Se video øverst: Thon: - Hadde aldri tenkt jeg skulle få problemer med noe sånt
– Vi ser at mange rike har mistet seg selv. De tenker bare på disse materielle tingene, men de glemmer det essensielle, som er å skape en virksomhet. Det er det som er morsomt, sier Olav Thon (97).
Nettavisen møter Thon hjemme på terrassen hvor hotellkongen har hatt hjemmekontor det siste året. Thon stiller i joggedress, med et bredt smil i munnvikene, en 15 år gammel klapp-telefon på innerlomma og en plastklokke på håndleddet.
– Jeg fikk en gull-Rolex som gave en gang, men den var altfor tung på håndleddet. Jeg vet ikke hvor den er nå, men denne..., sier Thon, og peker på urskiven:
– Denne går som en klokke.
– Det er spesielt med Olav, skyter Sissel Berdal Haga Thon, Olavs kone, inn.
– Olav er seg selv hele tiden. Han fryder seg over det de enkle ting.
Se hele intervjuet:
Takker foreldrene
– Hvordan har du klart å holde føttene tilsynelatende så godt plantet på jorda?
– Det skyldes nok mine foreldre, han var bonde og gjorde mange gode ting, og mor kunne stå opp klokka fire om morgenen og melke kyr. Alle måtte arbeide. Jeg følte ikke at det var noe straff å arbeide, sier Thon som tidlig lærte å bli forsiktig med penger.
Da Olav ble sendt hjemmefra for å gå på ungdomsskole som 14-åring, fikk han 60 kroner å leve på det neste halve året. Han kom tilbake til Thon-gården seks måneder senere med 30.
– Jeg bruker ikke penger på luksus, slår han fast.
Thon fyller 98 år 29. juni, og selv om han har nådd en høy alder, har han vært velsignet fri for sykdom og plager. Men de siste årene har én sykdom meldt seg.
– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få problemer med noe som artrose i knærne, men det er det jeg har fått, sier Thon.
Se nytt intervju med ekteparet:
Artrose er slitasjegikt i knærne, og kan være veldig smertefullt. Det finnes heller ingen kur for problemene. Det har gjort at Thon – som i sitt lange liv har tilbakelagt distanser til fots tilsvarende mange ganger jordens omkrets – sliter med å gå.
Inntil for få år siden pleide han og Sissel å gå på ski ut fra hytta på Finse frem til langt ut på sommeren. Slike skiturer er ikke mulig lenger.
– Men dessverre med denne artrosen, så blir det turer i nærområdet først og fremst, sier Thon.
Les også: Olav Thon om forloveden Sissel Berdal Haga: - Det er ganske enestående
Sykdommen har i tillegg stukket kjepper i hjulene for Thons opprinnelige plan for feiring av 100-årsdagen i 2023.
– Planen var at jeg skulle sykle Trondheim-Oslo på 100-årdagen. Så skulle jeg gå ned fra sykkelen foran Stortorvets Gjæstgiveri og spise bursdagsmiddag der, sier Thon med et lurt smil.
– Nå er nok denne 100-årsturen nokså i det blå, men jeg har ikke gitt opp håpet på at man finner løsninger.
Ser problemer
Thon har nemlig for alvor fått opp øynene for de enorme problemene som muskel- og skjelettlidelser påfører samfunnet.
– Det som går på muskler og ledd er ikke noe folk dør av, så det får heller ikke den samme oppmerksomheten som andre store sykdommer, men det er plagsomt nok. 80 prosent av alle sykemeldinger skyldes muskler- og skjelett-plager og koster Norge, og andre land, milliarder i året, sier Thon.
– Jeg synes det er merkelig at man kan med finne vaksiner og slike ting for å arbeide seg ut av en epidemi, som vi har opplevd det siste året, men slike satsinger har vi ikke sett på muskler og skjelett, sier Thon som i 2019 dedikerte en milliard til forskning på nettopp slike lidelser.
Les også: Her er bildene fra Olav Thons (96) utdrikningslag
– Jeg håper at innen min 100-årsdag, så har vi funnet løsningen på disse problemene, så jeg kan ta den sykkelturen likevel.
Men utover artrosen har Thon aldri hatt problemer med helsen. Han leser uten briller, han hører uten høreapparat og er klar i toppen.
– Jeg har mye å være takknemlig for, slår han fast.
– Er det gode gener?
– Ja, kanskje, men jeg lever jo sunt, selv om jeg aldri har vært en fanatiker på det området. Da jeg vokste vokste opp, gikk det mye i melkeprodukter og ellers bygg-grøt. Det var det eneste som vokste 800 meter over havet hvor Thon-gården ligger. Ellers var min far en fanatisk motstander av alkohol og tobakk, og det har påvirket meg. Så jeg har vel i etterhånd sett at jeg levde et nokså sunt liv.
Første jobb
Det var også faren Sevat som kommanderte Olav, hans yngste sønn, ut for å gjete allerede som seksåring, en erfaring Thon mener ble helt avgjørende for han senere i livet.
– På den tiden var det ikke gjerder rundt dyrket mark, det hadde ikke bøndene råd til, så vi måtte passe på at ikke kuer og sauer gikk ut på åkeren. Så der sto jeg seks-sju år gammel og måtte klare mange spesielle situasjoner.
– Hvordan preget det deg?
– Jeg måtte akseptere at jeg var alene og det var kanskje det viktigste som har preget meg senere i livet. Jeg har aldri vært redd for å stå alene og og resonnere meg frem til egne måter å lede på, sier Thon.
Han tror også tiden i Hallingdal la grunnlaget for interessen for eiendom. Den unge Thon hadde dårlig med lesestoff i barndommen, så han fant adspredelse i å lese gamle bygdehistorier.
Der så han raskt at gårdene oppe i Hallingdal var blitt solgt for ganske så få spesidaler og kroner i tidligere århundre. Det var tydelig at eiendomsprisene har steget jevnt og trutt helt fra 1700-tallet.
– Jeg tenkte at det er merkelig at det stopper akkurat da jeg ble født, sier mannen som senere ble Norges ubestridte eiendomskonge.
Tøft år
2020 ble et spesielt år for alle, men kanskje ekstra spesielt for Thon, som eier hotell og store kjøpesentre på svenskegrensen, der omsetningen gikk fullstendig i bakken.
Der gikk det fra ti milliarder til noen ganske få kroner og av hotellene så er det cirka ti som har vært stengt. Hotel Bristol, Thons egen favoritt, har ved siden av bortfallet av besøkende blitt rammet ved store begrensninger blant annet i alkoholserveringen.
Les også: Jubelen i taket hos Olav Thon: – Det var på tide
Samtidig har jo Olav Thon Gruppen klart seg bra, og sluppet unna store redningspakker fra staten.
Les også: Olav Thon: - Vi klarer oss fint uten så mye statsstøtte
– Vi ser jo at mange virksomheter går, blant annet har byggfaget hatt tidenes beste år. Det samme gjelder matvarer, sier Thon, som forteller at han har vært en ivrig kunde på matbutikken under koronapandemien selv også.
Les også: Skrekk-tall for Stordalen og Thon: - Det er fullstendig katastrofe
- Jeg har aldri spist så mye Stabburets makrell som det siste året. Med all mulig respekt for Sissels kokkekunst, så er det enkelt å gripe til Stabburet, sier Thon.
– Hvor godt synes du regjeringen og byrådet i Oslo har håndtert pandemien?
– Det er farlig for en alminnelig mann å gå inn med kritikk der, men jeg tenker at kanskje noen av de tiltakene som er gjort har vært vanskelig å forstå, som at serveringssteder absolutt måtte stenges, slik at ungdommen blir jaget ut i parker, uteterreng og slikt. Jeg tror det ikke hadde vært så mye verre, kanskje tvert i mot bedre, om tradisjonelle serveringsteder hadde operert under tilsyn, sier Thon.
Les også: Oslo har vært tørrlagt i 168 dager - nå stilles det to krav: – Har lidd nok
Han sier han har forsøkt å finne ut om det har vært smittekilder på tradisjonelle spisesteder som Bristol, uten å lykkes.
– Jeg tror i hvert fall ikke at en middag på Bristol med en vin til maten ville ført til noe mer smitte, sier han.
Les også: Olav Thon ut mot Oslo-byrådet: - Jeg kan ikke forstå det
Alltid tjent penger
– Hvis du ser bort fra koronapandemien, hva er den tøffeste utfordringen du har opplevd i arbeidslivet?
– Jeg synes egentlig det stort sett har gått greit. Det vil jeg si. Jeg er den nålevende nordmann som har betalt mest skatt i Norge, helt fra jeg startet min karriere med Volvat pels i 1941. Jeg husker senere at jeg fikk en flott serveringsbolle av Den norske kredittbank i forbindelse med et lån. Det skyldes at jeg var den eneste som har drevet med eiendom i Norge som aldri har hatt røde tall, sier Thon.
Kritikk
Den siste tiden har Arkitekturopprøret fått mye oppmerksomhet. Det er et opprør mot moderne, norsk arkitektur, som oppfattes som mye mindre pent enn tidligere tiders byggestiler. Selv om Thon også har vært rammet av kritikken, viser han forståelse for argumentene til opprørerne.
«Arkitekturopprøret Norge»: – Hvordan kunne vi la dette skje?
– Tidligere har jo blant annet Prins Charles kritisert moderne, engelsk arkitektur. Det er en kritikk jeg absolutt kan slutte meg til. Jeg synes mye av det nye som bygges er kjedelig, sier han.
– Men du er jo blitt kritisert for å ikke bygge så pent selv også?
– Joda, jeg har fått veldig mye kritikk, jeg og noen av byggene mine. Som Hotel Opera, er blitt stemplet nærmest som rivekandidat, selv om det viser at seg at akkurat det bygget kanskje er blant de bedre bygg i Bjørvika. Men jeg har også fått Oslo kommunes arkitektpris to ganger, sier han.
Han påpeker også at han har fått pris for bevaring av Stortorvets Gjæstgiveri, en restaurant fra 1700-tallet som har en av Oslos beste adresser. Et hotell eller kjøpesenter der ville åpenbart vært mer lønnsomt.
– Hvis man bare tenkte økonomi, så er det mye man kunne gjort der i stedet for å bevare det gamle, men jeg synes det viktig å holde på det gamle, sier Thon.
Vil ikke gi seg
– Du har vært daglig leder i 80 år. Nå er du 98. Har du tenkt på å si fra deg topplederjobben?
– Jeg kan ikke si jeg har noen øyeblikkelige tanker om å legge opp. Syn, hørsel og alt det andre er på plass i hodet og jeg kan fortsatt ta de fleste i hoderegning, så det blir så lenge jeg holder stilen der, sier Thon.
– Men nå har jeg jo hatt Sissel ved min side i to år og skulle gjerne hatt anledning til å reise litt mer, medgir Thon, som påpeker at bryllupsreisen til paret ble på et kjøpesenter i Töcksfors. Neste gang håper han å ta kona med lengre av gårde.
– Kanskje vi skulle tatt en reise til Nordland i alle fall?