I løpet av noen få dager er markedsverdien av den russiske digitalbanken Tinkoff redusert med 90 prosent. Det har kostet dyrt for selskapets gründer Oleg Tinkov, som tilhører den enge kretsen av styrtrike russiske oligarker med nære bånd til president Putin.

På en snau måned er hans personlige formue redusert med om lag 45 milliarder kroner, etter at Tinkoff-aksjene har stupt på London-børsen. Tirsdag mistet han sin status som dollarmilliardær, skriver næringslivsnettstedet Forbes.com.

Ifølge Forbes er det nå minst ti oligarker som ikke lenger tilhører dollarmilliardær-klubben - dette har skjedd som følge av at russiske aksjer har stupt i takt med rubel-fallet, omfattende finansielle sanksjoner og økt isolasjon. En som slår følge ut av klubben er Arkady Volozh, konsernsjef og gründer av Yandex, et russisk søkemotorselskap .

- Det er et ekstremt utslag hvis Tinkov har mistet 90 prosent - han har jo også uttrykt håp til forhandlingssporet, sier Jardar Østbø, Russland-ekspert og professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høgskole.

Les også: Russlands største bank kollapser fullstendig på børsen

Oleg Deripaska og Mikhail Fridman er to andre oligarker som har gått ut og vært skeptiske, påpeker Østbø:

- Det er en begynnelse på en kritikk på det kan være vanskelig å presse ned, sier Østbø, som tror den politiske effekten likevel er begrenset på kort sikt.

Les også: Økonomisk kollaps i Russland: - Totalt kaos og ekstremt skremmende

Langer ut mot krigen

Forbes anslår nå Tinkovs nettoformue til om lag 800 millioner dollar. Mye av formuen er bundet opp i Tinkoff-aksjer - markedsverdien av selskapet har falt som en stein - fra 23 milliarder dollar i november til 1 milliard dollar tirsdag denne uka.

Tinkov har tidligere skrytt åpenlyst av sitt angivelig nære forhold til president Putin. I et intervju med Financial Times i 2015 uttalte han:

- Dessverre skjønner ikke folk i Vesten at Putin bare gjenspeiler det russiske mennesket. De tror av en eller annen grunn at det finnes et slags russisk samfunn som ønsker noe annet, at Putin står i veien for dette, og at hvis han blir borte, vil ting endre seg. Men det stemmer ikke.

De senere senere årene har Tinkov vært kreftsyk, og i likhet med flere andre oligarker har han nå tatt til motmæle mot krigen, tross sine Putin-bånd:

- Det dør uskyldige mennesker i Ukrania nå, hver dag. Det er helt uvirkelig og uakseptabelt! sier Tinkov nå, til den russiske utgaven av Forbes.

En rekke andre oligarker har de siste dagene også kritisert krigen - en handling som i seg selv kan føre til arrestasjoner for vanlige russere:

- Du kan bli straffet bare for å omtale dette som en krig, sier Jardar Østbø, Russland-ekspert og professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høgskole.

Men flere av oligarkene har altså tatt bladet fra munnen. Russlands største private bank, Alfa Bank, er grunnlagt av en ukrainer, Mikhail Fridman. Han uttalte seg allerede før invasjonen var i gang:

- Denne krisen vil koste liv og skade to nasjoner som har vært brødre i hundrevis av år, skrev han i en epost til ansatte i sitt private investeringsfirma, som senere ble offentliggjort.

Fridman, med ukrainske foreldre som bor i storbyen Lviv, langt vest i Ukraina, er nå rammet av EU-sanksjoner som blant annet innebærer frysing av midler og reiseforbud. Fridman er for øvrig storeier i oljeselskapet Wintershall Dea, en betydelig aktør på norsk sokkel.

Oleg Deripaska, en annen kjent oligark, er svigersønn av tidligere president Boris Yeltsin. I det sosiale mediet Telegram skrev han søndag: "Fred er svært viktig! Forhandlinger må i gang så fort som mulig" - på mandag tok han til orde for omfattende økonomiske reformer og en slutt på statskapitalismen.

Russlands aller rikeste person, Alexei Mordashov, har omtalt krigen som en "tragedie mellom to broderfolk". Han tok til orde for en umiddelbar slutt på "blodbadet", og la til at han syntes det var ugreit å bli rammet av sanksjoner av årsaker han ikke hadde noen befatning med.

- Han lar seg ikke rikke

Denne uka ble innledet med knallharde sanksjoner mot russiske banker og finansielle midler, ved at russiske banker for en stor del ble utestengt fra det internasjonale betalingssystemet Swift. I tillegg ble sentralbankens midler i utenlandske banker, anslagsvis 630 milliarder dollar, gjort utilgjengelig for russerne.

Markedet svarte med å senke verdien av rubelen med 30 prosent, mens Moskva-børsen holdt stengt både mandag og tirsdag.

Etter dette har en stadig økende rekke av utenlandske selskaper trukket virksomhet og investeringer ut av landet eller blokkert tjenester for det russiske markedet. Som Nettavisen omtalte tirsdag merkes sanksjonene allerede ved at folk tømmer minibankene og bruker opp sine rubler før de raser videre i verdi.

Jardar Østbø tror imidlertid de knallharde økonomiske sanksjonene i første omgang har liten effekt på selve krigføringen:

- Når det gjelder Putin og hans hoff tror jeg ikke han lar seg presse til å endre kurs i Ukraina på grunn av sanksjonene. Det er en annen logikk som er i spill - han er ikke en som gir seg. De økonomiske effektene er merkbare, men krigsmaskineriet vil ha prioritet, så lenge han har penger til å holde på en stund.

Les også: Sjeføkonom om Oljefondets tap i Russland: Tjent inn på tre uker

- Mer isolasjon og misnøye

Derimot bidrar sanksjonene til økt misnøye og isolasjon, tror Østbø:

- Det kommer stadig meldinger om private selskaper og aktører som ikke ønsker å selge varer eller tjenester til Russland, eller som ikke gir nye kontrakter. Det bidrar til å isolere russerne og er upopulært hos forretningsfolkene. Motstanden vil være økende etter hvert som dette drar ut - det gjelder nok også innad i regjeringsapparatet, men uten at kritikken påvirker Putin og hans innerste krets, sier Østbø.

Den organiserte politiske opposisjonen har ekstremt vanskelige vilkår, ved at kritikk gjøres ulovlig og folk og organisasjoner svartelistes som utenlandske agenter, uønskede eller til og med ekstremister, påpeker professoren. Imidlertid blir det vanskeligere, for myndighetene å opprettholde narrativet om en begrenset spesialoperasjon etter hvert som krigen drar ut og soldater kommer hjem fra nabolandet i kister.

- Dette er jo et broderfolk mange har nære bånd til. Mange har slektninger og kjente i Ukraina, sier Østbø.