn én månedsinntekt, altså det som defineres som buffer.

Oppsummert er ikke konklusjonene fra SSB så veldig oppsiktsvekkende: Husholdningene med lave inntekter har minst i oppsparte midler. I tillegg sliter husholdninger med lav utdanning eller innvandrerbakgrunn mest.