– Vi kan frikjenne bøndene for prisstigningen på smør, men ikke Tine. Dette må Tine og matbutikkene forklare. For Tine er det sånn at de nærmest har monopol på smør. De er en monopolist, sier Ivar Gaasland, samfunnsøkonom og førsteamanuens ved BI, til Nettavisen.
I slutten av januar til starten av februar økte prisen på Tine Meierismør med nesten 18 prosent.
Da Extra fanget opp at Kiwi og Rema 1000 ikke kom til å legge seg på samme pris, priset de smøret likt som konkurrentene.
Nettavisen har tidligere dokumentert at enkeltvarer har blitt opp til 70 prosent dyrere.
Prisøkningen på smør var en del av den varslede økningen i februar. Leverandørene har avtale med dagligvarekjedene at de kan øke prisene 1. februar og 1. juli hvert år.
Les også: Opptil 70 prosent prisøkning i matbutikken: Dagligvare-ekspert advarer
Norsk melk er ikke rammet av økte råvarepriser
Norsk melk produseres i Norge, og er ikke rammet av de økonomiske svingningene i verdens råvare- eller fraktmarked.
Sindre Ånonsen, kommunikasjonssjef i Tine, bekrefter overfor Nettavisen at det har blitt dyrere for dagligvarebutikkene å kjøpe smør.
– Det har vært en moderat prisøkning fra oss på smør, men det er butikkjedene som setter prisen.
Tine vil ikke svare på spørsmål om hvor stort påslaget ut til dagligvarekjedene er.
Gaasland sier at den økte prisen på smør ikke kan forklares med at det har blitt dyrere for Tine å kjøpe melk fra norske bønder.
– Tine kan sette opp prisen på smør uten at bonden får mer betalt, uttaler Gaasland til Nettavisen.
Prisen på norsk melk reguleres i det årlige jordbruksoppgjøret i mai. Dermed er prisen den samme nå som den var i mai i fjor.
Les også: Denne datoen bør dagligvarekundene grue seg til: - Betydelig høyere enn normalen
Prisøkningen på smør kan ikke forklares
Samfunnsøkonomen sier at det er viktig at norske forbrukere opplyses om at prisøkningen på smør skyldes at Tine og dagligvarebransjen tar seg ekstra betalt.
– Når en kjede justerer prisen opp, følger de andre etter. De beveger seg i takt. Det gis på en måte et signal om at de andre også skal sette opp prisen, sier Gaasland og understreker:
– Hvis det skulle være logikk i at Tine setter opp prisen på smør, burde de sette opp prisen på de andre meierivarene også.
Gaasland mener den norske dagligvarebransjen tidvis balanserer på en knivsegg.
– Det er ikke lov å snakke sammen om priser, men det kan tenkes mange underforståtte signaler, som der er vanskelig å bevise, konkluderer Gaasland.
Les også: Test av matpriser: Extra knuses fullstendig av Kiwi og Rema 1000
Konkurransetilsynet er bekymret
Sigurd Birkeland, Prosjekt Dagligvare i Konkurransetilsynet, følger Gaaslands bekymring langt på vei. Han sier at tilsynet har vært bekymret for prisene i norsk dagligvarebransje i årevis.
– Konkurransetilsynet er bekymret for at dagligvarebransje øker prisene i takt, og at de løfter prisene samtidig.
Birkeland viser blant annet til behandlingen av den pågående etterforskningssaken, som blant annet dreier seg om dette, hvor Konkurransetilsynet for vel et år siden varslet gebyrer på til sammen 21 mrd. kroner. Han understreker at saken fortsatt ikke er ferdigbehandlet.
– Prisendringene i februar og juli viser ofte at dagligvarebransjen setter opp prisene mer enn det leverandørene kjenner seg igjen i. Konkurransen i bransjen er svakere enn det vi i Konkurransetilsynet skulle ønske, uttaler Birkeland.
Han sier det er mye oppmerksomhet rundt dette i media, og at noen aktører i markedet kommuniserer og gir en del signaler om priser rundt datoene 1. februar og 1. juli.
–Her er det viktig at aktørene holder tunga rett i munnen og holder seg innenfor konkurranseloven, sier Birkeland.
– Misforstått tilnærming
– Det blir en litt misforstått tilnærming til dette fra Gaasland. Vi ønsker ikke å «frikjennes», som han kaller det. Tine er bøndenes eget selskap, eid i samvirke og styres av bøndene og eierdemokratiet, sier Ole Martin Buene, kommunikasjonsdirektør i Tine, til Nettavisen.
Han forteller at oppgaven til Tine er å være bondens verktøy for å få omsetning for melka ut i markedet.
– Vi går inn i forhandlinger med kjedene for å dekke økte kostnader og skape verdi for eierne våre. Prisjusteringene våre inn i forhandlingene er riktignok mer moderat enn det vi har sett eksempler på ut til forbruker, mener Buene.
Råvareprisen for melk er regulert gjennom jordbruksavtalen. Tine sier de er opptatt av å ha en målpris som gjør at de har konkurransekraft på alle produktene sine, både med og uten sterkt tollvern.
– Derfor blir resultatet til Tine som industriaktør så viktig for bonden. Fordi lykkes vi i markedet og klarer å levere gode økonomiske resultater, danner dette grunnlaget for etterbetaling til eierne, sier han, og tilføyer:
– I den økonomiske situasjonen mange av dem står i nå, blir dette ekstra viktig. Vi legger frem resultatene og etterbetalingen for 2021 førstkommende onsdag.