Gå til sidens hovedinnhold

Økt selvforsyning er ikke så vanskelig

Da jeg ble født fantes det ikke norsk matkorn. I det hele tatt. Null. Nichts. Nada.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Det var selvsagt flere ting som ikke fantes på den tiden, men det kan vi ta en annen gang.

Vi var 100 prosent avhengige av import. Helst fra USA og Canada. Ordet kortreist var ikke funnet opp på den tiden. Norske møllemestere fnyste hånlig av tanken på at det skulle kunne gå an å lage hvetemel av noe annet enn verdens beste og dyreste hvete - #1 Canada Western Red Spring Wheat.

Les også: Uten korn blir det kaos

Mathvete langs Mjøsa og på Skarnes

Og det var heller ingen andre som hadde noe særlig tro på at det ville være mulig å dyrke mathvete langs Mjøsa. Eller på Skarnes. Eller noen andre steder i det steinete, langstrakte og værharde landet vårt for den sakens skyld.

Mølla i Oslo lager fortsatt nok hvetemel om dagen til å bake 600.000 brød

35 år senere var jeg innkjøpssjef hos Norges (og Skandinavias) største mølle - gamle og ærverdige Bjølsen Valsemølle på Sandaker midt i Oslo. Og kjøpte hvete fra områdene rundt Mjøsa, fra Skarnes og mange andre steder i Norge.

På den tiden kunne vi ha opptil 80-90 prosent norsk mathvete i reseptene. Og det fungerte som ei kule.

Les også: Den helvetes landbrukspolitikken

I dag finnes til og med matkorn-dyrkere i Trøndelag som kan lage mathvete og mathavre av beste kvalitet. Som en venn jeg har der oppe. Vi kan kalle ham Ola. Fiskvik. Som forøvrig ønsker å være anonym.

Rom for mer mel i posen

Men de siste årene har andelen norsk hvete gått ned i norske melblandinger - mest fordi det ikke er lønnsomt å dyrke korn generelt og mathvete spesielt, men også fordi det ikke lønner seg å dyrke de rette sortene. I tillegg til at været spiller oss et puss i ny og ned. Så klart. Men fortsatt brukes det 60-65 prosent norsk mathvete. Men det er plass til mer!

Her kan du lese flere innlegg av Anders Nordstad.

Og dersom det hadde vært politisk vilje til å betale en litt mer fornuftig pris for de riktige kvalitetene, ville det ikke være vanskelig å være selvforsynt med hvete til mat. Mølla i Oslo lager fortsatt nok hvetemel om dagen til å bake 600.000 brød. Hver dag. Møllene i Skien, Buvika og i Vaksdal står også klare til å ta i mot mer norsk korn. Etterspørselen etter mathavre stiger også. Hver dag.

Og hvis vi i tillegg kunne unngått å kaste 20 prosent av brødene som bakes, kunne målet være nådd i løpet av et år eller tre. Garantert.

Godt for både dyr og mennesker

Og dersom været skulle være i mot oss - som det hender at det er - kan grisen og kyllingen få den hveten som ikke har god nok bakekvalitet. Istedenfor å spise det brødet vi ikke trenger. De er ikke så nøye på det. Grisen og kyllingen, altså. Vi trenger ikke å bake brødet først.

Men det krever litt politisk vilje å få det til. Ikke mye. Bare litt. Ørlite grann.

Les også: Det er noen som tjener på det norske importvernet

Men det er kanskje for mye forlangt? Selv om det ville være en veldig enkel og veldig billig måte å øke selvforsyningsgraden vår kraftig på.

Butikkbrødet hadde ikke blitt dyrere

Og brødet i butikk hadde ikke blitt noe dyrere. Dette vet vi. Bonden hadde bare fått litt mer av kaken. Eller av brødet om du vil. Sånn at han/hun kunne fortsette å produsere mathvete langs Mjøsa. Eller på Skarnes. Og i Trøndelag.

Og, ja - det ville fortsatt være konkurranse mellom brød og bakevarer produsert i Norge og halvfabrikata importert fra EU. Men dagsferske bakevarer er nå en gang best samme dag. Og vi kjøper ikke halvfabrikata fordi de er billigere - bare så det er sagt.

Det hadde vært noe, det! Og dette er ikke vanskelig en gang. Det er lett. Hvis man vil.

Les også: Mat og varme

Historien viser ...

Og historien om norsk matkorn viser at forskning, utvikling og kompetanseheving har stor økonomisk verdi og langvarig effekt. I motsetning til å importere matkorn fordi det er noen øre billigere.

Og jordbruk er nå engang langvarig. Hvis vi ønsker at det skal være bærekraftig. Vi gikk fra null til nesten hundre på 35 år - og det blir for dumt å snu nå!

Kommentarer til denne saken